Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Wien
Befolkning: Østerrikere 80,8 %, tyskere 2,6 %, folk fra Bosnia-Hercegovina 1,9 %, tyrkere 1,8 %, serbere 1,6 %, rumenere 1,3 %, andre 10 % (2018)
Språk: Tysk (offisielt) 88,6 %, tyrkisk 2,3 %, serbisk 2,2 %, kroatisk (offisielt i Burgenland) 1,6 %, andre – inkludert slovensk (offisielt i Kärnten) og ungarsk (offisielt i Burgenland) 5,3 % (2001)
Religion: Katolikker 57 %, ortodoks kristne 8,7 %, muslimer 7,9 %, protestanter 3,3 %, andre 23,1 % (2018)
Innbyggertall: 8 958 960 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 83 879 km2
Myntenhet: Euro
BNI pr innbygger: 67 936 PPP$
Nasjonaldag: 26. oktober

Geografi

Østerrike er en innlandsstat i Sentral-Europa. Landskapet kan deles inn i tre deler. Fjellkjeden Alpene preger landets vestlige og sentrale områder. I nord ligger det Bøhmiske massiv, som består av åser og skoglandskap. I øst er landskapet preget av lavland og stepper. Donau, Europas nest lengste elv, renner fra vest mot øst lengst nordøst i landet. Elven brukes til vannkraft og er en viktig vannvei for handel. Klimaet varierer utfra landskapet. I Alpene kommer det mye nedbør, som om vinteren faller som snø. Temperaturen varierer stort utfra høyden. I nord og øst er klimaet kontinentalt, med varme somre og kalde vintre. Her kommer det relativt lite nedbør. I sør er klimaet preget av nærheten til Middelhavet. Her er somrene varmere enn resten av landet, og vintrene er mildere.

De største miljøutfordringene i Østerrike er menneskeskapte. Utslipp fra industri, sprøytemidler fra jordbruket, og økende veitrafikk har ført til sur nedbør. Landet har lenge arbeidet for å senke utslippene, men per i dag har den sure nedbøren ødelagt 25 prosent av landets skogsområder. Forurensning av landets store elver er et annet stort problem.

Historie

Østerrike har vært bebodd av ulike folkegrupper i flere tusen år. Fra år 15 fvt. ble området en del av Romerriket. I år 962 ble Østerrike opprettet som en grensestat i det tysk-romerske riket. Staten ble en barriere mot de mektige tyrkiske folkene i øst. I 1276 kom Habsburgerslekten til makten i landet. Habsburgerslekten ble en av de mektigste dynastiene i Europa, og i 1526 ble Habsburgerslekten, den Bøhmiske (vest-tsjekkiske) og den ungarske kongemakten forent gjennom giftemål. Etter mange år som Europas mektigste rike, førte flere store kriger til at Østerrike mistet store landområder. I 1867 ble Ungarn og Østerrike forent i et dobbeltmonarki der begge landene skulle være likestilt. Da den østerisk-ungarske tronarvingen ble skutt i et attentat i 1914, utløste dette første verdenskrig.

Under begge verdenskrigene var Østerrike på tysk side. Som følge av tapet i første verdenskrig mistet Østerrike makten over Ungarn. Etter tapet i andre verdenskrig ble Østerrike delt inn i fire okkupasjonssoner kontrollert av USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen. Okkupasjonen varte til 1955, da Østerrike lovet å være utenrikspolitisk nøytrale i fremtiden. Østerrike ble medlem av EU i 1995.

Samfunn og politikk

Østerrike er en forbundsrepublikk som består av ni delstater. Hver delstat har sitt eget parlament og regjering, og ledes av en delstatssjef. Østerrikes statsoverhode er en president som hovedsakelig har en seremoniell rolle. Landets utøvende makt ligger hos en forbundskansler, som er regjeringssjef. Parlamentet består av to kamre: nasjonalrådet og forbundsrådet. Nasjonalrådet velges direkte av folket og Forbundsrådet velges fra delstatsparlamentene. Stemmerettsalderen i landet er 16 år.

Østerrike har vært medlem av FN siden 1955 og EU siden 1995. Landet er nøytralt og bidrar til FNs fredsbevarende organisasjoner.

Immigrasjon og håndteringen av flyktninger er et viktig politiske spørsmål i Østerrike. Landet har lenge hatt et sterkt ultrakonservativt anti-immigrasjons og anti-EU parti. Da flyktningstrømmen til Europa økte i 2015, fikk partiet stor oppslutning. Siden har frykten for høy innvandring spredd seg til andre partier i landet. I dag har Østerrike en av de strengeste reglene for immigrasjon i Europa, og politikken er preget av konservative holdninger. Østerrike er et av flere EU-land som til orde for en kraftig innstramming i EUs grensepolitikk.

Østerrike har et velutviklet velferdssystem med sykdoms-, alders-, og arbeidsløshetsforsikring. Levestandarden er svært høy, og arbeidsløsheten er lav. Kvinner er likestilt menn i landets lovverk. Seksuelle minoriteter har gode rettigheter, og siden 2013 har samkjønnede par rett til å adoptere.

Økonomi og handel

Østerrike har en godt utviklet markedsøkonomi og en utdannet befolkning. Landets økonomi er i stor grad privatisert, og det finnes få selskaper som eies av staten. Befolkningen har tidligere måttet betale mye skatt, men dette har endret seg siden år 2000. Eksport spiller en viktig rolle i landets økonomi. Det gjør også tjenestesektoren – spesielt turismen.

Landet er en av de største turistmålene i Europa, med over 20 millioner besøkende i året. Økonomien er tett forbundet med EU, og spesielt Tyskland som er landets viktigste handelspartner. Østerrike har tjent mye på at mange østeuropeiske land ble med i EU på 2000-tallet. Østerrikske selskaper har flyttet fabrikker til, og kjøpt aksjer i, flere østeuropeiske EU-land.

Nærmere 43 prosent av Østerrikes areal er jordbruksland. I de lavereliggende områdene dyrkes korn, sukkerbeter, poteter, mais og vindruer. Østerrike er blant Europas største produsenter av økologisk jordbruk. Til tross for en godt utviklet industri, en omfattende jordbruksproduksjon og stor eksport, har landet et handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Turismen gjør imidlertid opp for handelsunderskuddet, og statens økonomi har hatt god sammenhengende vekst i flere tiår.