Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Lilongwe
Befolkning: Chewa 34,3 %, lomwe 18,8 %, yao 13,2 %, ngoni 10,4 %, tumbuka 9,2 %, sena 3,8 %, mang’anja 3,2 %, tonga 1,8 %, nyanja 1,8 %, nkhonde 1 % og andre 2,2 % (2018)
Språk: Engelsk (offisielt), chichewa (offisielt), chinyanja, chiyao, chitumbuka, chisena, chilomwe, chitonga, chinkhonde
Religion: Protestanter 33,5 %, romersk-katolske 17,2 %, andre kristne 26,6 %, muslimer 13,8 %, tradisjonalist 1,1 %, andre 5,6 % og ingen 2,1 % (2018)
Innbyggertall: 20 931 751 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 118 480 km2
Myntenhet: Malawisk Kwacha (MWK)
BNI pr innbygger: 1 732 PPP$
Nasjonaldag: 6. juli

Geografi

Malawi er en innlandsstat sørøst i Afrika. Det meste av landarealet ligger 1 000-1 500 moh., og består av platåer og fjell. Den Østafrikanske Riftdalen, som strekker seg hele veien fra Etiopia i nord, skjærer gjennom landet fra nord til sør. Her ligger Malawisjøen, som er den tredje største innsjøen i Afrika. Malawi har fjell som strekker seg opp til 3000 meter over havet. I tillegg finnes det lavland som domineres av savanner. Malawi ligger i den tropiske klimasonen, men de store høydeforskjellene gjør at temperatur og nedbør varierer.

Det tropiske klimaet gir monsuner i regntiden fra oktober til april, og tørke tid fra juni til september. Flom og tørke rammer derfor jordbruket ofte. Med ujevne mellomrom blir også landet truffet av tropiske stormer, som kommer inn fra havet i øst og kan forårsake enorme ødeleggelser.

Den rike fiskebestanden i Malawisjøen trues av forurensning, overfiske og synkende vannstand. Det er også nylig åpnet for olje- og gassutvinning i innsjøen. En annen stor miljøutfordring er avskoging, som forsterker flom under regntiden.

Historie

På 1800-tallet drev arabiske handelsfolk en omfattende slavehandel av malawiere. I 1859 kom den skotske oppdageren og misjonæren David Livingstone som ønsket å få slutt på slaveriet. Hans ankomst ble etterfulgt av britiske misjonærer, og i 1891 ble Malawi en britisk koloni. Britene kalte landet Nyasaland, sjølandet, men da landet ble selvstendig i 1964 fikk det navnet Malawi.

Etter selvstendigheten ble Malawi en ettpartistat med Hastings Kamuzu Banda som president. Bandas konservative politikk møtte stor motstand. I 1971 ble han utropt til president på livstid. Banda styrte landet som diktator i nesten 30 år. I 1992 utviklet det seg en voldsom protest mot regime. Det førte til en folkeavstemning der malawierne fikk stemme over om de ønsket et flerpartisystem eller fortsette med ettpartisystemet. Resultatet av folkeavstemningen ble et klart flertall for demokrati og et flerpartistyre, og det ble avholdt frie valg to år senere.

Samfunn og politikk

Malawi er et generelt fredelig land og har hatt stabile regjeringer siden uavhengigheten i 1964. Ifølge grunnloven fra 1995 er enhetsstaten Malawi en republikk, der presidenten blir valgt for en periode på fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten er både regjeringssjef og statsoverhode, og har en mektig posisjon. Medlemmene i nasjonalforsamlingen velges for fem år. Politiske partier er sterkt knyttet til ulike deler av landet og dermed til ulike etniske grupper.

Frie valg gjør Malawi til et forholdsvis demokratisk land. Samtidig har politikken i Malawi vært preget av alvorlige og store korrupsjonsskandaler, som truer demokratiet. Rettsvesenet blir til en viss grad styrt politisk, og menneskerettighetene står svakt. Blant annet er diskriminering og vold mot kvinner svært problematisk, og politiet har fått mye kritikk for å torturere fanger. I tillegg har landet vært preget av politisk uro og voldelige demonstrasjoner. Befolkningsveksten er blant de høyeste i verden.

Opposisjonsleder Lazarus Chakwera vant det utsatte presidentvalget juni 2020. Presidentvalget året før – hvor Chakwera tapte – ble annullert av Grunnlovsdomstolen etter at det ble observert uregelmessigheter med stemmesedlene.

Økonomi og handel

Malawis økonomien er sterkt avhengig av landbruket, som sysselsetter over 80 prosent av befolkningen. Landet er spesielt og sårbar for ytre sjokk, spesielt klimasjokk. Malawi har svært mye dyrkbar mark, og landet har de siste årene satset på en helhetlig landbrukspolitikk, men fortsatt mangler mange mennesker trygg tilgang på mat. Tobakk står for over halvparten av landets eksportinntekter, og landets økonomi er derfor svært sårbart for prissvingninger. Næringsstrukturen lav og landet har få eksportvarer. Ettersom landets befolkning har vært avhengig av matvarebistand har det vært forbudt og eksportere matvareprodukter som mais siden 2015. Det har likevel blitt avdekket smugling av maisprodukter ut av landet.

Fiskebestanden i Malawisjøen gjør at fiskeri er en veldig viktig sektor. Fisket er imidlertid sårbart for klimaendringer, bortfall av arbeidskraft og prissvingninger på eksportartikler.

Våren 2018 var Malawi ett av 44 afrikanske land som undertegnet en ny og omfattende frihandelsavtale, Continental Free Trade Area (CFTA). Avtalen gjør at mesteparten av Afrika, fra Egypt til Sør-Afrika, kan handle med hverandre med mindre tollavgifter.

Regjeringens 2063-visjon tar sikte på å forvandle Malawi til et velstående, selvhjulpen, industrialisert øvre mellominntektsland.