[[suggestion]]
Peru

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Lima

Etniske grupper

Amerindianere 45 %, mestiser (både amerindiansk- og europeisk opphav) 37 %, europeer 15 %, andre 3 % (2007)

Språk

Spansk (offisielt) 84 %, quechua (offisielt) 13 %, aymara (offisielt) 2 %, andre 1 % (2007)

Religion

Katolikker 81 %, evangelisk kristne 13 %, andre/uspesifisert/ingen 6 % (2007)

Innbyggertall

32 165 000 (2017)

Styreform

Republikansk demokrati

Areal

1 285 220 km²

Myntenhet

Peruansk nuevo sol (PEN)

BNI pr innbygger

13 019 PPP$

Nasjonaldag

28 juli

Andre landsider

Geografi

Andesfjellene deler Peru i tre forskjellige regioner. De tørre kystområdene på vestsiden av fjellkjeden består av en smal slette med lite nedbør og få variasjoner mellom sesongene. Høylandet er fuktig med regelmessige regnskyll og kjøligere vær enn i resten av landet. På østsiden av Andesfjellene er klimaet tropisk med høye temperaturer og mye nedbør i regntiden.

De siste tiårene har Perus klima blitt påvirket unormalt mye av El Niño. Værfenomenet gjør at de varme havstrømmene fra Stillehavet endrer retning, og går langs ekvator mot kysten av Sør-Amerika. Vannet presser tilbake den kalde Humboldtstrømmen utenfor Peru, noe som skaper tørke og problemer for fiskerinæringen. Landet er rikt på ressurser, og den hurtige industrielle utviklingen i etterkrigstiden har gjort luft- og vannforurensning til betydelige miljøutfordringer. Et annet problem er skader på landskapet og miljøskadelig utslipp i forbindelse med gruvedrift. Nedhugging av regnskogen er et vedvarende problem.

Earth Ecoprint

1.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Peru ville vi trenge 1.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De eldste sporene etter bosetning i Peru er minst 12 000 år gamle. På 1100-tallet vokste Inkariket fram i området rundt byen Cuzco, som ligger i den sørlige delen av dagens Peru. Riket vokste og på 1400-tallet begynte erobringene som førte til at Inkariket omfattet en tredjedel av Sør-Amerika. I 1532 begynte den spanske erobringen av Inkariket. I århundrene som fulgte ble det bygget gruver og plantasjer hvor de innfødte arbeidet som slaver. For urbefolkningen var det spanske koloniveldet en katastrofe. Kombinasjonen av krig, nye sykdommer og tvangsarbeid førte til at svært mange døde.

Den peruanske uavhengighetskrigen mot kolonistyret førte til at landet, som det siste i Sør-Amerika, ble uavhengig i 1821. De siste spanske styrkene ble bekjempet i 1824. Den nye staten ble preget av konflikter mellom ulike opprørsgrupper og kriger mot nabolandene Ecuador og Chile. Gjennom 1900-tallet vekslet makten mellom militærdiktaturer og ledere som var demokratisk valgt. I 1980 gikk det siste militærregimet av. 1980- og 1990-tallet ble preget av voksende narkotikahandel, økonomiske kriser og sosial misnøye. Det oppstod venstreradikale geriljagrupper, og i en brutal konflikt med hæren ble over 69 000 mennesker drept.

Samfunn og politikk

Peru er en republikk, der presidenten er stats-, militær- og regjeringssjef. Presidenten velges for en femårsperiode, men kan ikke velges to ganger på rad. Kongressen er den lovgivende forsamlingen.

Etter tusenårsskiftet har politikken vært preget av korrupsjonsskandaler og store demonstrasjoner. Urbefolkningen utgjør en betydelig andel av dem som protesterer mot hvordan naturressursene utnyttes, og mot industri som ødelegger miljøet. Andre viktige politiske spørsmål handler om voksende kriminalitet og narkotikahandel. Politiet og sikkerhetsstyrkene anklages også regelmessig for vilkårlig fengsling, tortur og andre overgrep. Det er fortsatt store økonomiske forskjeller mellom de ulike delene av landet, og mellom sosiale klasser. De spansktalende og etterkommerne av europeere utgjør eliten, mens den svarte minoriteten blir mest diskriminert. Urbefolkningen, og til en viss grad de med asiatisk opphav, har også lavere status i samfunnet.

Økonomi og handel

Det har vært svingninger i landets økonomi i etterkrigstiden. Etter stor vekst i mineralutvinningen og i fiskerinæringen på 1960-tallet oppstod en økonomisk krise på 1980-tallet. Markedsprisene på landets eksportvarer falt dramatisk. Etter omfattende økonomiske reformer på begynnelsen av 1990-tallet gikk den høye inflasjonen ned. Mellom 2009 og 2013 erfarte landet betydelig økonomisk vekst, som følge av gruvedrift og eksport av råvarer. På grunn av synkende priser for disse ressursene på det globale markedet, var det mindre økonomisk vekst mellom 2014 og 2017. Store deler av befolkningen lever i fattigdom, særlig på landsbygda i byenes slumområder.

De største eksportvarene er mineraler som sølv, kobber, sink, olje og gull og andre varer som fiskemel, bomull, sukker og kaffe. I tillegg er turistnæringen viktig på grunn av den rike kulturarven; Machu Pichu og den storslagne naturen i Andesfjellene og Amazonas.

På tross av at Peru lenge har hatt en sterk økonomi, har de problemer med en stor svart økonomi. Denne er særlig knyttet til narkotika, og landet er verdens største produsent av kokain.

Peru fører en frihandelsvennlig økonomisk politikk. Den viktigste handelspartneren er Kina, etterfulgt av EU og USA.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Peru er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. . Mer om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Under tidligere president Fujimori hadde Peru et anstrengt forhold til både Europa og mange land i Sør-Amerika. Utover på 2000-tallet har disse forholdene forbedret seg kraftig.

Tips

Peru er som mange andre land i Sikkerhetsrådet bekymret for at atomavtalen med Iran skal bli ødelagt som følge av at USA har trukket seg ut. Peru er også redde for følgene av en mulig væpnet konflikt mellom USA og Iran, og for at konflikten kan ramme skipstrafikken og oljetransporten gjennom Den persiske gulf.

Peru har signert avtalen om en atomvåpenfri sone i Latin-Amerika, og mener opprettelsen av en slik sone i Midtøsten kan være et viktig bidrag til fred også i denne regionen. Landet mener det så snart som mulig bør avholdes en konferanse for å opprette en slik sone i Midtøsten.

Peru er også en sterk tilhenger av Ikkespredningsavtalen, og mener det nå er på tide at også atomvåpenstatene gjennomfører nedrustning i tråd med forpliktelsene i denne avtalen. For å få fortgang i arbeidet for en atomvåpenfri verden, har Peru også signert FNs forbudstraktat mot atomvåpen fra 2017. Peru håper at også atomvåpenstatene snarest vil slutte seg til denne avtalen.

Som et ledd i arbeidet med å få til mer atomnedrustning, håper Peru det snarest mulig blir startet forhandlinger om en avtale om et forbud mot produksjon av spaltbart materiale til våpenformål. En slik avtale vil gjøre det forbudt å produsere høyanriket uran og plutonium for våpenformål – det vanligste startpunktet for å lage en atombombe. I 2015 regnet man med at det fantes nok våpenuran i verden til å kunne produsere 76 000 atombomber. Det samme anslaget konkluderte med at nesten alle de nødvendige materialene allerede er i besittelse av landene som har atomvåpen. Etter Perus mening vil et forbud mot produksjon av spaltbart materiale til våpenformål kunne være et bidrag til fred også i Midtøsten.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Peru på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet