Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Monaco
Befolkning: Monegaskere 32,1 %, franske 19,9 %, italienere 15,3 %, briter 5 %, belgiere 2,3 %, sveitsere 2 %, tyskere 1,9 %, russere 1,8 %, amerikanere 1,1 %, nederlendere 1,1 %, marokkanere 1 %, andre 16,6 % (2016)
Språk: Fransk (offisiell), engelsk, italiensk, monegaskisk
Religion: Romersk katolske (offisielt) 90 %, andre 10 %
Innbyggertall: 36 297 (2023)
Styreform: Fyrstedømme
Areal: 2 km²
Myntenhet: Euro
Nasjonaldag: 19. november

Geografi

Monaco er verdens nest minste land med en størrelse på kun to kvadratkilometer. Landet har en knapt fem kilometer lang grense mot Frankrike, og en like lang kystlinje mot Middelhavet. Terrenget er kupert og det høyeste punktet er 162 moh. Kystlinjen er bratt, med flere lavereliggende viker. Med unntak fra de anlagte parkene er nesten hele området utbygd. Landet består hovedsakelig av et sammenhengende byområde inndelt i fire områder. Monaco-Ville er den opprinnelige gamlebyen, og fungerer som landets hovedstad. La Condamine ligger ved havneområdet, Monte-Carlo ligger i byens nordre del og Fontvieille er et nytt område bygget på en kunstig halvøy i Middelhavet. Siden landet begynte å lage kunstige halvøyer i Middelhavet har arealet økt med rundt 20 prosent.

Monaco har et typisk middelhavsklima med varme tørre somre og milde fuktige vintre. Mesteparten av nedbøren kommer om høsten. Kalde fallvinder fra det europeiske innlandet kan noen ganger bringe med seg frost om vinteren.

Ifølge en FN-rapport så er miljøsituasjonen i Monaco svært god. Likevel er fremtidige klimaendringer en trussel, som økt havnivå og ødeleggelser av økosystemene i Middelhavet.

Historie

I oldtiden ble landområdene brukt som en handelsplass av fønikere, romere og grekere. Det var først i 1215 Monaco ble grunnlagt, da som en koloni for den italienske byen Genova. Sekten Grimaldi har hatt makten siden år 1297, men i perioden 1789–1814 var byen under fransk herredømme. Etter å ha vært et protektorat under Sardinia fram til 1860, ble landets selvstyre anerkjent gjennom en avtale mellom Frankrike og Monaco i 1861. Monacos fyrste regjerte som enehersker til en ny grunnlov ble vedtatt i 1911. Syv år senere ble det gjort en avtale om at Monaco skulle være under Frankrikes beskyttelse og følge franske politiske, militære og økonomiske interesser.

Grunnloven fra 1962 fjernet dødsstraffen, ga kvinner stemmerett og grunnla en høyesterett for å sikre innbyggernes grunnleggende rettigheter. I 2002 ble det bestemt at landet forblir selvstendig dersom Grimaldi-slekten ikke skulle produsere arvtakere til tronen. For å minske sjansen for at arvelinje blir brutt, ble det i 2005 bestemt at også kvinner har arverett på Grimaldi-slektens fyrstetittel i landet.

Samfunn og politikk

Fyrsten er statsoverhode og fyrstestatusen går i arv. Regjeringen er ledet av en statsminister og er den utøvende myndigheten i landet. Den lovgivende makten er delt mellom fyrsten og et folkevalgt nasjonalråd. Bestemmelser som er godkjent av nasjonalrådet sendes til regjeringen for godkjennelse, og deretter undertegnes de av fyrsten. Monaco har ikke vanlige partier, men kandidater grupperes på lister.

Fyrstedømmet har tollunion og andre spesielle ordninger med Frankrike. Blant annet har Frankrike ansvaret for landets forsvar. Monaco ble medlem av FN i 1993 og Europarådet i 2004.

Monacos lover sier at kvinner og menn skal være likestilte. Likevel diskrimineres kvinner i noen former. Blant annet er det vanskeligere å arve et monegaskisk statsborgerskap fra en kvinne enn fra en mann. Diskriminering av seksuelle minoriteter er ikke tillat, men landet forbyr likekjønnet ekteskap og adopsjon.

Økonomi og handel

Monaco er et sentrum for finans og bankvirksomhet på grunn av gunstige skatteordninger. Innbyggerne betaler ingen skatt på inntekter og formue, og selskaper registrert i landet har veldig lave skatter. På grunn av disse ordningene velger mange rike personer å bosette seg i landet. Ettersom Monaco krever lite økonomisk åpenhet fra selskaper registrert i landet, velger også mange virksomheter med kriminell bakgrunn å etablere seg der. For å kvitte seg med sitt dårlige rykte som et skatteparadis og et fristed for kriminelle økonomiske aktiviteter, har Monaco nylig begynt å utlevere mer økonomisk informasjon om kriminelle virksomheter og personer til EU.

Turismen er landets viktigste inntektskilde. Staten er største eier av Société des Bains de Mer, som driver kasinoet i Monte Carlo, restauranter og hoteller, operaen samt arrangerer Monte Carlo Rally og Monaco Grand Prix. Staten og Grimaldi-slekten eier en betydelig del av landets eiendommer.