[[suggestion]]
Nord-Makedonia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Skopje

Etniske grupper

Makedonere 64,2%, albanere 25,2%, tyrkere 3,9%, rom-folk 2,7%, serbere 1,8%, andre 2,2% (2002)

Språk

Makedonsk (offisielt) 66,5%, albansk (offisielt) 25,1%, tyrkisk 3,5%, romani 1,9%, serbisk 1,2%, annet 1,8% (2002)

Religion

Makedonsk ortodokse 64,8%, muslimer 33,3%, andre kristne 0,4%, andre/uspesifisert 1,5% (2002)

Innbyggertall

2 085 051 (2018)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

25 710 km2

Myntenhet

Makedonsk denar

BNI pr innbygger

14 942 PPP$

Nasjonaldag

8. september

Andre landsider

Geografi

Nord-Makedonia er en innlandsstat midt på Balkanhalvøya. Det består av et fjellrikt landskap, med dype elvedaler. Landet har tre store innsjøer som grenser med nabolandene: Ohrid, Prespa og Dojran. Ohridsjøen er en av verdens eldste innsjøer. Landet har et varmt middelhavsklima med lite nedbør.

Nord-Makedonia ligger i en seismisk aktiv region og mindre jordskjelv forekommer regelmessig. I 1963 ble hovedstaden Skopje hardt rammet av et stort jordskjelv der over 1000 mennesker omkom. Luft- og vannforurensing, grunnet utslipp fra gamle fabrikker, utgjør de største miljøproblemene. Tilgang på rent vann kan være et regionalt problem i varme perioder.

Historie

Gjennom historien har mange riker kjempet om makten i Makedonia. Området har blant annet vært en del av Romerriket, Aleksander den stores rike, Bysants og Det osmanske riket. Etter Balkan-krigen i 1912-13 ble Makedonia delt mellom Hellas, Bulgaria og Serbia. Under andre verdenskrig var området okkupert av Bulgaria og Italia. Etter krigen ble Makedonia en del av Jugoslavia, som ble ledet av den kommunistiske diktatoren Josip Broz Tito.

Under kommunismens svekkelse i Øst-Europa på 1980-tallet vokste det frem en selvstendighetsbevegelse. I 1991 var Makedonia den eneste av de tidligere jugoslaviske statene som oppnådde selvstendighet på fredelig vis. På begynnelsen av 2000-tallet ble det imidlertid nesten borgerkrig mellom slavisktalende makedoniere og albanere. Den albanske minoriteten mente de hadde krav på større innflytelse. I 2001 ble det inngått en fredsavtale som ga landets minoriteter bedre rettigheter. Siden fredsavtalen har spenninger mellom de forskjellige etniske gruppene innad i landet fortsatt. I 2019 ble det vedtatt at landet skulle skifte navn til Nord-Makedonia etter en langvarig konflikt med Hellas om retten til å bruke navnet, ettersom det også er navnet på en region i Hellas.  

Samfunn og politikk

Nord-Makedonia er et parlamentarisk demokrati. Parlamentet velges hvert fjerde år, og presidenten velges hvert femte år. Presidenten kan kun gjenvelges en gang.

Nord-Makedonias politikk er preget av spørsmål om identitet og nasjonalisme. Den etniske konflikten mellom den albanske minoriteten og makedonere er et vedvarende betent tema. Landets navn har også vært et viktig politisk tema. Makedonia er det geografiske navnet på et større område som omfatter en provins i Hellas, et område i Bulgaria samt landet Makedonia. Hellas har brukt navnekonflikten som et ultimatum mot at landet Makedonia kunne bli medlem av NATO og EU. Etter navnebyttet til Nord-Makedonia i 2019 har det greske ultimatumet blitt fjernet.

Etter at Nord-Makedonia ble selvstendig har det nasjonale helsevesenet hatt store problemer. Stigende arbeidsledighet og dårlig nasjonal økonomi har ført til at vedlikehold av helsevesenet har sviktet. Dette går spesielt utover den fattige befolkningen som ikke kan betale for private helsetjenester.

Kvinner er dårlig likestilt i Nord-Makedonia og underrepresentert i arbeidsmarkedet. Vold mot kvinner er relativt utbredt. Seksuelle minoriteter blir ofte undertrykket og trakassert, og vold mot LHBTI+ personer forekommer.  

Økonomi og handel

Nord-Makedonia er blant Europas fattigste land. Landet har veldig høy arbeidsledighet, og over 20 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Landet sliter med at en stor andel av befolkningen står utenfor den formelle økonomien (de betaler ikke skatt på det de tjener, og staten får derfor ikke noe inntekt).

De viktigste næringene i Nord-Makedonia er servise og industrisektorene. Manglende investeringer og vedlikehold av landets fabrikker har imidlertid ført til en nedgang i landets industrisektor etter selvstendigheten. Jordbruket utgjør litt over ti prosent av landets økonomi.

Siden selvstendigheten har Nord-Makedonias økonomi vært sårbar for svingninger i resten av verden. Landet sliter med å tiltrekke seg investeringer fra utlandet grunnet utbredt korrupsjon. Politikken har stabilisert seg noe i de senere årene, og økonomien har hatt en svak vekst.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Nord-Makedonia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Bistand mottatt
    149 950 000
    US Dollar
    Ekstrem fattigdom
    5,0
    Prosent
    MPI - fattigdomsindeks
    0,010
    Skala 0-1 (der 0 er best)
    Befolkning under nasjonal fattigdomsgrense
    21,50
    prosent
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    IHDI
    0,661
    Skala fra 0 til 1 (der 1 er best)
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Befolkning i byområder
    59,2
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    CO2-utslipp
    7 510
    Tusen tonn
    CO2-utslipp per innbygger
    3,61
    Tonn CO2 per innbygger
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Landareal lavere enn 5 m.o.h
    0,0
    Prosent
    Marine verneområder
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    25 710
    Kvadratkilometer
    Biologisk mangfold
    0,97
    Index fra 0 til 1
    Arealbruk, dyrkbar mark
    16,5
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    39,6
    Prosent
    Økologisk fotavtrykk
    Mangler data
    Hektar per person
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    72
    antall
    Drapsrate
    Mangler data
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Fredsindeksen
    2,058
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Offentlig registrerte fødsler
    99,7
    Prosent av barn under fem år
    Henrettelser
    Mangler data
    Antall henrettede
    Innsatte uten dom
    10,70
    Prosentandel av innsatte uten dom
    Korrupsjon
    37
    Skala: 0-100 der 0 er veldig korrupt
    Politiske rettigheter
    4
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    31,66
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    3
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Sårbare stater
    64,8
    Indeks (0-120)
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Fredsbevarende operasjoner
    Mangler data
    Antall
    Hjemsendte penger
    3
    Prosent av BNP
    Militærutgifter
    1,0
    Prosent av BNP
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Underernært befolkning
    4,1
    Prosent
    Undervektige barn
    1,8
    Prosent
    Veksthemmede barn
    4,90
    Prosent av barn under fem år.
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    14
    Antall per 1000 levendefødte
    Fruktbarhetstall
    1,4
    Antall barn per kvinne
    Nye HIV-tilfeller
    0,0
    Antall nye HIV-tilfeller per 1000 innbyggere
    Forventet levealder
    75
    År
    Malariatilfeller
    Mangler data
    Antall tilfeller per 1000 innbyggere
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    10
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Selvmord
    7,90
    Antall selvmord per 100.000 innbyggere
    Spedbarnsdødelighet
    11
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    16
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Tuberkulosetilfeller
    13
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    98,6
    Prosent
    Alfabetisme
    97,8
    Prosent
    Antall år i skole
    11
    År
    Andelen barn i grunnskolen
    91,7
    Prosent
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,160
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    Kvinner i lederstillinger
    24,0
    Prosent
    Likestilling i arbeidslivet
    39,0
    Prosent
    Likestilling i styring av landet
    37,50
    Prosent
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    83,5
    Prosent
    Tilgang til grunnleggende sanitæranlegg
    Mangler data
    Prosent
    Vannuttak
    0,0
    Prosent uttak av tilgjengelig ferskvann
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    Mangler data
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    22
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Ren energi
    66
    Prosent
    Strømforbruk pr innbygger
    3 497
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    100,0
    Prosent
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant unge
    52,1
    Prosent
    Arbeidsledighet
    21,6
    Prosent
    Bruttonasjonalprodukt
    11 279 509 014
    US Dollar
    BNP per innbygger
    5 415
    US Dollar
    Primærnæring
    9
    Prosent
    Sekundærnæring
    24
    Prosent
    Tertiærnæring
    65
    Prosent
    Økonomisk vekst
    0,15
    Prosent
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Internettbrukere
    76,3
    Prosent internettbrukere
    Mobildekning
    99
    Prosent
  •  

    Nord-Makedonia

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    1 551
    Personer
    Befolkningstall
    2 085 051
    tall
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    5 708
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    446
    Personer
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,757
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Internt fordrevne
    140
    Internt fordrevne
    Forventet levealder for kvinner
    77
    År
    Forventet levealder for menn
    73
    År
    Lykkeindeks
    5,27
    Skala: 1-10 (der 10 er best)