[[suggestion]]
Namibia
Namibias flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Windhoek

Etniske grupper

Ovambo 50 %, kavangoer 9 %, herero 7 %, damara 7 %, europeisk og afrikansk herkomst 7 %, europeisk herkomst 6 %, nama 5 % caprivisk 4 %, san 3 %, baster 2 % og tswana 0.5 % (2011)

Språk

Oshiwambo 49 %, nama/damara 11 %, afrikaans (fellesspråk for flertallet av befolkningen) 10 %, herero 9 %, kwangeli 9 %, caprivi 5 %, engelsk (offisielt) 3,4 %, andre 4 % (2011)

Religion

Kristne 80-90 % (minst 50 % lutheranere), lokale religioner 10-20 %

Innbyggertall

2 534 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

824 290 km²

Myntenhet

Dollar (NAD)

BNI pr innbygger

10 625 PPP$

Nasjonaldag

21. mars

Andre landsider

Geografi

Namibia er et stort land med en langstrakt kyststripe på mer enn 160 mil. I øst går landskapet over i høyereliggende platåer. Mer enn en tredjedel av Namibia består av ørkenområder. Den tørre Namibiørkenen strekker seg i et tynt belte langs hele kysten. Langs landets østlige grense mot Botswana begynner den enorme Kalahariørkenen, og i de nordlige områdene strekker det seg langstrakte sletter med sparsommelig buskvekst.

Noen få elver gjennomskjærer det ellers tørre landskapet og skaper fruktbare områder. Her bor mesteparten av befolkningen. Namibia har et svært tørt klima. Det er stort sett varmt hele året. På kysten skaper kalde havstrømmer et noe kjøligere klima, mens temperaturene i innlandet varierer mye.

Landet rammes ofte av tørkeperioder, og det kan gå mange måneder helt uten regn. Mangelen på rent drikkevann er et av landets største miljøproblemer. Problemet forsterkes av innflytting til byene og utbygging av en vannkrevende gruveindustri. Det tørre klimaet gjør at den sparsomme dyrkbare jorden som finnes er svært utsatt for erosjon og utarming.

Earth Ecoprint

1.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Namibia ville vi trenge 1.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Området har vært bebodd av det nomadiske Sanfolket siden førhistorisk tid. Fra omkring år 0 begynte andre folkegrupper fra regionen å slå seg ned i området. Først khoikhoi og namafolkene, og senere damarene og bantuene.

I 1885 ble området tysk koloni under navnet Tysk Sørvest-Afrika. Kolonimakten fordelte mesteparten av landets ressurser på de tyske innflytterne, mens den svarte befolkningen ble forvist til reservater og måtte bo på mindre enn en fjerdedel av koloniens areal. Dette førte til at Herero- og namafolkene gjorde opprør. I 1904 slo tyskerne hardt ned på opprøret, og mer enn 65 000 hereroer og 20 000 namaer ble drept. Dette er kjent som 1900-tallets første folkemord.

Under første verdenskrig ble Namibia okkupert av Sør-Afrika, som fikk mandat til å styre landet av Folkeforbundet. De samme apartheid-lovene som gjaldt i Sør-Afrika ble innført i Namibia. Den svarte befolkningen organiserte seg, og South West Africa People's Organization (SWAPO) førte i 24 år en frigjøringskrig mot Sør-Afrika med FNs støtte. I 1990 kunne landet endelig vedta en egen grunnlov, SWAPOs leder ble valgt til president, og landet fikk sin selvstendighet.

Samfunn og politikk

Namibia er et demokrati og en republikk med flerpartisystem. President leder regjeringen, er statsoverhode og militær øverstkommanderende. Både parlament og president velges for fem år av gangen.

SWAPO dominerer politikken, og har vunnet alle valg siden selvstendigheten med god margin. Valgene regnes som frie og rettferdige. Opprinnelig var partiet en sosialistisk frigjøringsbevegelse, men står nå for nasjonal forsoning og gjenoppbygning, med mål om å skape en namibisk nasjon hvor de etniske skillelinjene spiller en mindre rolle. Andre viktige satsningsområder er å forbedre skolevesenet og helsetjenestene.

Landets myndigheter respekterer i all hovedsak innbyggernes menneskerettigheter, og rettsvesenet er uavhengig av den politiske makten. I likhet med flere naboland i det sørlige Afrika sliter Namibia med å omfordele landområdene som ble eid av det hvite mindretallsstyret under kolonitiden. Landet har noen av de største inntektsforskjellene i verden. Andelen fattige har gått ned de seneste årene, men hver fjerde innbygger regnes fremdeles som fattig. Namibia er også hardt rammet av hiv/aids-epidemien.

Økonomi og handel

Namibia er rikt på mineraler og fiskeressurser, og disse to næringene dominerer økonomien. Landet er blant verdens ledende eksportør av eksklusive diamanter, sølv og sink. Inntektene fra mineralindustrien fordeles imidlertid svært ujevnt i befolkningen, som fortsatt har skarpe skiller mellom hvite og svarte. Mesteparten av den fattige, svarte landsbybefolkningen arbeider innenfor jordbruket, og produserer for eget forbruk.

Namibias økonomi har hentet seg godt inn etter den internasjonale finanskrisen (2008-09), og har vokst bra de seneste årene. Landet har mindre gjeld og lavere korrupsjon enn mange andre land i regionen, men flere utfordringer hemmer den økonomiske utviklingen. To grunner er et lite hjemmemarked og mangel på kvalifisert arbeidskraft. Landet sliter med å skape nye arbeidsplasser, og det er høy arbeidsledighet, særlig blant unge.

Namibia har en åpen økonomi. Den viktigste handelspartneren er Sør-Afrika. De siste årene har regjeringen forsøkt å få utenlandske investorer til landet, og enkelte industriforetak innenfor tekstil har blitt etablert.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Namibia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet