[[suggestion]]
Malta

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Valletta

Etniske grupper

Maltesere (etterkommere av kartagere og fønikere med innslag av italienere og andre middelhavsfolk)

Språk

Maltesesisk (offisielt) 90.1%, engelsk (offisielt) 6%, flerspråklige 3%, andre 0.9% (2005)

Religion

Romersk katolske (offisielt) over 90% (2006)

Innbyggertall

432 089 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

320 km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

37 928 PPP$

Andre landsider

Geografi

Øygruppen består av øyene Malta, Gozo, Camino og flere ubebodde klipper. De ligger på en sokkel som utgjør restene av den landbroen som en gang forbandt Sicilia og Afrika. Landet har ingen permanente innsjøer eller elver. Landskapet er preget av lave åser med buskvekster og det finnes ingen skogområder. Landet har et utpreget middelhavsklima med varme tørre somre og milde vintre. Det har aldri blitt målt minusgrader i landet.

Tilgang på rent ferskvann er en stor utfordring i Malta. Landets befolkning og jordbruk er helt avhengig av avsaltet havvann for å få ferskvann. Dette gjør landet sårbart dersom noe skulle skje med fabrikkene der denne prosessen finner sted.

Earth Earth Ecoprint

2.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Malta ville vi trenge 2.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Malta har vært bebodd siden 5000 fvt. På grunn av sin strategiske posisjon mellom Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Europa har øygruppen vært okkupert og kolonisert av en rekke store sivilisasjoner og riker.  Blant annet har øyriket vært knyttet til megalittkulturen, Kartago, Romerriket, vandalene, østgoterne, bysantinerne, araberne og normannerne. I 1530 kom johanitterridderne til øyene, og etablerte store forsvarsverker, kirker og palasser rundt den viktigste byen, Valletta. Ridderordenen ble etter hvert anerkjent som Malteserordenen, og styrte øyriket frem til 1798 da Napoleon erobret øyene. Malteserne fikk hjelp av den britiske kolonimakten til å bekjempe Napoleons armé, og fikk status som en britisk koloni frem til 1964. Under andre verdenskrig ble Malta hardt bombet på grunn av sin strategiske beliggenhet.

Etter selvstendigheten fra Storbritannia i 1964 ble politikken basert på samarbeid med Sovjetunionen og deres allierte i Øst-Europa. Mot slutten av 1980-tallet ble politikken og økonomien liberalisert, og landet knyttet seg sterkere til USA og Vest-Europa. Malta inngikk en ‘partnerskap for fred-avtale’ med NATO i 1995, og ble medlem av EU i 2004. Landet er fortsatt knyttet til Storbritannia gjennom det britiske samveldet av nasjoner som består av tidligere britiske kolonier.

Samfunn og politikk

Malta er et parlamentarisk demokrati innenfor det britiske samveldet. Grunnloven fra uavhengigheten i 1964 ble endret ti år senere, og landet ble en republikk. Tidligere var den britiske dronningen statsoverhode. Landets statsoverhode er i dag presidenten, som utnevnes av parlamentet. Presidenten har primært formelle oppgaver, og utøvende makt er lagt til regjeringen.

Landet har lenge fulgt et nøytralitetsprinsipp i sin utenrikspolitikk, selv etter det ble medlem i EU i 2004. Beliggenheten mellom Nord-Afrika og Europa gjør landet til en naturlig inngangsport til EU, og landet har problemer med illegal innvandring. Malta får regelmessig støtte fra EU for å håndtere ulovlig innvandring fra Nord-Afrika.

Øystaten har et godt utbygget helsevesen og levestandarden er høy. Konservativ katolsk religion spiller en viktig rolle i maltesisk politikk og samfunn. Abort er ulovlig og kan straffes med fengsel både for kvinnen og den som utfører aborten. Skilsmisser ble lovlig først etter en lovendring i 2011. Til tross for den katolske kirkens innflytelse har LHBTI+ personer siden 2017 rett til å inngå ekteskap.

Økonomi og handel

Maltas økonomi er helt avhengig av handel med utlandet. Landet har begrensede naturressurser og jordbruket er ubetydelig. De viktigste eksportvarene er klær og sko, men sammenlignet med alle varene landet må importere eksisterer det et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Den viktigste næringen på Malta er turisme, som utgjør rundt en tredjedel av landets bruttonasjonalprodukt. Finans og forsikring er andre viktige industrier for landet.

Malta ble med i eurosamarbeidet i begynnelsen av 2008. Ettersom økonomien i stor grad er avhengig av handel med omverdenen hadde den globale finanskrisen i 2008 stor effekt på landet. Etter nedgangsårene på slutten av 2010-tallet har økonomien steget de senere årene. Blant annet har arbeidsledigheten sunket betraktelig og landets utenlandsgjeld har minsket.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Malta på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet