[[suggestion]]
Mauritius
Flagget til Mauritius. Fra nederst en grønn stripe som symboliserer øyas frodige vegetasjon, gul stripe symboliserer en lys fremtid, blå stripe er det indiske havs farger og rød stripe symboliserer selvstendighet

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Port Louis

Etniske grupper

Indo-mauritiere (rundt to tredjedeler av befolkningen) , kreoler, sino-mauritiere, fransk-mauritiere (Mauritius har ikke målt etnisitet på offisielle folketellinger siden 1972)

Språk

Kreolsk 86,5%, bhojpuri 5,3%, fransk 4,1%, tospråklige 1,4%, andre 2.7% (inkludert engelsk (offisielt) som snakkes av mindre enn 1% av befolkningen) (2011)

Religion

Hinduer 48,5%, romersk-katolske 26,3%, muslimer 17,3%, andre kristne 6,4%, andre/ingen/uspesifisert 1,4 % (2011)

Innbyggertall

1 268 315 (2018)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

2 040 km2

Myntenhet

Mauritisk rupi

BNI pr innbygger

21 103 PPP$

Nasjonaldag

12. mars

Andre landsider

Geografi

Republikken Mauritius består av hovedøya Mauritius, den lille vulkanøya Rodrigues, de to Alega-øyene og St. Brandon øyene. Øystaten er en del av øygruppen Maskarenene i det Indiske hav. Øyene har vulkansk opprinnelse, og det høyeste punktet, Piton de la Rivière, er 828 moh. Landets hovedstad Port Louis ligger nordvest på øya Mauritius. Klimaet er subtropisk, med varme og høy fuktighet hele året. På høyplatået i innlandet er det noe kjøligere og mer nedbør enn ved kysten. Fra september til mai kan det komme store tropiske sykloner.

De største miljøproblemene i Mauritius er avskoging, forurensing av vann og ødeleggelse av korallrevene. Avskogingen har ført til jorderosjon og at landets rike naturflora er truet. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å forhindre landets miljøødeleggelser. Blant annet har renseanlegg og søppelhåndtering blitt forbedret. I tillegg har det blitt fremmet nye retningslinjer for bærekraftig utvikling, med hensyn til landets natur.

Earth Ecoprint

1.9 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mauritius ville vi trenge 1.9 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Øya Mauritius var ubebodd da den ble oppdaget av arabiske og malaysiske sjøfarer på 900-tallet. Da portugisiske sjøfarere, som de første europeerne, oppdaget øya på 1500-tallet var den fortsatt ikke bebodd. Den første koloniseringen av øya skjedde i 1598, da nederlandske sjøfarere slo seg ned. Nederlenderne ga øya navnet ‘Mauritius’ etter den nederlandske prins Maurits av Oranien. I 1710 forlot nederlenderne kolonien, og 5 år senere ble øya okkupert av franskmenn. Den ble en velstående koloni under det franske Ostindiske kompani. Franskmennene bygde ut en plantasjeøkonomi med sukker som det viktigste produktet, og med slaver fra Øst-Afrika og Madagaskar som arbeidskraft. Mauritius ble okkupert av Storbritannia i 1810, og ble formelt en britisk koloni i 1814.

Mauritius fikk økt selvstyre i 1961 og ble selvstendig i 1968. Landet beholdt den britiske monarken som statens overhode frem til 1992, da det ble en republikk. Siden selvstendigheten i 1968, har landet hatt et stabilt demokratisk styre og en sterk økonomi.

Samfunn og politikk

Mauritius er en parlamentarisk demokratisk republikk, der presidenten er statens overhode. Presidenten har i hovedsak en seremoniell rolle, og har lite politisk makt. Den reelle makten i landet ligger hos parlamentet som blir ledet av statsministeren. Både statsministeren og parlamentet blir valgt hvert femte år. Mauritius er et av få land i Afrika med et fungerende flerpartisystem. Landets politikk er preget av koalisjoner og alliansebygging. Det er bred enighet blant de politiske partiene om landets demokratiske verdier. De demokratiske rettighetene er godt utviklet, og valgsystemet sikrer at de forskjellige etniske gruppene blir representert i parlamentet.

Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken, og har ofte betydelig lavere lønn enn menn. I tillegg er vold mot kvinner i hjemmet et stort problem, og blir sjeldent rapportert til politiet. Diskriminering i arbeidsmarkedet på bakgrunn av seksualitet er ulovlig, men mannlig homoseksualitet er kriminalisert og tabubelagt.

Økonomi og handel

Mauritius har i lang tid hatt en av Afrikas sterkeste økonomier. Landet har gått fra å være en landbruksøkonomi med fokus på eksport av sukker, til en mer allsidig økonomi med vekst innen industri, finans og turisme. De siste tiårene har landets økonomiske vekst vært forholdsvis stabil. Dette har fordoblet landets inntekter per innbygger og økt velstanden. Fra begynnelsen av 2000-tallet har det blitt satset mye på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Sukker er sammen med industrivarer fortsatt det viktigste eksportproduktet.

Til tross for den sterke og stabile økonomien, lever rundt syv prosent av landets befolkning under den nasjonale fattigdomsgrensen. Levestandarden varierer også mye mellom de forskjellige øyene. Selv om landets ulike etniske folkegrupper er godt integrert og representert i politikken, er det en overvekt av kreoler med afrikansk bakgrunn blant landets fattigste befolkning.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Mauritius på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet