Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Maseru
Befolkning: Sotho 99,7 %, europeere, asiater og andre 0,3 %
Språk: Sesotho (offisielt) (sør-sotho), engelsk (offisielt), zulu, xhosa
Religion: Protestanter 47,8 % (pinsebevegelsen 23,1 %, Lesotho evangelisk 17,3 %, anglikansk 7,4 %), katolikker 39,3 %, andre kristne 9,1 %, andre/ingen 3,7 % (2014)
Innbyggertall: 2 330 318 (2023)
Styreform: Konstitusjonelt monarki
Areal: 30 360 km2
Myntenhet: Lesothisk loti
BNI pr innbygger: 2 695 PPP$
Nasjonaldag: 4. oktober

Geografi

Lesotho er et lite fjelland omsluttet av Sør-Afrika på alle kanter. Hele landet ligger over 1000 m.o.h., med det høyeste punktet på fjellet Thabana Ntleneyana som er 3482 m.o.h. Elven Oranje har skåret dype dalfører med fruktbar jord i vest. Klimaet er typisk innlandsklima med kalde vintre med nedbør og varme somre med tørke. I vintermånedene (juni, juli og august på den sørlige halvkule) ligger det snø i fjellene.

Mangel på dyrkbar jord og overbeite har ført til alvorlige jorderosjonsskader. Både plante- og dyrelivet har blitt utarmet. Skog finnes ikke lenger, men rasktvoksende tresorter som eukalyptus har blitt plantet for å motvirke jordødeleggelsen. Utbygging av vannkraftverk truer også store naturområder i landet.

Historie

Det har levd mennesker i Lesotho i over 50 000 år. De første innbyggerne var jegere og sankere fra san-folket. Fra 500 f.v.t. begynte flere bantutalende-folkeslag å bosette seg i området. Man vet svært lite om landets tidlige historie.

På 1800-tallet var det store konflikter og kriger i området, både blant de lokale folkene og med europeere (boere) som utvandret fra deres kolonier langs kysten. I et forsøk på å unngå konflikter i området, dannet sothohøvdingen Moshoeshoe I et kongedømme i 1830. For å beskytte seg mot boerne søkte kongedømmet støtte hos den britiske kolonimakten. Kongedømmet ble et britisk protektorat, og senere også en koloni. Kolonien hadde mye selvstyre, og ble kalt Basutoland.

I 1966 ble landet selvstendig, og tok navnet Lesotho. Årene etter frigjøringen var preget av politisk uro. En rekke kupp fant sted, og kongen ble tvunget i eksil flere ganger. Under apartheidstyret i Sør-Afrika ble landet brukt som et tilfluktssted, og den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen (AFC) etablerte seg i hovedstaden. På slutten av 1990-tallet startet en prosess for å innføre demokratisk styresett. Den politiske uroen har imidlertid vedvart, og siden 2012 har nye opptøyer, og flere politiske attentater funnet sted.

Samfunn og politikk

Lesotho er et konstitusjonelt monarki, der kongen som statsoverhode har en symbolsk rolle. Den utøvende makten ligger hos en regjering styrt av en statsminister. På bakgrunn av parlamentarisme velges regjeringen etter hvem som klarer å få flertall i nasjonalforsamlingen. Det blir holdt valg hvert femte år. De demokratiske spillereglene blir i hovedsak fulgt, men det er antagelser om utbredt valgfusk knyttet til de allmenne valgene.

Partipolitikken i Lesotho er mer preget av sterke personligheter enn av ideologi. Blant annet har lokale høvdinger stor innflytelse. Fattigdomsbekjempelse, utbygging av velferdsstaten og infrastruktur er de viktigste politiske sakene.

Kvinners posisjon i samfunnet er lav. Til tross for at diskriminering mot kvinner er forbudt ved lov, tjener kvinner i arbeidsmarkedet i gjennomsnitt en tredjedel av menn.

Lesotho er et av landene i verden som er hardest rammet av hiv/aids-epidemien. Rundt en fjerdedel av den voksne befolkningen er hiv-smittet. Dette fører til at mange barn blir født med hiv-smitte, og at mange blir foreldreløse i ung alder.

Økonomi og handel

Lesotho har få naturressurser og bare ti prosent av jorda er dyrkbar. Til tross for dette livnærer rundt halvparten av innbyggerne seg av jordbruk. Siden årtusenskiftet har også diamantgruver og tekstilindustri blitt en viktig del av landets økonomi.

Økonomisk er landet svært avhengig av det store nabolandet som omslutter dem, og valutaen er knyttet til den sørafrikanske randen. Mange basutoer jobber i Sør-Afrika, og ettersom det har blitt vanskeligere å få jobb i nabolandets gruvenæring har arbeidsløsheten i Lesotho økt.

Vannkraft er den eneste store industrien. Næringen har likevel bare gavnet noen få av landets innbyggere, mens størstedelen av befolkningen fortsatt lever i stor fattigdom.

Turisme har også vært en viktig næring for landet, men den senere tids politiske urolighet har satt denne næringen i fare. Turisme er spesielt knyttet til turgåing i fjellene. Omtrent en av fem lever i absolutt fattigdom.