Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Wellington
Befolkning: Europeere 64,1 %, maorier 16,5 %, kinesere 4,9 %, indere 4,7 %, samoanere 3,9 %, tonganere 1,8 %, cookøyene maorier 1,7 %, engelsk 1,5 %, filipinere 1,5 %, newzealender 1 %, andre 13,7 % 11,3 (2018)
Språk: Engelsk 89,8 %, maori 3,5 %, samoansk 2 %, hindi 1,6 %, fransk 1,2 %, nord-kinesisk 1,2 %, yue 1 %, andre/ukjent 20,5 % (2013)
Religion: Kristne 44,3 %, hinduister 2,1 %, buddhister 1,4 %, maori-kristne 1,3 %, muslimer 1,1 %, andre 1,4 %, ingen 38,5 %, ukjent 12,3 % (2013)
Innbyggertall: 5 228 100 (2023)
Styreform: Konstitusjonelt monarki
Areal: 267 710 km2
Myntenhet: Newzealandsk dollar
BNI pr innbygger: 51 967 PPP$
Nasjonaldag: 6. februar

Geografi

New Zealand består av hovedøyene Nordøya og Sørøya, og flere mindre øyer. Sørøya er størst, og her ligger fjellkjeden De sørlige alper. Omtrent en fjerdedel av befolkningen bor der.

New Zealand er en del av et vulkansk øybelte rundt Stillehavet. På Nordøya er det vulkaner, varme innsjøer og geysirer; dette indikerer at det fortsatt foregår bevegelser i jordskorpen. New Zealand opplever årlig omtrent 14 000 jordskjelv, og noen av dem er kraftige.

Klimaet i New Zealand varierer ut ifra geografisk beliggenhet og terreng, fra kaldt og fuktig til tørt og subtropisk. Vestavindsbeltet på den sørlige halvkule påvirker klimaet, fordi vedvarende lavtrykk gir et mildt klima.

På grunn av sin lange isolasjon fra resten av verden, har New Zealand en unik flora og fauna. Denne trues i dag av en spredning av fremmede arter på øyene. I dag er det strenge lover som beskytter den gjenværende skogen, etter store mengder avskoging på 1800- og 1900-tallet. Staten må også overvåke fuglearter ettersom at flere bestander er utrydningstruet.

Historie

New Zealand ble befolket av polynesiere mellom år 1250 og 1300, og var dermed den siste store landmassen som ble befolket. Polynesierne er i dag kjent som maorier. Den første europeeren som kom, var trolig nederlenderen Abel Tasman på oppdagelsesreise i 1642.

Europeere kom ikke tilbake før 120 år senere. Da kartla den britiske oppdagelsesreisende kaptein Cook kysten. På begynnelsen av 1800-tallet kom britiske handelsmenn, hvalfangere, eventyrere og misjonærer og slo seg ned blant maoriene. Det oppstod motsetninger mellom de fastboende og immigrantene.

For å beskytte britenes interesser og kontrollere utviklingen, sendte London en representant (magistrat) til New Zealand i 1832. Åtte år senere anerkjente maoriene at landet skulle bli britisk koloni, gjennom Waitangiavtalen. Til gjengjeld skulle britene gi maoriene beskyttelse og landområder. De fleste maorihøvdingene underkastet seg dronning Victorias herredømme. En brutal undertrykkelse begynte, og stridighetene varte i over 30 år.

I 1852 ble New Zealand koloni med egen regjering, og i 1907 en uavhengig stat i Samveldet av nasjoner. I 1947 ble landet helt selvstendig fra Storbritannia.

Samfunn og politikk

New Zealand er fortsatt medlem av Samveldet av nasjoner, og den britiske monarken er landets statsoverhode. Han er representert ved en generalguvernør. Styreformen er parlamentarisk, slik at makten ligger hos parlamentet. Parlamentet velges hvert tredje år. Statsministeren er landets reelle politiske leder, og må ha tillit i parlamentet. Det utpekes en regjering med om lag 20 ministere.

Det finnes ingen skriftlig grunnlov, siden rettsvesenet bygger på britiske tradisjoner. Politikken har tradisjonelt vært dominert av National Party og det sosialdemokratiske Labour Party. Et nytt valgsystem fra 1996 styrket likevel småpartiene noe.

En viktig politisk sak er spørsmålet om maorienes krav på kompensasjon. Det gjelder spesielt for landområder og fiskerettigheter de mistet da britene koloniserte landet.

FN har kritisert New Zealand for den lave kriminelle lavalderen. Barn ned i 10 år kan dømmes for drap, og andre forbrytelser kan straffes fra den som har begått den er 14 år.

Økonomi og handel

New Zealand har en liten og åpen økonomi. Økonomien har siden 1984 utviklet seg fra å være lukket og regulert, til frihandelsøkonomi. Eksport av varer som kjøtt, melkeprodukter, skogsprodukter, frukt, grønnsaker og ull er en viktig inntektskilde. Når det gjelder ull og saue- og lammekjøtt, så er landet verdens største produsent. Landets strømbehov dekkas på av vannkraft og jordvarme.

Landet har mange fornybare energikilder, som vannkraft og jordvarmeanlegg. Økonomien er svært avhengig av handel, og sårbart for svingninger i markedsprisene i Asia, Europa og USA. I 2008 ble New Zealand det første industrilandet som inngikk en frihandelsavtale med Kina. I dag er de viktigste handelspartnerne Kina, Australia, Japan og USA. Landet er et attraktivt turistmål, og turistnæringen er i vekst. I tillegg er New Zealand kjent for sin filmindustri. Vinindustrien er voksende og ser ut som en lovende inntektskilde.

Det er visse bekymringer i New Zealand sin økonomi, som at gjelden i husholdninger øker samtidig som boligprisene stiger.