[[suggestion]]
Nord-Makedonia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Skopje

Etniske grupper

Makedonere 64,2%, albanere 25,2%, tyrkere 3,9%, rom-folk 2,7%, serbere 1,8%, andre 2,2% (2002)

Språk

Makedonsk (offisielt) 66,5%, albansk (offisielt) 25,1%, tyrkisk 3,5%, romani 1,9%, serbisk 1,2%, annet 1,8% (2002)

Religion

Makedonsk ortodokse 64,8%, muslimer 33,3%, andre kristne 0,4%, andre/uspesifisert 1,5% (2002)

Innbyggertall

2 085 051 (2018)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

25 710 km2

Myntenhet

Makedonsk denar

BNI pr innbygger

14 942 PPP$

Nasjonaldag

8. september

Andre landsider

Geografi

Nord-Makedonia er en innlandsstat midt på Balkanhalvøya. Det består av et fjellrikt landskap, med dype elvedaler. Landet har tre store innsjøer som grenser med nabolandene: Ohrid, Prespa og Dojran. Ohridsjøen er en av verdens eldste innsjøer. Landet har et varmt middelhavsklima med lite nedbør.

Nord-Makedonia ligger i en seismisk aktiv region og mindre jordskjelv forekommer regelmessig. I 1963 ble hovedstaden Skopje hardt rammet av et stort jordskjelv der over 1000 mennesker omkom. Luft- og vannforurensing, grunnet utslipp fra gamle fabrikker, utgjør de største miljøproblemene. Tilgang på rent vann kan være et regionalt problem i varme perioder.

Historie

Gjennom historien har mange riker kjempet om makten i Makedonia. Området har blant annet vært en del av Romerriket, Aleksander den stores rike, Bysants og Det osmanske riket. Etter Balkan-krigen i 1912-13 ble Makedonia delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Under andre verdenskrig var området okkupert av Bulgaria og Italia. Etter krigen ble Makedonia en del av Jugoslavia, som ble ledet av den kommunistiske diktatoren Josip Broz Tito.

Under kommunismens svekkelse i Øst-Europa på 1980-tallet vokste det frem en selvstendighetsbevegelse. I 1991 var Makedonia den eneste av de tidligere jugoslaviske statene som oppnådde selvstendighet på fredelig vis. På begynnelsen av 2000-tallet ble det imidlertid nesten borgerkrig mellom slavisktalende makedoniere og albanere. Den albanske minoriteten mente de hadde krav på større innflytelse. I 2001 ble det inngått en fredsavtale som ga landets minoriteter bedre rettigheter. Siden fredsavtalen har spenninger mellom de forskjellige etniske gruppene innad i landet fortsatt. I 2019 ble det vedtatt at landet skulle skifte navn til Nord-Makedonia etter en langvarig konflikt med Hellas om retten til å bruke navnet, ettersom det også er navnet på en region i Hellas.  

Samfunn og politikk

Nord-Makedonia er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet velges hvert fjerde år, og presidenten velges hvert femte år. Presidenten kan kun gjenvelges en gang.

Nord-Makedonias politikk er preget av spørsmål om identitet og nasjonalisme. Den etniske konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonere er et vedvarende betent tema. Landets navn har også vært et viktig politisk tema. Makedonia er det geografiske navnet på et større område som omfatter en provins i Hellas, et område i Bulgaria samt landet Makedonia. Hellas har brukt navnekonflikten som et ultimatum mot at landet Makedonia kunne bli medlem av NATO og EU. Etter navnebyttet til Nord-Makedonia i 2019 har det greske ultimatumet blitt fjernet.

Etter at Nord-Makedonia ble selvstendig har det nasjonale helsevesenet hatt store problemer. Stigende arbeidsledighet og dårlig nasjonal økonomi har ført til at vedlikehold av helsevesenet har sviktet. Dette går spesielt utover den fattige befolkningen som ikke kan betale for private helsetjenester.

Kvinner er dårlig likestilt i Nord-Makedonia og underrepresentert i arbeidsmarkedet. Vold mot kvinner er relativt utbredt. Seksuelle minoriteter blir ofte undertrykket og trakassert, og vold mot LHBTI+ personer forekommer.  

Økonomi og handel

Nord-Makedonia er blant Europas fattigste land. Landet har veldig høy arbeidsledighet, og over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Landet sliter med at en stor andel av befolkningen står utenfor den formelle økonomien (de betaler ikke skatt på det de tjener, og staten får derfor ikke noe inntekt).

De viktigste næringene i Nord-Makedonia er servise og industrisektorene. Manglende investeringer og vedlikehold av landets fabrikker har imidlertid ført til en nedgang i landets industrisektor etter selvstendigheten. Jordbruket utgjør litt over ti prosent av landets økonomi.

Siden selvstendigheten har Nord-Makedonias økonomi vært sårbar for svingninger i resten av verden. Landet sliter med å tiltrekke seg investeringer fra utlandet grunnet utbredt korrupsjon. Politikken har stabilisert seg noe i de senere årene, og økonomien har hatt en svak vekst.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Nord-Makedonia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.