[[suggestion]]
Liechtenstein

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Vaduz

Etniske grupper

Liechtensteinere 66,2%, sveitsere 9,6%, østerrikere 5,8%, italienere 4,2%, tyskere 3,1%, andre 11,2% (2016)

Språk

Tysk 91,5% (offisielt) (alemannisk dialekt er mest vanlig), italiensk 1,5%, tyrkisk 1,3%, portugisisk 1,1%, andre 4,6% (2015)

Religion

Katolikker 73,4% (offisielt), protestanter 8,2%, muslimer 5,9%, kristen ortodoks 1,3%, andre/ingen 11,4 % (2015)

Innbyggertall

38 155 (2018)

Styreform

Fyrstedømme

Areal

160 km2

Myntenhet

Sveitserfranc

Nasjonaldag

15. august

Andre landsider

Geografi

Liechtenstein ligger inneklemt mellom Østerrike og Sveits, og er et av Europas minste land. Landet er ca. 25 km langt og 10 km bredt. Det består av en flat slette på østsiden av Rhinens øvre løp, og den vestlige delen av de rätiske alper. Den 6 km brede sletta ligger ca. 450 moh. Den var tidligere sumpland, men ble drenert og lagt ut til dyrkbar mark på 1800-tallet. Fjellene, som består av kalkstein, når en høyde på 2599 moh.

Historie

I antikken var området som i dag er Liechtenstein en del av den romerske provinsen Rhaetia. Under folkevandringstiden på 400-tallet e.Kr. bosatte germanske alemannere seg i området, som etter hvert ble en del av det tysk-romerske riket. Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet i 1719. Da kjøpte den østerrikske fyrstefamilien Liechtenstein to grevskap, og slo dem sammen. Landet ble helt selvstendig i 1866. Fram til slutten av første verdenskrig var landet nært knyttet til Østerrike. Senere ble Sveits nærmeste samarbeidspartner. Liechtenstein var nøytrale under andre verdenskrig. I etterkrigstiden utviklet landet seg fra å være en jordbruksnasjon til et rikt industriland, og et viktig finanssentrum.

Tidlig på 2000-tallet oppstod en politisk konflikt mellom fyrst Hans-Adam (landets statsoverhode) og regjeringen. Konflikten gikk ut på hvilken makt fyrsten skulle inneha. Etter en folkeavstemning ble fyrstens politiske makt styrket i 2003, noe som fikk stor internasjonal kritikk. 

Samfunn og politikk

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki og et fyrstedømme. Makten har gått i arv fra far til sønn i flere hundre år. Parlamentet vedtar lover, og landet har innslag av direkte demokrati. Innbyggerne kan legge fram lovforslag og be om folkeavstemning om saker parlamentet har vedtatt. Samtidig er landet det eneste monarkiet i Europa der mesteparten av makten ligger hos regenten. Fyrsten bestemmer hvem som skal sitte i regjeringen, han utpeker dommere og han kan legge ned veto mot lovforslag. Senest i 2012 var det en egen folkeavstemning for at fyrsten beholder sin vetorett mot folkeavstemninger. Mange mener at fyrsten garanterer stabilitet i landet.

Liechtenstein er et relativt konservativt land. Kvinner fikk først stemmerett i 1984, og abort er fremdeles kriminalisert. Dersom en abort finner sted kan både kvinnen og legen idømmes fengselsstraff. Likekjønnet ekteskap er ikke tillatt, siden 2011 kan imidlertid par av samme kjønn registrere partnerskap.

Økonomi og handel

Liechtenstein er et av de rikeste landene i verden. I løpet av etterkrigstiden har landet gått fra å være en jordbruksnasjon til et høyindustrialisert samfunn. Økonomien er nært knyttet til Sveits. De to landene har lenge hatt en tollunion. Statens inntekter er høyere enn utgiftene, og arbeidsledigheten er lav. Gunstige skatteregler er en av årsakene til landets økonomiske vekst.

Utenlandske firmaer, som av skattemessige grunner er registrert i Liechtenstein, utgjør en viktig inntektskilde. Landets banker er kjente for diskresjon og hemmelighold. Dette har ført til at kriminelle driver hvitvasking av penger via bankkontoer i landet. Andre vestlige land har krevd at Liechtenstein strammer inn kontrollen med bankene, og opphever det strenge hemmeligholdet.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Liechtenstein på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet