[[suggestion]]
Mosambik

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Maputo

Etniske grupper

Afrikanere 99.66% (makhuwa, tsonga, lomwe, sena, og andre), europeere 0.06%, blandet (afro-europeere) 0.2%, indere 0.08%

Språk

Makua 25.3%, portugisisk (offisiell) 10.7%, xichangana 10.3%, cisena 7.5%, elomwe 7%, echuwabo 5.1%, andre mosambiske språk 30.1%, andre 4% (2007)

Religion

Katolikker 28.4%, muslimer 17.9%,kristen sionister 15.5%, protestanter 12.2%, andre 7.4%, ingen 18.7% (2007)

Styreform

Enhetsstatlig republikk

Areal

799 380 km²

Myntenhet

Mosambikisk metical

BNI pr innbygger

1 217 PPP$

Nasjonaldag

25. juni

Andre landsider

Geografi

Nesten halvparten av Mosambik er lavt kystlandskap, som stiger opp i et høyt platå i vest. De høyeste fjellene ligger her, ved grensen til Zimbabwe: Namuli (2419 moh.) og Binga (2436 moh.). De viktigste elvene er Zambezi, som munner ut i Indiahavet, Limpopo i sør, Save i innlandet og Lugenda i nord. Landets største innsjø er Njassa-sjøen ved vestgrensen. Jordsmonnet rundt elvene er fruktbart og passer til jordbruk.

De sørlige og sentrale delene av Mosambik består hovedsakelig av tørr savanne. Landet har vært utsatt for både tørke og oversvømmelser. Avskoging er også et miljøproblem, som forverrer flom fordi vannet ikke blir tatt opp av bakken. Omfattende nyplantingsprosjekter har bidratt til å bremse avskogingen. Bare 47 prosent av befolkningen hadde tilgang til rent vann i 2008.

Ecoprint

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mosambik ville vi trenge 0.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De første innbyggere i Mosambik var sannsynligvis sanfolk, men dagens befolkning er hovedsakelig etterkommere fra innvandrede bantufolk. Da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gamas skip nådde Mosambik i 1498, hadde arabiske handelsbosetninger eksistert langs kysten og på øyene utenfor i flere århundrer. Portugal fikk gradvis kontroll over Mosambik og gullhandelen der, og hele landet var underlagt Portugal nærmere 1920.

Etter andre verdenskrig ble mange kolonier frigjort, men Portugal beholdt sine. Motstandsbevegelsen «Frelimo» oppstod i Mosambik, og i 1964 begynte en væpnet frigjøringskrig. Etter politiske endringer i Portugal og ti år med krig, ble Mosambik en selvstendig stat i 1975.

Frelimo grunnla et sosialistisk ettpartisystem og allierte seg med Sovjetunionen. Renamo ble dannet i 1975 som en militær motstandsgruppe mot Frelimo og fikk støtte fra Rhodesia (dagens Zimbabwe) og apartheidregimet i Sør-Afrika, fordi nabolandene fryktet spredning av kommunismen. En borgerkrig pågikk fra 1977 til 1990, da apartheidregimet i Sør-Afrika ble svekket. En fredsavtale ble undertegnet to år senere.

Samfunn og politikk

Mosambik er en enhetsstatlig republikk etter grunnloven av 1990. Presidenten er statssjef, valgt for fem år og med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten er også militærets øverstkommanderende og utnevner statsministeren. Lovgivende myndighet er lagt til parlamentet, som har 250 medlemmer. Siden 1994 har landet gjennomført frie valg, men valgfusk har vært svært problematisk, og Mosambik er ikke et demokrati.

Landets politikk preges av de politiske partiene Frelimo og Renamo. Frelimo har regjert siden staten ble uavhengig. Den politiske situasjonen regnes for å være stabil, og landet har bedret sin økonomiske situasjon.

Under uavhengighetskrigen (1964-75) og borgerkrigen som fulgte, ble mange landminer plantet i Mosambik. Flom og storm spredde minene over nærmere 70 prosent av landet, slik at flere tusen ble drept. I 2015 ble den siste av de 170 000 minene endelig fjernet. De største samfunnsmessige utfordringene i Mosambik er i dag fattigdom, korrupsjon og sykdommen hiv/aids.

Økonomi og handel

Mosambik er blant verdens aller fattigste land, men økonomien har innhentet seg betydelig siden begynnelsen av 1990-tallet. Mosambik har hatt en av de høyeste vekstratene i Afrika, og har samtidig kunnet vise til utvikling innen flere sektorer, som utdanning og helse. Myndighetene prøver å sikre veksten med nye økonomiske reformer, utenlandske investeringer, samt ved å stimulere sektorer som landbruk, transport og turisme.

Rundt 80 prosent av landets befolkning livnærer seg av landbruk, og Mosambik er blant de frodigste landene i verden – 63 prosent av landet er dyrkbar mark, noe som er enormt mye sammenlignet med Norges to prosent.

Til tross for stabil økonomisk vekst er Mosambik fremdeles et av landene som kommer aller dårligst ut på FNs indeks for menneskelig utvikling. Andelen fattige i landet sank fra 69 prosent i 1997 til 54 prosent i 2008, men fremdeles lever altså over halvparten av befolkningen i fattigdom. Mosambik er avhengig av bistand fra andre land.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Mosambik på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet