Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Podgorica
Befolkning: Montenegriner 45 %, serbere 28,7 %, bosnjaker 8,7 %, albanere 4,9 %, andre (muslimer, kroatere, rom-folk) 12,7 % (2011)
Språk: Serbisk 42,9 %, montenegrisk (offisiell) 37 %, albansk 5,3 %, bosnisk 5,3 %, serbisk-kroatisk 2 %, andre 7,5 % (2011)
Religion: Ortodokse 72,1 %, muslimer 19,1 %, katolikker 3,4 %, ateister 1,2% andre/uspesifiserte 4,1% (2011)
Innbyggertall: 626 485 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 13 810 km²
Myntenhet: Euro
BNI pr innbygger: 26 984 PPP$
Nasjonaldag: 13. juli

Geografi

Montenegros geografi er preget av fjell og kupert terreng. I nordvest rager de høyeste fjelltoppene 2500 moh. I sørvest er det en smal kyststripe ut mot Adriaterhavet, kun oppstykket av Europas sørligste fjord, Kotorbukten. Innlandet er kupert, med dype elvedaler og raviner. Nord og vest for landets største innsjø, Skutarisjøen, ligger en stor innlandsslette og store sumpområder. Landets gjennomsnittshøyde er på over 900 moh. Kyststrøkene og lavlandet har et typisk middelhavsklima med milde regnfulle vintre og varme tørre somre. Innlandet har et typisk kontinentalt klima med milde somre, og kalde vintre. De høyeste fjellene er snødekte hele året rundt.

De største miljøutfordringene i Montenegro er forurensning av kyststrøkene som følge av dårlig håndtering og rensing av kloakk. I tillegg har dårlig håndtering av avfall fra industriområder ført til forurensing av grunnvannet.

Historie

Montenegros opprinnelige illyriske befolkning ble på 600-tallet fortrengt av slavere. På slutten av 1100-tallet ble området en del av det mektige kongeriket Serbia. Da dette gikk i oppløsning midt på 1300-tallet, ble Montenegro et selvstendig fyrstedømme, som i forbund med Venezia lå i stadig strid med Det osmanske riket. Først i 1878, under Berlin-kongressen, anerkjente de vesteuropeiske maktene Montenegro som et selvstendig land. I 1910 ble Montenegro proklamert som kongerike, før det i 1918 ble forent med Serbia i Serbernes, Kroatenes og Slovenernes kongerike, som fra 1930 skiftet navn til Jugoslavia. Under andre verdenskrig opplevde Montenegro først italiensk, så tysk okkupasjon.

Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia en kommunistisk føderasjon bestående av seks delrepublikker. Montenegro var en del av føderasjonen frem til den kollapset i 1992. Oppløsningen av føderasjonen utviklet seg til å bli den blodigste krigen i Europa etter andre verdenskrig, og førte til store ødeleggelser i Montenegro. Da oppløsningen var et faktum, gikk Montenegro og Serbia sammen inn i Forbundsrepublikken Jugoslavia, som i 2003 skiftet navn til Serbia og Montenegro. Etter en folkeavstemning i 2006 ble forbundsrepublikken oppløst, og Montenegro ble igjen et selvstendig land.

Samfunn og politikk

Montenegro er en republikk med en president som statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for en periode på fem år, men har i hovedsak en seremoniell rolle. Statsministeren er lederen for regjeringen, og har den utøvende makten i landet. Etter landets nye grunnlov ble vedtatt i 2007, kan presidenten kun bli gjenvalgt en gang.

Demokratiske mangler har vært store i Montenegro. Siden 1990 har en person og et parti dominert politikken, og det første maktskiftet kom først med valget i 2020.

Montenegros politikk har siden uavhengigheten i 2006 vært sentrert rundt å holde landet samlet og å arbeide for medlemskap i EU og NATO. I 2017 ble de medlem av NATO. Landet har hatt kandidatstatus i EU siden 2010, og holder fortsatt på med forhandlinger. Siden 2009 har landets borgere hatt visumfrihet i Schengen-området.

Montenegro sliter fremdeles med å bygge opp et velfungerende samfunn etter krigen som herjet på Balkanhalvøya på 1990-tallet. Landets offentlige velferdssystem, og spesielt helsevesenet, sliter med store mangler. Etter krigen vokste det frem omfattende kriminalitet, og menneskehandel, smugling, og omfattende korrupsjon har preget landet siden. Til tross for betydelig sosial og politisk forbedring de senere årene, finnes det fortsatt noen interne spenninger mellom etniske grupper, og mellom det mindre rike nord og den mer velstående kysten i sør.

Økonomi og handel

Etter selvstendigheten har Montenegros økonomi hatt et stort budsjettunderskudd. Til tross for at landet har mye mineraler, klarer man ikke å tjene nok på utvinningen og produksjonen. Aluminiumsindustri er landets viktigste industri, i tillegg til jern- og stålindustri. På sikt kan turisme bli den viktigste næringen for landets økonomi. Turisme har vokst mye de senere årene, og tiltrekker seg utenlandske investorer.

Landet sliter med utbredt korrupsjon og svart arbeid. Dette er også noen av hovedgrunnene til at EU enda ikke har godkjent landets søknad om medlemskap. Høy arbeidsledighet er et annet stort problem for landet, særlig blant de unge.