Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Chisinau
Befolkning: Moldovere 75,8 %, ukrainere 8,4 %, russere 5,9 %, gagausere 4,4 %, rumenere 2,2 %, bulgarere 1,9 %, andre 1,4 % (2004)
Språk: Moldovsk (offisiell, svært likt rumensk), rumensk, russisk, ukrainsk, gagausisk (en tyrkisk dialekt) og andre
Religion: Ortodokse kristne 93,3 %, baptister 1 %, andre kristne 1,2 % (2004)
Innbyggertall: 3 435 931 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 33 850 km²
Myntenhet: Moldovsk leu
BNI pr innbygger: 15 238 PPP$
Nasjonaldag: 27. august

Geografi

Moldova er et lite land uten kyst. Landskapet består av kupert sletteland med dype daler og mange elver og bekker. I vest renner Prut-elven og i øst renner Dniester-elven. Sentralt i landet ligger et høydedrag, der landets høyeste punkt Bălăneşti-kollen befinner seg, kun 430 meter over havet. Hovedstaden Chişinău ligger midt i landet.

Tre fjerdedeler av landet har svært fruktbar jord, men i noen områder inneholder jorden store mengder giftige stoffer, som har kommet på grunn av omfattende bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel. Industrielle utslipp har også bidratt til at elver og innsjøer er forurenset. På grunn av avskoging er jorderosjon og skred et økende problemer i landet.

Historie

Mesteparten av Moldova ligger i det gamle området Bessarabia, noe som opp gjennom historien har gjort landet til en viktig reiserute mellom Asia og Sør-Europa. Mange ulike herskere har kontrollert området, deriblant greske og romerske, samt osmanske og rumenske. I 1812 ble området erobret av Russland, som beholdt makten frem til den russiske revolusjonen. Bessarabia erklærte seg uavhengig 1917, men ble del av Romania kort tid etterpå.

Ved starten av andre verdenskrig ble Romania tvunget, av den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten, til å overlevere Bessarabia til Sovjetunionen. De nordlige og sørlige delene av området ble innlemmet i Sovjetrepublikken Ukraina, mens den sentrale delen av Bessarabia ble slått sammen med den moldovske autonome sovjetrepublikken (opprettet i 1924 av Sovjetunionen). Romania, som var alliert med Tyskland under andre verdenskrig, okkuperte området igjen i 1941. Dette hadde store konsekvenser for jødene i landet. 185 000 jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer, kun noen få kom tilbake. Sovjetunionen gjenerobret området i 1944.

Fra 1944 frem mot uavhengigheten i 1990 var Moldova preget av det kommunistiske styret. Da den mer liberale presidenten Mikhail Gorbatsjov og hans reformpolitikk tok over Sovjetunionen, våget moldoverne å protestere mot regimet. I 1991 ble staten erklært uavhengig fra Sovjetunionen og fikk navnet Republikken Moldova.

Samfunn og politikk

Moldova er en parlamentarisk republikk, der den utøvende makten er delt mellom presidenten, som er statsoverhodet, og en statsminister som leder regjeringen. Presidenten velges gjennom et uavhengig presidentvalg og utnevner statsministeren selv. Regjeringen utgår fra det folkevalgte parlamentet.

Det er over 40 registrerte partiet i landet, men kun fem av dem er representert i parlamentet. Innenrikspolitikken bærer preg av de dype motsetningene mellom de to pro-russiske partiene og de tre EU-vennlige partiene.

Særinteresser og korrupsjon er svært utbredt både i politiske institusjoner og i det moldovske samfunnet. I 2015 ble landet rammet av en korrupsjonsskandale, der en milliard dollar fra tre av de største bankene ble underslått og utbetalt til enkeltpersoner, deriblant en tidligere statsminister. Forsamlingsfrihet, pressefrihet og religionsfrihet er nedfelt i grunnloven og respekteres vanligvis. Landet har to autonome regioner, Gagauzia og Transnistria. Statusen til Transnistria er derimot fortsatt uklar, og lokale myndigheter blir beskyldt for å ha begått menneskerettighetsbrudd mot befolkningen.

Økonomi og handel

Tjenestesektoren står for godt over halvparten av Moldovas bruttonasjonalprodukt (BNP), og landbruket og industrien for omtrent femten prosent hver. Mange lever av det de dyrker selv. Landet har ingen egne mineralressurser, og må importere alt av kull, olje og gass fra utlandet. Etter Sovjetunionens fall har mangelen på energi vært til hinder for industri, og Moldova prøver å utvikle alternative energikilder for å bli mer selvforsynt.

Sovjetunionens oppløsning i 1991 utløste en økonomisk krise i Moldova. Landet er i dag et av de fattigste i Europa, og får økonomisk hjelp fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken, EU og USA. Den utbredte korrupsjonen i landet gir også store tilbakeslag på økonomien. Landets ønske om europeisk samarbeid og økonomiske reformer har gitt fremgang i den økonomiske utviklingen, med privatisering og innføring av markedsøkonomi, men endringene skjer sakte. I 2012 inngikk Moldova en frihandelsavtale med EU.