[[suggestion]]
Mauritania

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Noukachott

Etniske grupper

"Svarte maurere" (harattin) 40 %, "hvite maurere" (bidan) 30 %, folkegrupper fra sør for Sahara (inkludert tukolor, halpulaar, soninke, wolof) 30 %

Språk

Arabisk (offisielt), fulani, soninke, wolof, fransk

Religion

Muslimer (offisielt) 100 %

Innbyggertall

4 420 000

Styreform

Republikk

Areal

1 030 700 km²

Myntenhet

Ouguiya à 5 khoum

BNI pr innbygger

3 853 PPP$

Nasjonaldag

28.november

Andre landsider

Geografi

Mauritania er et tørt land med svært mye ørken og få fjellområder. To tredjedeler av landet dekkes av Saharaørkenen, hvor det nesten aldri regner og bare spredte buskvekster kan overleve. Dette området er svært tynt befolket, og opplever ekstreme temperatursvingninger - fra 0 grader midt på natten og opp mot 50 varmegrader på dagtid. Lenger sør i landet ligger Sahelørkenen og Senegalelven, som er litt mer fruktbare enn den enorme ørkenen i nord. Langs den langstrakte kysten er klimaet mer temperert, men også her er det svært lite nedbør og tynt befolket.

Mauritanias største miljøproblem har siden tørkeperiodene på 1960- og 70-tallet vært ørkenspredningen. Manglende kontroll med hogsten av den sparsomme skogen fører til at jordsmonnet utarmes, og jorda blåser vekk. Dette har også ført til at flere dyrearter er utrydningstruet. Landet sliter også med manglende tilgang på rent vann, både på grunn av sviktende nedbør og på grunn av manglende rensing av kloakk og utslipp fra industrien.

Earth Ecoprint

1.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mauritania ville vi trenge 1.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I flere tusen år levde jegere og fiskere i området som er Mauritania. Rundt år 200 e.Kr. begynte berbere fra Nord-Afrika å slå seg ned i området, og fordrev den opprinnelige befolkningen. De sørlige områdene av dagens Mauritania ble fra 800-tallet dominert av imperier i Mali og Ghana, mens nordområdene ble innlemmet i det muslimske Almoravid-riket.

På 1500-tallet erobret marokkanske styrker store deler av landet, og innførte arabisk språk, kultur og samfunnsorganisering. Omtrent samtidig begynte europeiske stormakter å etablere midlertidige handelsstasjoner langs hele den vestafrikanske kyststripen. Franske styrker begynte å ta kontroll over området fra midten av 1800-tallet, og Mauritania var underlagt Frankrike fram til 1960.

Mauritania ble formelt en ettpartistat i 1964. Etter en mislykket krig i Vest-Sahara og et militærkupp i 1978 gikk landet inn i en periode med skiftende udemokratiske regjeringer. Først i 1991 ble flere partier tillatt og grunnloven reformert. Likevel er valgene fortsatt omstridte og det forekom statskupp i både 2005 og 2008.

Samfunn og politikk

Mauritania er en republikk med semipresidentstyre. Det betyr at presidenten har mange fullmakter, men deler regjeringsmakten med statsministeren. Presidenten velges for fem år om gangen. Den lovgivende forsamlingen var delt i to frem til 2017, da presidenten avskaffet senatet.

Mauritansk politikk er sentrert rundt person og partiene styres mer av hvilken folkegruppe man kommer fra, enn ideologi. Det mauritanske samfunnet er splittet mellom de arabiske folkeslagene i nord og de afrikanske i sør. Tradisjonelt har araberne undertrykket folkeslagene i sør, og i flere århundrer holdt de dem som slaver. Slaveri er fortsatt vanlig i flere områder, selv om regjeringen forbød denne praksisen i 1981.

President Mohammed Ould Abdelaziz har dominert politikken etter at han tok makten i et kupp i 2008. Landet har holdt valg siden, men presidenten anklages for omfattende valgfusk. Hans regjering har slått hardt ned på islamistiske grupper, og flere organisasjoner har kritisert landet for grove brudd på menneskerettighetene. Kvinner blir diskriminert gjennom den delvis innførte sharialovgivningen.

Mauritania er et lite utviklet land, med et dårlig utbygd helsesystem, lavt utdanningsnivå, lite tilgang på rent vann eller sosiale tjenester.

Økonomi og handel

Utover 2000-tallet har Mauritanias økonomi gradvis vokst seg sterkere, takket være eksport av olje, gull, jernmalm og kopper, fiske og økonomiske reformer. Økonomien er likevel sårbar, siden landet er så avhengig av svinginger i prisen på råvarer på verdensmarkedet. Bedret økonomi kommer bare et fåtall av innbyggerne til gode. Flertallet av befolkningen fortsatt svært fattige, og livnærer seg på enkelt jordbruk og dyrehold.

Landet er avhengig av bistand. Militærkuppet i 2008 førte til at Det internasjonale pengefondet og flere andre internasjonale donorer kuttet pengestøtten, samtidig som den internasjonale finanskrisen rammet fiskeri-, gruve- og byggenæringen. Dette fikk alvorlige konsekvenser for økonomien i landet. I årene siden har økonomien stabilisert seg, og begynt å vokse igjen.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Mauritania på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.