Madagaskar

Madagaskar er verdens fjerde største øy. Øya løsrev seg trolig fra det afrikanske kontinentet for om lag 165 millioner år siden, og fra det indiske subkontinentet for om lag 85 millioner år senere. Øyas fauna og flora har derfor utviklet seg i isolasjon, og et unikt artsmangfold har oppstått. Rundt 90 prosent av Madagaskars dyre- og plantearter er endemiske. Det vil si at de ikke finnes noen andre steder i verden. Øyas kystområder består for det meste av tropisk regnskog, mens fjellområder dominerer i midten. På østkysten ligger en 60 mil lang kjede av innsjøer, kunstige innsjøer og kanaler. Området kalles Canal des Pangalanes.

Landets myndigheter har fredet store deler av øya for å redde den unike naturen. Til tross for dette er avskoging et alvorlig miljøproblem og en trussel for øyas dyre- og plantearter. Regnskogene på Madagaskar står på UNESCOs verdensarvliste. Madagaskar er det landet i Afrika som er mest utsatt for sykloner. Fra 1996 til 2016 ble landet rammet av 35 sykloner.

Madagaskars befolkning kommer hovedsakelig fra Asia og Afrika. Øya var trolig ubebodd før sjøfolk fra Sørøst-Asia kom dit på 100-tallet. På 600-tallet etablerte arabere et handelssenter på øya. Merina-kongedømmet hadde i en lang periode kontroll over mesteparten av øyas areal. I 1885 ble Madagaskar et fransk protektorat. Elleve år senere koloniserte Frankrike øya, og avsatte Merina-kongedømmet.

Under begge verdenskrigene deltok madagassiske styrker i kamper sammen med franskmennene i Frankrike, Marokko og Syria. Etter andre verdenskrig begynte en nasjonalistisk bevegelse å vokse frem, og den gjorde opprør mot kolonimakten Frankrike i 1947. Opprøret krevde flere titalls tusen madagassiske liv. Madagaskar ble en selvstendig republikk i 1960, etter fredelige forhandlinger med Frankrike.

Etter selvstendigheten har landet vært preget av kupp, opprør, korrupsjon og diktatur. I 1990 ble et flerpartisystem innført etter store demonstrasjoner for mer demokrati. Det har likevel vært politiske uroligheter og flere kuppforsøk også etter flerpartisystemet ble innført.

Madagaskar er en republikk der den formelle makten ligger hos av en president som blir valgt for fem år av gangen. Presidenten kan bli gjenvalgt to ganger. Den utøvende makten ligger hos regjeringen og et parlament styrt av en statsminister. Ettersom presidenten velger statsministeren og også kan kaste hen, innehar i realiteten den madagassiske presidenten både den formelle og den utøvende makten i landet.

Selv om Madagaskar har gått fra å være en ettpartistat og diktatur til et demokrati, preges landet fortsatt av politisk uro. Nesten alle maktskifter har skjedd etter kupp, og hvert maktskifte har vært preget av at den nye presidenten har gjort endringer i grunnloven for å styrke sin egen stilling.

Grunnet den lange historien med politisk ustabilitet og mangelen på et fungerende styre, er infrastruktur, helsevesen og utdanningssystemet dårlig utbygget. Dette gjør livssituasjonen til de fleste madagasser svært vanskelig.

Til tross for at Madagaskar er rikt på naturressurser, er landets innbyggere blant verdens fattigste. Det er anslått at over 75 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Landets økonomiske vekst har vært langsom helt siden 1980-tallet. Den politiske uroen har hindret utvikling og gjort det vanskelig for landet å tiltrekke seg investeringer fra utlandet.

Rundt 80 prosent av befolkningen er sysselsatt innen landbruk, skogbruk eller fiskeriindustri. De viktigste eksportvarene er kaffe, vanilje og reker. Turistnæring ansees for å kunne bli en viktig industri for landet på sikt. Den politiske ustabiliteten hindrer imidlertid landet fra å tiltrekke seg turister i dag. Mangel på økonomiske retningslinjer og politisk kontroll har gjort at en stor andel av befolkningen arbeider svart (uten å betale skatt).