[[suggestion]]
Papua Ny-Guinea

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Port Moresby

Etniske grupper

Melanesere, papuere, negrito, mikronesere, polynesere

Språk

Tok pisin (offisielt), engelsk (offisielt), Hiri Motu (offisielt), og minst 839 stammespråk.

Religion

Protestanter 69,4%, katolikker 27%, lokale religioner og andre 3,6% (2000)

Innbyggertall

8 418 346 (2018)

Styreform

Parlamentarisk demokrati

Areal

462 840 km2

Myntenhet

Papuansk kina

BNI pr innbygger

4 183 PPP$

Nasjonaldag

16. september

Andre landsider

Geografi

Papua Ny-Guinea utgjør den østre delen av øya Ny-Guinea, og rundt 600 mindre øyer i havområdet rundt. Ny-Guinea er verdens nest største øy, og blir delt mellom Indonesia i vest og Papua Ny-Guinea i øst. Landskapet på Ny-Guinea består av tett regnskog langs kysten og i lavlandet, og en bratt fjellkjede som krysser øya fra øst til vest. Landets høyeste topp, Mount Wilhelm, er 4509 moh.

Flesteparten av de mindre øyene består av vulkanske fjellformasjoner som stiger bratt opp av havet, og har en kupert kystlinje og svært lite skog. Mellom vulkanøyene ligger noen lavereliggende korallatoller som står i fare for å forsvinne helt dersom havnivået stiger. Det varierte landskapet gjør at Papua Ny-Guinea har flere klimatyper. I regnskogområdene og på de mindre øyene er det mye nedbør og høye temperaturer, mens høyfjellet har større temperatursvingninger og opplever snøfall med jevne mellomrom.

Papua Ny-Guinea opplever ofte jordskjelv, vulkansk aktivitet og tsunamier. De største miljøutfordringene er knyttet til omfattende avskoging og hogst av regnskogen. Dette fører til utvasking av jorden i bekker og elver, urent drikkevann og jorderosjon.

Earth

1 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Papua Ny-Guinea ville vi trenge 1 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Papua Ny-Guinea ble befolket fra det asiatiske fastlandet for 50-60 000 år siden. Fast bosetning oppsto for omkring 8000 år siden, i spredte små samfunn i de trange fjelldalene. Frem til øya ble kolonisert av europeere på 1500-tallet fantes det ingen samlet stat i området. På 1500-tallet begynte portugisiske sjøfarere å handle med de lokale stammene. I løpet av de neste århundrene vekslet nederlendere, engelskmenn, spanjoler og tyskere på å dominere hele eller deler av dagens Papua Ny-Guinea. Ved starten av første verdenskrig styrte Tyskland den nordøstlige delen av Ny-Guinea, mens Storbritannia styrte i sørøst. Etter krigen fikk Australia ansvaret for både den britiske og tyske delen av Ny-Guinea, samt de omkringliggende småøyene, etter mandat fra Folkeforbundet (senere FN).

Papua Ny-Guinea ble selvstendig i 1975. Utover på 1980-tallet vokste det frem en separatistbevegelse på øya Bougainville, som ville løsrive seg fra Papua-Ny-Guinea. Mellom 1990-1997 var det krig mellom de papuanske myndighetene og separatistene, og mellom 15-20 000 mennesker ble drept. I 2001 ble det inngått en fredsavtale, som førte til en foreløpig selvstendighet for Bougainville i 2005.

Samfunn og politikk

Papua Ny-Guinea er et konstitusjonelt monarki. Landet er medlem av Samveldet av nasjoner, og har beholdt den britiske monarken som statsoverhodet. Den utøvende makten ligger hos en regjering ledet av en statsminister. Statsministeren blir valgt av en nasjonalforsamling, bestående av 111 folkevalgte representanter. Landet har lenge vært preget av politiske kriser og uroligheter. Korrupsjon blant politikere og politi er et voksende problem, og fører til politikerforakt og mistillit.

Papua Ny-Guinea er et av verdens minst utviklede land, og sliter med svært høy kriminalitet. Mange stammer og samfunn lever helt avskåret fra omverdenen, uten tilgang til utdanning, infrastruktur eller helsetjenester. Utenfor de største byene lever de fleste uten tilgang på rent drikkevann. I gjennomsnitt dør én av tjue barn før de har fylt to år. Helsesystemet fungerer dårlig, og har blitt dårligere i de senere årene på grunn av omfattende korrupsjon. Mangel på motgift gjør at mange dør av giftige slanger, edderkopper, brennmaneter og smittebærende mygg. Kvinner blir regelmessig diskriminert i arbeidslivet og i politikken. Menneskehandel, overgrep og tvungen prostitusjon er store samfunnsproblemer, og rammer som oftest kvinner og barn spesielt hardt.

Økonomi og handel

Store forekomster av mineraler, naturgass, olje, skog og fiskerike farvann gjør at Papua Ny-Guinea har høye eksportinntekter. Inntektene er imidlertid svært sårbare for svingninger i prisene på verdensmarkedet, og landet forblir avhengig av internasjonal bistand. Til tross for de rike naturressursene sliter landet med utbredt fattigdom. Kun en liten del av befolkningen har lønnet arbeid, og de aller fleste driver jordbruk, jakt og fiske for eget bruk. Hovedstaden, Port Moresby, har ingen veiforbindelse til noen andre større byer, og hele landet mangler fungerende infrastruktur. I tillegg til dårlig infrastruktur, er mangel på utdannet arbeidskraft, korrupsjon, sosial uro og naturkatastrofer de største hindrene for økonomisk utvikling og vekst.

Over 40 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, og over 35 prosent lever i absolutt fattigdom. Manglende politisk kontroll, dårlig infrastruktur, utbredt fattigdom og høy arbeidsledighet i byene har gjort at landet sliter med svært mye kriminalitet. Nabolandet Australia har gjentatte ganger forsøkt å påvirke politikken for å bidra til å senke kriminaliteten og fattigdommen, noe som har ført til at forholdet mellom landene er anstrengt.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Papua Ny-Guinea på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet