Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Managua
Befolkning: Europeisk+urbefolkning (mestiser) 69 %, europeisk opprinnelse 17 %, afrikansk opprinnelse 9 %, urbefolkning 5 %
Språk: Spansk (offisielt) 95,3 %, miskito 2,2 %, mestis 2 %, andre 0,5 % (2005)
Religion: Romersk-katolsk 50%, protestanter 33,2 %, andre 2,9 %, uspesifisert 13,2 %, ingen 0,7 % (2017)
Innbyggertall: 7 046 310 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 130 370 km²
Myntenhet: Nicaraguansk córdoba
BNI pr innbygger: 6 875 PPP$
Nasjonaldag: 15. september

Geografi

Nicaragua er Mellom-Amerikas største land med kyst til både Stillehavet og Det karibiske hav. En kjede med flere aktive vulkaner strekker seg fra nordvest ned mot Nicaraguasjøen, som er Mellom-Amerikas største innsjø.

Innlandet består av et delvis skogkledd høyplatå og fruktbare dalfører. Øst er dekt av en bred kystslette med laguner, strender og elvedeltaer hvor det regner mye. Klimaet i Nicaragua er tropisk og temperaturen varierer lite, men landet er utsatt for mye ekstremvær. Høsten 2020 var det rekordmange tropiske sykloner i landet, og to av dem forårsaket store skader (Eta og Iota).

Den østlige regionen rommer den største gjenværende regnskogen i Mellom-Amerika. Imidlertid reduseres den i raskt tempo. Rundt 75 prosent av den opprinnelige skogen er hugget for å drive jordbruk. Minst halvparten av avskogingen er skjedd i løpet av de siste 60 årene. Tilgangen på rent drikkevann er dårlig på grunn av forurensing. Plantevernmidler som er benyttet på frukt- og bomullsplantasjer siden 1970 har bidratt til alvorlige helseproblemer for mange arbeidere.

Historie

Ulike urfolk bodde i Nicaragua før spanske kolonialister kom på 1520-tallet. Den østlige delen av landet ble aldri kolonisert av Spania, men av engelske pirater og kjøpmenn etablerte kontakt med folket i området. Nicaragua var en del av den spanske kolonien Guatemala fram til 1821, og ble en selvstendig republikk i 1838.

På begynnelsen av 1900-tallet brøt det ut borgerkrig i Nicaragua, der Somoza-familien tok makten gjennom et statskupp i 1936. Somoza-regimet ble støttet av USA, og styrte Nicaragua gjennom et militærdiktatur som skapte misnøye og motstand. Regimets korrupte håndtering av gjenoppbyggingen etter et jordskjelv i 1972 utløste en ny borgerkrig i landet. Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfronten (sandinistene), som førte geriljakrig mot Somoza-regimet, fikk dermed økt støtte blant befolkningen.

Sandinistene styrtet Somoza-regimet og tok over regjeringsmakten i 1979. De hadde en sosialistisk ideologi, noe som bidro til at USA anså dem som sine fiender. USA støttet derfor militærgruppen Contras i en ny fase av borgerkrigen (1979-1990). Contras hadde som formål å styrte sandinistregimet og opererte fra baser i nabolandet Honduras. I 1986 vedtok Den internasjonale domstolen i Haag at USA brøt folkeretten ved at de støttet Contras. Etter to våpenhvileavtaler (1988 og 1990) tok borgerkrigen slutt. Uro og vold fortsatte å prege 90-tallet. Landet styres idag av den autoritære sandinist-lederen Daniel Ortega, som vant sitt første valg i 1985, men har sittet med makten sammenhengende siden 2007. Den autoritære styremåten til Ortega har ført til protester. Våren 2018 ble gateprotester slått hardt ned på av myndighetene, med flere drepte.

Samfunn og politikk

Ifølge grunnloven er Nicaragua en demokratisk republikk, men i praksis styres det av autoritær leder. Ortega fikk endret grunnloven i 2014, slik at den tillater presidenten å være kandidat i flere påfølgende valg. Han kan dermed forbli president livet ut.

Ortega får sterk kritikk internasjonalt for grove brudd på menneskerettighetene. Landet er nå i politisk og økonomisk krise. Freedom House kategoriserer Nicaragua som et "ikke fritt" land og mars 2020 rapporterte FN at mer enn 100 000 mennesker har flyktet fra landet siden uroen i 2018 startet.

Nicaragua er et lavere middelinntektsland. Samtidig er landet klassedelt og konservativt. Abort er ulovlig og homoseksualitet ble først tillatt i 2007. Vold i hjemmet og seksuelle overgrep mot jenter og kvinner er et stort problem. Forholdet til nabolandet Costa Rica er anspent på grunn av uenigheter om grensen.

Økonomi og handel

Nicaragua har slitt med dårlig økonomi, mye grunnet store forsvarsutgifter under borgerkrigene. Landbruket danner grunnsteinen i økonomien, selv om industrisektoren og turismen har vokst de siste årene. Landet er avhengig av noen få jordbruksprodukter og er derfor svært sårbar for svingninger i råvarepriser på verdensmarkedet. For eksempel førte et fall i kaffepriser i 2001 til økt arbeidsløshet og fattigdom for nicaraguanske bønder.

En tredjedel av de arbeidsdyktige er sysselsatt i primærnæringene som står for eksportvarene. Landet eksporterer blant annet oksekjøtt, kaffe, tobakk og bananer. USA er fortsatt den viktigste handelspartneren.

Ressurser og inntekter er ujevnt fordelt, arbeidsledigheten er høy, og landet er avhengig av utenlandsk bistand. Det internasjonale valutafondet (IMF) krevde innstramninger i offentlige utgifter for å gi økonomisk støtte. Derfor har Nicaragua privatisert statlige bedrifter.