Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Rabat
Befolkning: Araber-berbere 99 %, andre 1 %
Språk: Offisielt språk er arabisk. Arabiske dialekter snakkes av ca. 60 % av befolkningen imens ca. 40 % snakker berberspråk.
Religion: Muslimer 99 %, andre 1 %, jøder omtrent 3000-3500 (2022)
Innbyggertall: 37 840 044 (2023)
Styreform: Konstitusjonelt monarki
Areal: 446 550 km²
Myntenhet: Marokkansk dirham (MAD)
BNI pr innbygger: 9 519 PPP$
Nasjonaldag: 30. juli

Geografi

Marokko er det eneste landet i Afrika som ligger både ved Middelhavet og Atlanterhavet. Nord for Marokko ligger det viktige Gibraltar-stredet, som forbinder de to havene med hverandre. Marokko er et fjellrikt land der Atlasfjellene strekker seg gjennom hele landet. Store deler av befolkningen bor nord for disse fjellene. Sør for fjellene finner vi Sahara-ørkenen som er tynt befolket. Lenger sør ligger også det omstridte området Vest-Sahara som har vært okkupert av Marokko siden 1975.

Marokko har varmt og temperert klima langs kysten, mens man i fjellene har innlandsklima med kalde vintre og varme somre. Av miljøproblemer er tørke, vannmangel og jorderosjon store utfordringer, i tillegg til forurensning fra industrivirksomhet.

Historie

Marokkos historie strekker seg tilbake ca. 400 000 år, det er funnet gamle fossiler fra menneskelige forfedre fra den tid. Berberne (selv kaller de seg Imazighen) anses å være urbefolkningen i landet, som bosatte seg i regionen for mer enn 5000 år siden. Rundt år 700 ble hele den nord-afrikanske regionen erobret av arabiske muslimer, som la området inn under sitt kalifat.

De europeiske stormaktenes interesse for Marokko begynte på 1400-tallet, og Portugal og Spania okkuperte flere byer ved Atlanterhavets kystområder for å kontrollere sjøhandelen. Marokko forble likevel et selvstendig Sultanat. Landet har vært styrt av det arabiske Alawi-dynastiet siden 1600-tallet, som visstnok har røtter tilbake til profeten Mohammed.

Et stadig sterkere Frankrike truet landet utover 1800-tallet. I 1912 inngikk sultanen og Frankrike en avtale som gjorde deler av Marokko til et fransk protektorat hvor kongen ble sittende. En nasjonalistbevegelse vokste frem på 1930-tallet, men Marokko ble ikke et uavhengig kongedømme før i 1956. I 1975 okkuperte Marokko området kjent som Vest-Sahara, og har siden motsatt seg den tidligere spanske koloniens selvstendighet.

Samfunn og politikk

Marokko er ifølge grunnloven et konstitusjonelt monarki der den politiske makten skal deles mellom monarken og et valgt tokammerparlament. Landet regnes i dag som et relativt demokratisk samfunn, med flere partier og valg. Til tross for at folkevalgte sitter i regjeringen, er deres makt til å forme politikk sterkt begrenset av kongen. Han fastsetter innenriks- og utenrikspolitikken, og kommanderer de væpnede styrkene og etterretningstjenesten.

I 2011 under den arabiske våren, oppstod det demonstrasjoner med krav om demokratisering ulike steder i Marokko. I tillegg protesterte folk mot begrensede sivile rettigheter, utbredt korrupsjon, økonomiske utfordringer og økende sosiale skiller. Som et resultat ble det gjennomført reformer og vedtatt endringer i grunnloven som ga parlamentet litt mer makt på kongens bekostning.

Marokko er et fattig land sammenlignet med resten av den arabiske verden. Klasseforskjellene er svært store, mens kongen er en av de rikeste mennene i verden. Marokko har et moderne utdanningssystem med obligatorisk skolegang for aldersgruppen 7 til 13 år. Derimot er det ikke alle barn som går på skolen og analfabetismen er høy.

Marokkos utenrikspolitikk preges av konflikten med Vest-Sahara og den nasjonalistiske bevegelsen Polisario. Konflikten har ført til delvis isolasjon fra en rekke stater i Afrika og Midtøsten. Marokko har tradisjonelt gode forbindelser til Vesten og et nært samarbeid med EU.

Les mer om konflikten i Vest-Sahara

Les mer om den arabiske våren

Økonomi og handel

Den marokkanske økonomien er stabil, men med liten vekst. Landet har gjennomført reformer blant annet for å skaffe nye arbeidsplasser. Særlig i byene er arbeidsledighet et stort økonomisk og sosialt problem.

Viktige sektorer for økonomien i Marokko er jordbruk, gruvedrift, fiske, turisme og tekstil. Fordi jordbruket utgjør en stor del av økonomien er Marokko avhengig av mye nedbør. Gruvedriften består hovedsakelig av utvinning av fosfater, og Marokko er en av verdens største eksportør av fosfater.

Tjenestesektoren utgjør halvparten av BNP og er ekstra viktig i byer og steder som besøkes hyppig av turister. I tillegg er valutaoverføringer (remisser) fra marokkanere i utlandet viktige inntektskilder.