Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Niamey
Befolkning: Hausaer 53 %, djermaer/songhaier 21 %, tuareger 11 %, fulanier 6,5 %, kanurier 6 % andre (inkludert gurmaer, arabere og tubuer) 3 % (2006)
Språk: Fransk (offisielt) hausa, djerma
Religion: Muslimer 99,3 %, andre (inkluder stammereligioner og kristne) 0,6 %
Innbyggertall: 27 202 843 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 1 267 000 km²
Myntenhet: CFA-franc
BNI pr innbygger: 1 505 PPP$
Nasjonaldag: 18. desember

Geografi

Niger er et flatt land uten kyst. Saharaørkenen strekker seg inn i den nordlige delen av landet, og to tredjedeler av Niger er dekt av ørken eller halvørken. Områdene i sørvest er mer fruktbare, og ligger inntil elven Niger. Klimaet i landet er varmt og tørt, og landet rammes av tilbakevendende tørke. I sørvest faller det en del regn, mens i ørkenområdene er det så varmt at regnet fordamper før det treffer bakken.

Vannmengden i elva Niger har minket på grunn av befolkningsøkning og klimaendringer og vannmangel er et stort problem i landet. På grensen mellom Niger, Tsjad, Nigeria og Kamerun ligger Tsjadsjøen. Innsjøen sørger for vann til mer enn 20 millioner mennesker i områdene rundt, men på grunn av overforbruk og tørke minker også Tsjadsjøen gradvis.

Niger har liten tilgang til energi, og kun 20 prosent av befolkningen har strøm. Ved er den vanligste energikilden, og hogst av ved har ført til avskoging og jorderosjon. Gruvedriften er også svært utbredt i landet. På grunn av de radioaktive utslippene til gruvedrifter har flere områder, deriblant viktige vannkilder, blitt ødelagt.

Historie

Det nordlige Niger har vært bebodd i 40 000 år. Fra omkring år 600 til 800 oppsto Songhai-riket i sørvest og Kanem-riket i øst ved grensa til dagens Tsjad. Marokko erobret Songhai-riket på slutten av 1500-tallet. Frankrike begynte sin kolonialisering av området på 1880-tallet, og i 1904 opprettet de kolonien Franske Vest-Afrika, hvor dagens Niger inngikk. Frankrikes erobringer skjedde raskt og brutalt, men franskmennene viste ingen større interesse for landet før det ble funnet uran i 1959.

Niger ble en selvstyrt republikk innen det franske samveldet i 1958, men ble helt selvstendig med Hamani Diori som første president i 1960. Landet har slitt med å etablere et stabilt demokrati. I flere perioder har det selvstendige Niger vært styrt av militære kuppregimer, og politikken har vært preget av sterke motsetninger, mislykkede forsøk på forsoning og økonomiske vanskeligheter. Senest i 2010 ble det gjennomført et militærkupp. Militærkuppet var i midlertidig ønsket velkommen av opposisjonen, fordi presidenten året før hadde oppløst parlamentet og endret grunnloven slik at han ikke trengte å gå av som president. Gjennom en folkeavstemning fikk Niger en ny grunnlov som igjen begrenset makten til presidenten..

Siden 2010 har landet hatt to presidentvalg, men ulike korrupsjonssaker og mangel på pressefrihet gjør at landet kun blir sett på som et delvis fritt land.

Samfunn og politikk

Niger er en republikk med flerpartisystem, der presidenten er statsoverhode og øverstkommanderende, men den utøvende makten ligger hos regjeringen. Presidenten utnevner statsministeren, som utpeker resten av regjeringen. Den lovgivende makt ligger hos en folkevalgt generalforsamling og en fjerdedel av alle ministere og parlamentsmedlemmer må være kvinner.

Likevel står de valgte regjeringene overfor store utfordringer. Statens makt er begrenset til byene, og store områder er lovløse. Kriminelle gjenger, narkotika- og menneskesmuglere, samt muslimske ekstremistgrupper beveger seg fritt over landegrensene. Problemene forverres av statens ressursmangel og den utbredte korrupsjonen. Niger er et av de minst utviklede landene i verden. I 2020 estimerte UNICEF at rundt tre millioner nigerianere hadde behov for humanitær hjelp på grunn av matmangel.

Niger er fra gammelt av delt i to, med hver sin historie og kultur. I nord lever tuaregene som nomader, mens i sør er det en jordbrukskultur. Uenigheter og konflikter mellom ulike stammer og etniske grupper, om land, vann og beiteområder, preger fortsatt landet. Ørkenfolket Tuaregene har til tider vært i væpnet opprør mot staten for å øke sine politiske og sosiale rettigheter, men utover 2010-tallet har islamistiske ekstremister som gruppen Boko Haram skapt størst problemer.

Les mer om konflikten rundt Boko Haram her

Økonomi og handel

Nigers økonomi baseres på landbruk og uran. Åtti prosent av befolkningen livnærer seg av jordbruket. Uran står for halvparten av landets eksportinntekter. Niger er en av verdens største produsent av uran. Ved siden av uran er olje, gull og grønnsaker viktige handelsvarer.

Det betyr at den økonomiske utviklingen er avhengig av priser på verdensmarkedet og været. Landet har en stor svart sektor som omfatter 70 prosent av all økonomisk aktivitet. Den uformelle sektoren er den delen av en økonomi som ikke er registrert hos myndighetene og dermed ikke genererer skatt for staten. I tillegg pågår det omfattende smugling av varer over grensen mot Nigeria.

Den økonomiske utviklingen hemmes av ufruktbar jord, politiske konflikter, landets isolerte posisjon, høye transportkostnader, ugjestmildt klima og mangel på kvalifisert arbeidskraft.