Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Luxembourg
Befolkning: Luxembourgere 51 %, portugisere 16 %, franskmenn 8 %, italienere 4 %, belgiere 3 %, tyskere 2 %, spanjoler 1 %, briter 1 %, andre 15 % (2019)
Språk: Luxembourgisk (offisielt), fransk (offisielt), tysk (offisielt), portugisisk, italiensk, engelsk
Religion: Kristne 70 %, muslimer 2 %, andre 0,5 %, ingen 27 % (2010)
Innbyggertall: 654 768 (2023)
Styreform: Storhertugdømme
Areal: 2 590 km2
Myntenhet: Euro
BNI pr innbygger: 142 214 PPP$
Nasjonaldag: 23. juni

Geografi

Luxembourg er en liten innlandsstat i Vest-Europa, på størrelse med Vestfold fylke. Landet er stort sett dannet av områdene rundt elvene Sûre og Alzette. Den nordlige delen av landet består av skogkledde åser og lave fjell. I sør finner man brede, fruktbare daler.

Halvparten av Luxembourg har dyrkbar jord og en tredel av landet er dekket av skog. Landet har temperert mellomeuropeisk klima, med lange, snøfulle vintre og forholdsvis varme og fuktige somre.

Luxembourgs miljøproblemer er hovedsakelig luft- og vannforurensing i byene samt forurensing av jordbruksland.

Historie

Luxembourgs nedskrevne historie begynner i middelalderen, og handler om borgen Luxembourg. Der utviklet det seg et bysamfunn som senere ble et lite, men strategisk viktig land i hjertet av Europa. I 963 ble landet en selvstendig politisk enhet. Da var den belgiske provinsen, som også het Luxembourg, en del av området. Fra midten av 1400-tallet var Luxembourg underlagt forskjellige europeiske land og herredømmer, helt til landet ble erklært storhertugdømme og selvstendig under Vilhelm 1 av Nederland i 1815. Da Belgia løsrev seg fra Nederlandene i 1839 mistet Luxembourg over halvparten av landarealet sitt, men vant også større selvstendighet.

Landet ble erklært selvstendig og nøytralt i 1867 og oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske kongen døde. Luxembourg var okkupert av tyske tropper under hele første og andre verdenskrig. Dette førte til at landet forlot nøytralitetsprinsippet, og ble en av de grunnleggende nasjonene i både FN, EU og NATO.

Samfunn og politikk

Luxembourg er et representativt demokrati i form av et monarki, med en storhertug som statsoverhode. Storhertugens rolle er hovedsakelig seremoniell. Landet ledes av statsministeren, som kalles regjeringspresident. Parlamentet velges hvert femte år. Luxembourg har stabile politiske forhold. Det kristendemokratiske partiet har ledet nesten alle regjeringer siden 1919, og det er politisk enighet om de fleste store spørsmål.

Rundt 40 prosent av befolkningen er utenlandske statsborgere – hovedsakelig fra andre EU-land. De fleste innfødte luxembourgere snakker tre språk; luxembourgsk, fransk og tysk. Landet er i dag sete for Europaparlamentets generalsekretariat, Europadomstolen, Den europeiske investeringsbank og flere andre EU-institusjoner.

Økonomi og handel

Luxembourg er et høyinntektsland med solid økonomisk vekst, lav inflasjon og arbeidsledighet. Landet har en av de høyeste levestandarder i Vest-Europa. Landet regnes som et av de rikeste i verden; bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger har lenge vært blant de aller høyeste i verden, og er tre ganger så høy som gjennomsnittet i EU. Luxembourgs økonomiske velstand har sin basis i jern- og stålindustrien som ble etablert på 1800-tallet. Industrien er senere blitt langt mer variert og landet produserer blant annet kjemikalier og gummi. I tillegg er det etablert ny høyteknologisk industri. Tjenesteytende næringer – særlig bank- og finanssektoren – blir viktigere og viktigere.

Luxembourg er nå et av Europas viktigste finanssentra. Dette vil si at landet er en stor markedsplass for internasjonal bank- og pengevirksomhet. Grunnen til dette er politisk og økonomisk stabilitet, og på grunn av lover som gjør det enkelt å etablere banker og finansvirksomheter i landet og lav skatt. Mange er bekymret for at landets økonomi har blitt for avhengig av finanssektoren, fordi økonomien dermed blir sårbar for internasjonale svingninger.