Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Maputo
Befolkning: Afrikanere 99 % (makhuwa, tsonga, lomwe, sena, og andre), mestiser 0,8 %, andre (europeere, indere, pakistanere og kinesere) 0,2 % (2017)
Språk: Makua 26,1 %, portugisisk (offisiell) 16,6 %, tsonga 8,6 %, nyanja 8,1 %, sena 7,1 %, lomwe 7,1 %, chuwabo 4,7 %, ndau 3,8 %, tswa 3,8 %, andre mosambiske språk 11,8 %, andre 0,5 %, uspesifisert 1,8 % (2017)
Religion: Katolikker 27,2 %, muslimer 18,9 %, kristne sionister 15,6 %, protestanter 15,3 %, anglikansk 1,7 %, andre 4,8 %, ingen 13,9 %, uspesifisert 2,5 % (2017)
Innbyggertall: 33 897 354 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 786 380 km²
Myntenhet: Mosambikisk metical
BNI pr innbygger: 1 468 PPP$
Nasjonaldag: 25. juni

Geografi

Nesten halvparten av Mosambik er lavt kystlandskap, som stiger opp i et høyt platå i vest. De høyeste fjellene ligger her, ved grensen til Zimbabwe. De viktigste elvene er Zambezi, som munner ut i Indiahavet, Limpopo i sør, Save i innlandet og Lugenda i nord. Landets største innsjø er Njassa-sjøen ved vestgrensen. Jordsmonnet rundt elvene er fruktbart.

I nord er det et fuktig og tropisk klima, mens det i sør er solrikt og regnfattig over de tørre savannene. Regntiden er fra oktober til mars, og gjennomsnittstemperaturen er opp mot 30 grader, med unntak av det kjølige høylandet. Resten av året er det tørt og rundt 20 grader.

Landet har vært utsatt for både tørke og oversvømmelser. Avskoging er også et miljøproblem, som forverrer flom fordi vannet ikke blir tatt opp av bakken. Omfattende nyplantingsprosjekter har bidratt til å bremse avskogingen. Et annet problem er tilgangen på rent vann. Selv om landet har et rikt dyreliv, så er flere arter utrydningstruet, som svart nesehorn og flere hvalarter.

Historie

De første innbyggere i Mosambik var sannsynligvis sanfolk. Dagens befolkning er hovedsakelig etterkommere fra innvandrede bantufolk som kom nordfra mellom år 0 og 500. Da den portugisiske sjøfareren Vasco da Gama nådde Mosambik i 1498, hadde arabiske handelsbosetninger vært der i flere århundrer. Portugal fikk gradvis kontroll over Mosambik og gullhandelen der, og hele landet var underlagt Portugal rundt 1920.

Etter andre verdenskrig ble mange europeiske kolonier frigjort, men Portugal beholdt sine. Motstandsbevegelsen «Frelimo» oppstod, og i 1964 begynte en væpnet frigjøringskrig i Mosambik. Etter politiske endringer i Portugal og ti år med krig, ble Mosambik selvstendig i 1975.

Frelimo grunnla et sosialistisk ettpartisystem og allierte seg med Sovjetunionen. Renamo ble dannet i 1975 som en militær motstandsgruppe mot Frelimo, og fikk støtte fra Rhodesia (dagens Zimbabwe) og apartheidregimet i Sør-Afrika. En borgerkrig pågikk fra 1977 til 1990, da apartheidregimet i Sør-Afrika ble svekket. En fredsavtale ble undertegnet to år senere og flerpartivalg med allmenn stemmerett ble innført i 1994.

Samfunn og politikk

Mosambik er en enhetsstatlig republikk. Presidenten er statsoverhode og regjeringssjef, valgt for fem år og med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten er også militærets øverstkommanderende og utnevner statsministeren. Statsministeren har en rådgivende rolle overfor presidenten. Lovgivende myndighet er parlamentet, som har 250 medlemmer.

Siden 1994 har landet gjennomført frie valg, men valgfusk er et problem. Korrupsjon er utbredt i både rettsvesenet og resten av samfunnet. Landets politikk preges av de politiske partiene Frelimo og Renamo. Frelimo har regjert siden staten ble uavhengig. Landet ses ikke på som demokratisk, men den politiske situasjonen regnes for å være stabil.

Under uavhengighetskrigen (1964-75) og borgerkrigen som fulgte, ble mange landminer plantet i Mosambik. Flom og storm spredde minene over nærmere 70 prosent av landet. Flere tusen har blitt drept som følge av dette. I 2015 ble den siste av de 170 000 minene endelig fjernet.

Økonomi og handel

Mosambik er blant verdens fattigste land. Krigene var ødeleggende for økonomien, men siden midten av 1990-tallet har økonomien vokst kraftig. Mosambik har hatt en av de høyeste vekstratene i Afrika, og har hatt stor utvikling innen utdanning og helse.

Myndighetene prøver å sikre veksten med nye økonomiske reformer, utenlandske investeringer, samt ved å legge til rette for sektorer som landbruk, transport og turisme. Store deler av landets befolkning livnærer seg av landbruk, og Mosambik er blant de frodigste landene i verden der rundt halve landet er dyrket mark. Landet har er også et økonomisk potensiale i å være rikt på gass og mineraler.

Til tross for stabil økonomisk vekst, er Mosambik fremdeles blant landene i verden som kommer dårligst ut på FNs indeks for menneskelig utvikling. Over 50 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Mosambik er avhengig av bistand fra andre land.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Mosambik er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet   

I FNs sikkerhetsråd er Mosambik en del av det som kalles “A3” – et uformelt samarbeid mellom de tre afrikanske landene som til enhver tid sitter som ikke-permanente medlemmer. Dette samarbeidet har utviklet seg over tid, da flere afrikanske land har sett behovet for å snakke med én stemme i saker som omhandler Afrika og afrikanske interesser. I spørsmål om Mali samarbeider Mosambik derfor tett med de andre afrikanske medlemmene av Sikkerhetsrådet, det vil si Algerie og Sierra Leone. De vil også kunne tale litt på vegne av den regionale organisasjonen Den afrikanske union (AU), som Mosambik er medlem av.   

I forbindelse med løsrivelsen fra kolonimakten Portugal fikk Mosambik støtte hos Sovjetunionen. I dag har Mosambik derfor et spesielt forhold til Russland – selv om de ikke nødvendigvis alltid er enige. Båndet mellom de to har kommet godt til syne siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022; ved avstemninger i FNs generalforsamling vedrørende Russlands invasjon og krigføring har Mosambik gjentatte ganger stemt avholdende. Mosambik utrykker ikke nødvendigvis full støtte til Russland, men å stemme avholdende kan tyde på at de ikke ønsker å ta side i saken. 

USA er også en viktig alliert for Mosambik. Amerikanerne gir blant annet avgjørende økonomiske bidrag til helsetilbudet i det fattige landet. I tillegg bidrar USA med opplæring av spesialsoldater som skal bekjempe terrorisme i Mosambik. Disse bidragene er viktige for landet.  

Mosambik har aldri vært medlem av FNs sikkerhetsråd før. De vil sannsynligvis søke mot land som er opptatt av å løfte de samme problemstillingene og løsningene som seg selv, samtidig som de må finne en måte å balansere disse interessene med forholdet til stormaktene USA og Russland.  

Tips

For både Mosambik og Mali er terrorisme et viktig tema. Mosambik opplever selv mye terror i de nordlige delene av landet gjennom grupper tilknyttet IS, og mener terrorisme er den største trusselen mot fred og sikkerhet i Mali (og i Sahel for øvrig). Mosambik vil derfor argumentere knallhardt for at tiltak som rettes mot bekjempelse av terrorisme må prioriteres på møtet. Hvilke tiltak som er korrekte for Mali kan Mosambik være åpen for å diskutere, men de er opptatt av at terrorisme er et internasjonalt anliggende og ikke noe et land alene kan håndtere.  

I forbindelse med diskusjoner om terroren i Mali vil Mosambik kunne vise til den fortsatt uløste konflikten i Libya som spiller over på landene i Sahel. Mye av grunnen til urolighetene er at unge mennesker har få alternativer til vold. Det er helt avgjørende at hele regionen prioriterer å skaffe jobber, utdanning og muligheter til tidligere soldater. Befolkningen – særlig i nordlige og sentrale deler av Mali – trenger alternativer til det som terrorgruppene kan tilby.

Mosambik er bekymret for de mange angrepene på sivile og FN-personell i Mali hvor terrorister har skadet og tatt livet av personer som forsøker å beskytte freden i Mali. Som en reaksjon på at MINUSMA har trukket seg ut av Mali, kan Mosambik foreslå en mulig løsning ved at FN bidrar med midler slik at Den afrikanske union (AU) kan involveres med styrker i landet. Anti-terrorarbeid er viktig for Mosambik.

Mosambik fordømmer bruddene på menneskerettigheter som er begått av militære i Mali og oppfordrer Malis myndigheter til å etterforske disse med full styrke. Men, Mosambik er ikke enig med landene som krever en FN-ledet etterforskning av overgrepene, da de mener Mali må få bestemme dette selv.  

Mosambik anerkjenner at det er lagt en plan for nytt valg i Mali i samarbeid med ECOWAS, men minner om at Mali må følges opp og støttes, slik at valget faktisk blir gjennomført etter planen. Dagens regjering tok makten i et kupp, men Mosambik mener at bare en legitimt valgt regjering kan skape fred og bekjempe terror og opprør.   

Det er diskusjoner i FNs sikkerhetsråd rundt sammenhengen mellom klima og konflikt. Mosambik er blant landene som mener at klimaendringer påvirker konflikter direkte og negativt. Mosambik opplever selv både tørke og flom i økende grad, og mener at klimaendringene må være en del av diskusjonen om situasjonen i Mali ettersom de er med på å skape sult, fattigdom og sende folk på flukt ut av landet.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.