Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Pyongyang
Befolkning: Nesten utelukkende koreanere, noen få kinesere og japanere
Språk: Koreansk
Religion: Buddhister, konfusianister, enkelte kristne og mindre religiøse grupper (NB: selvstendig religiøs aktivitet eksisterer omtrent ikke. Myndighetene sponser noen religiøse grupper for at det skal se ut som at det er religiøs frihet i landet)
Innbyggertall: 26 160 821 (2023)
Styreform: Kommunistisk diktatur
Areal: 120 538 km2
Myntenhet: Nordkoreansk won
Nasjonaldag: 9. september

Geografi

Fjell og fjellområder utgjør cirka 80 prosent av landarealet i Nord-Korea. Den 25 mil lange grensen mot Sør-Korea er ett av verdens mest militariserte områder. Landets høyeste fjell er vulkanene Paektu. Langs grensen til Kina og Russland i nord renner elvene Tumen og Yalu.

Landet er rikt på mineralressurser, særlig kull og jernmalm, men omfattende industrialisering og en ineffektiv planøkonomi har ført til forurensning av jordsmonn og drikkevann. Behovet for brensel har gjort at lavlandsområdene stort sett er avskoget, til tross for at landet har drevet systematisk planting av skog siden midten av 1950-tallet. Som følge av avskogingen, har også jorderosjon blitt et stort problem.

Landet har kontinentalt klima, med kalde vintre og varme somrer. Monsunvinder påvirker sommermånedene, og cirka halvparten av all nedbør faller mellom juni og august.

Historie

Det har vært ulike stater på Koreahalvøya svært lang tilbake, i mer enn 4000 år. Koreas historie har vært preget av beliggenheten mellom stormaktene Kina og Japan. Fra 1300-tallet var det Kina som hadde størst innflytelse over den koreanske halvøya, men fra slutten av 1800-tallet fikk Japan overtaket og koloniserte halvøya.

Etter Japans nederlag i andre verdenskrigen ble Korea overtatt av Sovjetunionen og USA. Landet ble delt i to langs den 38. breddegrad. Sovjetunionen etablerte et kommunistisk styre i nord, mens USA innsatte en regjering av nasjonalister i sør. Etter at USA og Sovjet trakk seg ut i 1948 oppsto det en blodig borgerkrig (1950-1953), der kinesiske og amerikanske soldater var tungt involvert på hver sin side. Da krigen tok slutt forble grensen omtrent uendret, og konflikten pågår fortsatt.

Nord-Korea har vært styrt med jernhånd av Kim-familien siden uavhengigheten. Det har oppstått en egen personkult rundt den første presidenten, Kim Il-sung. Etter sin død har han blitt oppnevnt til «evig president» og det er innført ny tidsregning fra året han ble født (1912).

Samfunn og politikk

Nord-Korea er et kommunistisk, totalitært diktatur, ledet av Kim Jong-un. Verden vet lite om Nord-Koreas politiske system. Statsideologien juche handler om at Nord-Koreas overlevelse mot ytre trusler kun kan bevares gjennom isolasjon, selvberging og militarisme. Prinsipper om hardt arbeid, selvdisiplin og troen på landets sterke leder har siden Kim Il-sung ble diktator, vært oppskriften for at kommunistregimet og Kim-dynastiet har klart å beholde makten i landet. Regimet er også tjent med å opprettholde gamle fiendebilder, slik som det fiendtlige synet på USA og Sør-Korea.

Menneskerettighetssituasjonen i landet er dårlig. FNs menneskerettighetsråd rapporterer om henrettelser, slaveri, tortur, voldtekter, tvangsflytting, forsvinninger og forfølgelse på grunn av politikk, religion, rase og kjønn. Det er dødsstraff for å flykte ut av landet. Siden Nord-Korea er så lukket, er det bare folk som har flyktet som vet hvordan situasjonen i landet egentlig er for innbyggerne.

Nord-Koreas forhold til resten av verden er anspent. Landets utenrikspolitikk preges fremdeles av at det aldri ble skrevet under noen fredsavtale med Sør-Korea da Koreakrigen ble avsluttet. Siden 1990-tallet har omverdens forhold til Nord-Korea vært preget av landets utvikling av atomvåpen. Den første kjernefysiske prøvesprengningen ble gjennomført i 2006. FNs sikkerhetsråd har reagert med å innføre strenge økonomiske sanksjoner.

Økonomi og handel

Nord-Korea har planøkonomi, og staten kontrollerer omtrent all aktivitet. Landets økonomi er en av verdens mest sentralstyret og isolerte. Så og si hele vareutvalget i landet kommer fra den statlig eide industrien, og jordbruket er organisert i store fellesbruk (kollektiver). Jordbruket står for en firedel av økonomien, men avlingene er ikke tilstrekkelig til å fø befolkningen. Landet er avhengig av å få mat og nødhjelp fra utlandet.

Frem til 1970-tallet var Nord-Korea mer industrialisert enn Sør-Korea, og gjennomsnittsinntekten var høyere. Dette endret seg raskt. Energimangel, gamle fabrikker og dårlig utviklet transportsystemer førte til treig utvikling. Økonomisk vanstyre og naturkatastrofer førte til at mer enn en million døde av sult på 1990-tallet. Landet fikk utenlandsk katastrofehjelp, blant annet fra Verdens matvareprogram (WFP).

Sovjetunionens kollaps i 1991 ble katastrofal for Nord-Korea. Utenrikshandelen kollapset, og industrien og jordbruket ble rammet av en akutt energimangel. I dag er landets viktigste handelspartner Kina, men utenrikshandelen er begrenset. Store deler av befolkningen lever i fattigdom, og Nord-Korea har blitt ett av Asias fattigste land. På 2010-tallet har økonomien blitt hard rammet av de internasjonale sanksjonene mot landet.