[[suggestion]]
Niger
Nigers flagg: Tre like horisontale striper i oransje, hvitt og grønt med en oransje sirkel i midten.  Den oransje øverste delen symboliserer den tørre nordlige delen av landet og Sahara. Det hvite symboliserer renhet og uskyldighet, det grønne håp og den fruktbare sørlige delen samt Nigerelven. Den oransje sirkelen representerer solen og folkets offer.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Niamey

Etniske grupper

Hausaer 53 %, djermaer/songhaier 21 %, tuareger 11 %, fulanier 6,5 %, kanurier 6 % andre (inkludert gurmaer, arabere og tubuer) 3 % (2006)

Språk

Fransk (offisielt) hausa, djerma

Religion

Muslimer 99,3 %, andre (inkluder stammereligioner og kristne) 0,6%

Innbyggertall

22 311 375 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

1 267 000 km²

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

986 PPP$

Nasjonaldag

18. desember

Andre landsider

Geografi

Niger er et varmt og flatt land uten kyst. Saharaørkenen strekker seg inn i den nordlige delen av landet, og tre fjerdedeler av Niger er ørken eller halvørken. Områdene i sørvest er mer fruktbare, og ligger inntil elven Niger.

Klimaet i landet er varm og tørt, og landet rammes av tilbakevendende tørke. I sørvest faller det en del regn, men i ørkenområdene er det så varmt at regnet fordamper før det treffer bakken.

Vannmangel er et stort problem, og vannmengden i elva Niger har minket på grunn av befolkningsøkning og klimaendringer. På grensen mellom Tsjad, Niger, Nigeria og Kamerun ligger Tsjadsjøen. Innsjøen sørger for vann til mer enn 20 millioner mennesker i områdene rundt. På grunn av overforbruk og tørke minker også Tsjadsjøen gradvis.

Niger har liten tilgang på energi, bare 20 prosent har strøm. Ved er den vanligste energikilden, og hogst av ved til fyring fører til avskoging og jorderosjon. Landet har gruvedrift som skaper miljøproblemer, og flere områder og vann har blitt ødelagt av radioaktivitet som følge av gruvedriften.

Ecoprint

1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Niger ville vi trenge 1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det nordlige Niger har vært bebodd i 40 000 år. Fra omkring år 600 oppsto kongedømmene Kanem-riket og Songhai-riket, begge riker varte til utover 1500-tallet.

Frankrike begynte sin kolonialisering av området på 1880-tallet, og i 1904 opprettet de kolonien Franske Vest-Afrika, hvor dagens Niger inngikk. Frankrikes erobringer skjedde raskt og brutalt, men franskmennene viste ingen større interesse for landet før det ble funnet uran i 1959.

Niger ble en selvstyrt republikk innen det franske samveldet i 1958. Da Niger ble selvstendig i 1960 ble Hamani Diori den første presidenten. Landet lyktes aldri i å etablere et stabilt demokrati. I flere perioder har det selvstendige Niger vært styrt av militære kuppregimer, og politikken har vært preget av sterke motsetninger og mislykkede forsøk på forsoning. Det siste militærkuppet fant sted i 2010.

Siden 2010 har landet hatt to presidentvalg, men ulike korrupsjonssaker og mangel på pressefrihet gjør at landet kun blir sett på som et delvis fritt land.

Samfunn og politikk

Etter militærkuppet i 2010 ble det vedtatt en ny grunnlov og gjennomført valg. Ifølge den nye grunnloven er Niger en republikk med flerpartisystem. Presidenten er statssjef og øverstbefalhaver, men den utøvende makten ligger hos regjeringen. Presidenten utnevner statsministeren, som utpeker resten av regjeringen. Den lovgivende makten ligger hos en folkevalgt generalforsamling. En fjerdedel av alle ministere og parlamentsmedlemmer må være kvinner.

Likevel står de valgte regjeringene overfor store utfordringer. Statens makt er begrenset til byene, og store områder er lovløse. Kriminelle gjenger, narkotikasmuglere og muslimske ekstremistgrupper beveger seg fritt over landegrensene. Problemene forverres av statens ressursmangel og den utbredte korrupsjonen.

Niger er et av de landene i verden som er minst utviklet. Tre fjerdedeler av alle nigerere lever på under 2 dollar om dagen, og halvparten av befolkningen er under 15 år.

Niger er fra gammelt av delt i to, med hver sin historie og kultur. I nord lever tuaregene som nomader, i sør er det en jordbrukskultur. Uenigheter og konflikter mellom ulike stammer og etniske grupper, om land, vann og beiteområder, preger fortsatt landet. Ørkenfolket Tuaregene har til tider vært i væpnet opprør mot staten for å øke sine politiske og sosiale rettigheter, men utover 2010-tallet har islamistiske ekstremister som gruppen Boko Haram skapt størst problemer.

Les mer om konflikten rundt Boko Haram her

Økonomi og handel

Nigers økonomi baseres på landbruk og uran. Åtti prosent av befolkningen livnærer seg av jordbruket. Uran står for halvparten av landets eksportinntekter. Niger er en av verdens største produsent av uran. Ved siden av uran er olje, gull og grønnsaker viktige handelsvarer.

Det betyr at den økonomiske utviklingen er avhengig av priser på verdensmarkedet og været. Landet har en stor svart sektor som omfatter 70 prosent av all økonomisk aktivitet. I tillegg pågår det omfattende smugling av varer over grensen mot Nigeria.

Niger har som regel underskudd på både budsjetter og handelsbalansen. Landet er svært avhengig av bistand og internasjonale lån. Den viktigste giveren er Frankrike, etterfulgt av EU, Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken. Den økonomiske utviklingen hemmes av politiske konflikter, landets isolerte posisjon, høye transportkostnader, ufruktbar jord, ugjestmildt klima og mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Niger på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet