[[suggestion]]
Litauen

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Vilnius

Etniske grupper

Litauere 84,1%, polakker 6,6%, russere 5,8%, hviterussere 1,2%, andre/uspesifisert 2,3% (2011)

Språk

Litauisk (offisielt) 82%, russisk 8%, polsk 5,6%, andre/uspesifisert 4,4% (2011)

Religion

Romersk-katolske 77,2%, russiskortodokse 4.1%, andre 2,4 %, ingen 6,1%, uspesifisert 10,1% (2011)

Innbyggertall

2 876 475 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

65 300 km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

29 862 PPP$

Nasjonaldag

16. februar

Andre landsider

Geografi

Litauen består av lavland og sletteland gjennomskåret av brede elvedaler. Mesteparten av landet ligger under 100 moh. Landets høyeste punkt er Aukštasis kalnas på 295 moh. Kysten i vest er en eneste lang sandstrand, mens den sørlige delen av landet består av høydedrag og mange innsjøer. Litauen har et moderat innlandsklima. Langs kysten kommer det mye nedbør og temperaturen varierer mindre enn i de østlige delene av landet. Innlandet har kalde vintre og varme somre.

De største miljøutfordringene i Litauen er forurensning av jorden og grunnvannet. Særlig petroleumsprodukter og lekkasjer av kjemikalier rundt landets militærbaser er årsaker til miljøutfordringene.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Litauen ville vi trenge 3.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Mennesker bosatt i Litauen hadde handelsforbindelser med middelhavsområdet allerede i romersk tid, og med Skandinavia i vikingtiden. Litauen ble en samlet stat på 1200-tallet. På 1300-tallet var landet en europeisk stormakt som strakte seg helt fra Østersjøen til Svartehavet. Litauen var et av de siste landene i Europa til å bli kristne, dette skjedde etter de gikk inn i en union med Polen i 1386.

På 1700-tallet falt mesteparten av stor-Litauen under russisk kontroll. En liten del av landet mot Østersjøen falt under Prøyssisk (tysk) kontroll. Frem til første verdenskrig vokste det frem en nasjonalistisk bevegelse blant den etnisk litauiske befolkningen, og etter krigens slutt i 1919 ble republikken Litauen opprettet rundt Østersjøens bredder. Etter andre verdenskrig ble landet okkupert av Sovjetunionen. Motstanden mot det sovjetiske styret var stort, og flere hundre tusen litauere ble fengslet, torturert og deportert til andre deler av Sovjetunionen. Litauen oppnådde selvstendighet i 1991. Siden selvstendigheten har Litauen vært preget av flere politiske konflikter og skandaler. Landet har imidlertid stått samlet om å styrke sitt samarbeid med USA og Vest-Europa, og å kritisere Russland og russisk militærmakt i regionen.

Samfunn og politikk

Litauen er en republikk der makten er delt mellom en president og en regjering. Presidenten velges i direktevalg for fem år av gangen. Regjeringen må bli godkjent av nasjonalforsamlingen som blir valgt for 4 år av gangen. Presidenten har mye makt over landets utenrikspolitikk, mens regjeringen har mer makt over innenriksspørsmål. Litauens politikk er preget av mye ustabilitet, korrupsjon og konflikter. Mellom hvert valg blir det dannet mange nye partier.

De har vært medlem av NATO og EU siden 2004, og har deltatt i Schengen-samarbeidet siden 2007.

Litauen har en aldrende befolkning, samtidig som utvandring av unge er en stor utfordring. Det statlige helsevesenet er derfor under stort press, da landet tjener mindre penger på skatter samtidig som befolkningen som trenger omsorg øker. Kvinnediskriminering er forbudt ved lov, men forekommer regelmessig både i hjemmet og på arbeidsplasser. Undervisning om bi- og homoseksualitet har vært forbudt siden 2017.

Økonomi og handel

Litauen er et av landene i EU med størst økonomisk ulikhet mellom fattige og rike. Over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Etter den globale finanskrisen i 2008 ble landets økonomi hardt rammet. Arbeidsledigheten økte kraftig, og en stor del av befolkningen mistet sparepengene og pensjonen sin. Landet har mangel på kvalifisert arbeidskraft på grunn av den store utvandringen til andre EU-land. Siden 1990 har over 10 prosent av befolkningen reist fra landet.

Den viktigste næringen i Litauen er tjenestesektoren. Denne næringen sysselsetter flest folk, og utgjør størstedelen av landets bruttonasjonalprodukt. Andre viktige næringer er jordbruk og industri. Landets viktigste eksportvarer er tekstiler, kjemiske produkter og brennstoff. De viktigste importvarene er olje- og gassprodukter, maskiner og kjemikalier.

Litauen har deltatt i eurosamarbeidet siden 2015, og økonomien har hatt en stor fremgang i de senere årene. Landets statsbudsjett er likevel avhengig av EU-midler.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Litauen på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet