[[suggestion]]
Panama

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Panama City

Etniske grupper

Mestiser (blanding av europeere og urbefolkning) 65%, urbefolkning 12,3% (Ngabe 7,6%, Kuna 2,4%, Embera 0,9%, Bugle 0,8%, andre 0,4%, uspesifisert 0,2%), afrikansk opprinnelse 9,2% Blanding av afrikansk og europeisk opprinnelse 6,8%, europeisk opprinnelse 6,7% (2010)

Språk

Spansk (offisielt), urspråk, Panama-engelskkreol, engelsk, Kinesisk (Yue og Hakka), arabisk, fransk-kreol, andre (jiddisch, hebraisk, koreansk og koreansk)

Religion

Katolikker 85%, protestanter 15%

Innbyggertall

4 162 618 (2018)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

75 420 km2

Myntenhet

Panamansk balboa

BNI pr innbygger

23 009 PPP$

Nasjonaldag

3. november

Andre landsider

Geografi

Panama forbinder Nord- og Sør-Amerika, og er bare 55 km bredt på det smaleste. Landskapet preges av jungel i lavlandet langs kystene og fjellkjeder i øst og vest. I vest ligger landets høyeste topp, Vólcan de Chiriqui, på 3475 moh. Et smalt belte med lavereliggende land mellom fjellkjedene i øst og vest danner et ideelt utgangspunkt for ferdsel mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Klimaet er tropisk, med høy luftfuktighet og høye temperaturer. Langs stillehavskysten er temperaturene noe lavere. Nesten all nedbøren faller i regntiden fra mai til desember.

Panaman sliter med flere miljøutfordringer knyttet til avskoging og jordbruk. Avskogingen har ført til forørkning i de tørre områdene. I tillegg har hogsten av regnskogen gjort at jord og gjørme blir skylt vekk av regn og vind. Dette har ført til at Panamakanalen blir tettet igjen, og at havområdene har høye nivåer av sprøytemidler, kunstgjødsel og forurensning fra den utskylte jorden. Sprøytemidler og kunstgjødsel fra jordbruket har også ført til mye forurensning i elver, bekker og drikkevann.   

Earth Ecoprint

1.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Panama ville vi trenge 1.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Panamas plassering mellom Nord- og Sør-Amerika har gjort det til et viktig gjennomfartsland for forskjellige folk og sivilisasjoner. Da spanjolene krysset den smale tungen som skiller Atlanterhavet fra Stillehavet i 1513, som de første europeerne, var området tynt befolket. Det strategisk viktige krysningspunktet mellom verdenshavene gjorde området til det spanske imperiets knutepunkt i Mellom-Amerika i over 300 år. Flesteparten av urinnbyggerne ble utryddet etter europeernes ankomst, hovedsakelig på grunn av slaveri og nye innbrakte sykdommer. I 1821 ble Panama innlemmet i republikken Stor-Colombia, før det oppnådde selvstendighet i 1903.

Fra 1870-tallet og utover ble det gjort gjentatte forsøk på å bygge en kanal for skipstrafikk fra Atlanterhavet til Stillehavet gjennom Panama. Landets tette regnskog og sump gjorde at tropiske sykdommer som malaria krevde titusentalls av arbeideres liv. Først i 1914, da USA kjøpte landområdet mellom havene, ble kanalen realisert. Siden den gang har landet slitt med ustabile politiske forhold. Mellom 1968 til 1989 ble Panama styrt av ulike militærdiktatur, før USA organiserte et kupp og gjeninnførte demokrati. Amerikanerne har hatt stor innflytelse over landets politikk siden selvstendigheten, og eide og kontrollerte Panamakanalen frem til 1999.

Samfunn og politikk

Panama er en republikk, der presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten blir valgt i allmenne valg for fem år og kan ikke gjenvelges. Nasjonalforsamlingen blir valgt hvert femte år fra lokale distrikter. Landet sliter med omfattende korrupsjon, noe som har ført til utbredt politikerforakt. Militæret har historisk sett hatt en svært sterk rolle i samfunnet og politikken. Fremdeles er presidenten avhengig av militær støtte for å kunne regjere.

De viktigste politiske sakene er knyttet til korrupsjon og landets rykte som et skatteparadis. Til tross for ønske om å minske korrupsjonen er problemet fortsatt utbredt. Landets rykte som skatteparadis har også blitt stående til tross for politisk innsats for å stramme inn reglene i den finansielle sektoren.

Samfunnet er preget av store ulikheter mellom fattige og rike. Velferdsgoder som helseforsikring og pensjon gjelder hovedsakelig de som er offisielt ansatt, noe som betyr at nesten én av tre panamanere ikke er dekket. Helsesystemet er godt utbygd i de større byene, men har store mangler på landsbygda. Vold mot kvinner i hjemmet og sexhandel er vanlige forbrytelser som sjelden blir rettsforfulgt.

Økonomi og handel

Panama har lite industri, og rundt 80 prosent av bruttonasjonalproduktet kommer fra tjenesteytende næringer. Størstedelen av inntektene kommer fra næringer knyttet til Panamakanalen, som avgift for å kjøre gjennom, personavgifter, varetransport, hoteller og forsyninger til skip. Liberale etablerings- og skatteordninger har gitt landet en betydelig internasjonal bank- og forsikringsvirksomhet. Av denne grunn har mange utenlandske selskaper sitt hovedkontor i Panama, noe som har gitt landet et rykte for å være et skatteparadis. Rundt en av fem panamanere jobber i jordbruket, der produksjonen er liten og inntektene små. Hovedsakelig dyrkes bananer, som også utgjør rundt en tredjedel av eksporten. Landet har et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer).

Til tross for omfattende sosiale reformer de siste tiårene lever over 20 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen. Inntekten per innbygger er høyere enn mange andre land i regionen, men ulikheten mellom fattig og rik er blant de største i verden. Fattigdommen er mest utbredt på landsbygda der urbefolkningen utgjør majoriteten, og blant befolkningen som er etterkommere av slaver fra Afrika.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Panama på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.