[[suggestion]]
Marshalløyene
Flagget til Marshalløyene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Majuro

Etniske grupper

Marshallesere 92,1%, blandede marshallesere 5,9%, andre 2% (2006)

Språk

Marshallesisk (offisiell) 98,2%, andre språk 1,8% (engelsk (offisielt) er mye brukt som et andrespråk) (1999)

Religion

Protestanter 80,5% (ulike grupper) romersk katolske 8,5%, mormonere 7%, jehovas vitner 1,7%, andre/ingen 3,2% (2011)

Innbyggertall

53 167

Styreform

Konstitusjonelle myndigheter i fri forbindelse med USA

Areal

180 km2

Myntenhet

Amerikanske dollar

BNI pr innbygger

4 023 PPP$

Nasjonaldag

1. mai

Andre landsider

Geografi

Marshalløyene består av 29 atoller og fem større øyer i Stillehavet. Øyene danner to kjeder, den ene kalt Ratak (soloppgang), og den andre Ralik (solnedgang). To tredjedeler av befolkningen bor på atollen Majuro og på øya Ebebe i Kwajalein-atollen. Hele landet ligger under 10 moh. og miljøet er tropisk varmt og fuktig hele året. De nordligste øyene og atollene får ofte mindre nedbør enn resten av landet, noe som kan føre til ekstrem tørke. Fra mars til april, og oktober til november forekommer ofte store tropiske sykloner.

På grunn av Marshalløyenes lave topograf er havstigning, oversvømmelse og tropiske stormer de største miljøutfordringene for landet. Dersom havstigningen fortsetter som den gjør i dag, risikerer hele landet å ligge under vann innen 2030. Radioaktivitet fra prøvesprengninger av kjernefysiske våpen på 50-tallet utgjør også en betydelig miljørisiko. Både naturen og menneskene i landet er utsatt for høy radioaktivitet, noe som har ført til mange krefttilfeller blant landets innbyggere.

Historie

Marshalløyene ble først befolket av mikronesiske folkeslag rundt 2000 fvt. Lite er kjent om kulturen til øyenes tidlige sivilisasjon. I 1526 ble øyene oppdaget, men ikke kolonisert, av spanske sjøfarer. De første europeerne til å kolonisere øyene var britiske sjøfarere i 1788, men i 1884 ble de en del av det tyske imperiet. Under første verdenskrig okkuperte Japan området, og øyene forble under japansk kontroll frem til amerikanske styrker okkuperte øyene under andre verdenskrig. I 1947 bestemte FN at øyene skulle bli forvaltet av USA, og at amerikanerne fikk lov til å opprette militærbaser der. Frem til 1958 brukte USA øyene til å prøvesprenge kjernefysiske våpen. Det radioaktive nedfallet fra prøvesprengningene førte til at flere av øyene ble ubeboelige.

I 1986 oppnådde Marshalløyene selvstendighet. En avtale om fri forbindelse med USA ble undertegnet. Avtalen slår fast at USA kan ha militærbaser i landet, mot at de har ansvaret for landets forsvar og at de årlig gir økonomisk bistand. Siden selvstendigheten har spørsmål rundt erstatningskrav for ødeleggelsene etter de kjernefysiske prøvesprengningene vært et viktig politisk spørsmål.

Samfunn og politikk

Marshalløyene er en demokratisk republikk. Presidenten er både statens overhode og statsminister, og blir bestemt av et folkevalgt parlament. Til tross for at styresettet er demokratisk, er den tradisjonelle klankulturen viktig. Nesten alle presidentene har vært tradisjonelle høvdinger. Det finnes ingen formelle politiske partier, i stedet dannes det politiske grupperinger basert på enkeltsaker eller klantilhørighet.

Marshalløyenes samfunn er preget av overgangen fra det tradisjonelle hierarkiske klansystemet til et moderne samfunn. Tradisjonelt var landet strukturert rundt matri-lineære klaner (der klanens jord og titler går i arv på morens side av familien). I overgangen til et moderne samfunn, har kvinnenes mulighet til å arve jord minsket. I tillegg er kvinner underrepresentert i politikken og i andre maktposisjoner. Til tross for at landet er relativt fattig og underutviklet, har amerikansk bistand bidratt til at helse– og utdanningssystemet er velfungerende. Innførselen av vestlige produkter og matvaner har ført til at helse og livsstilssykdommer som overvekt, diabetes, og alkoholmisbruk er utbredt i hele landet.

Økonomi og handel

Marshalløyenes økonomi er helt avhengig av bistand fra USA. Over halvparten av landets inntekt kommer i form av bistand. Sett bort i fra den amerikanske støtten har landets økonomi vært svak siden 1980-tallet. Arbeidsledighet er et utbredt problem, spesielt på de mer avsidesliggende øyene.

Staten er den viktigste arbeidsgiveren i landet, og sysselsetter rundt 40 prosent av befolkningen. De viktigste næringene er fiske og salg av fiskelisenser til andre stater. Fisk utgjør også landets viktigste eksportvare. Fordi nesten all mat og en rekke andre produkter blir importert, har landet et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Turistindustrien er den viktigste kilden til utenlandsinvesteringer. Manglende infrastruktur har imidlertid gjort videre utvikling av denne sektoren vanskelig. I tillegg er den økonomiske utviklingen i landet langsom og problematisk, ettersom øystaten har manglende infrastruktur, et begrenset indre marked, og få arbeidsplasser.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Marshalløyene på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet