[[suggestion]]
Polen

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Warszawa

Etniske grupper

Polakker 97 %, schlesiere 1 %, tyskere/ukrainere/andre 2 % (2011)

Språk

Polsk (offisielt) 98 %, schlesisk 1 %, andre/uspesifiserte 3 % (2011) (tallene kommer fra en spørreundersøkelse, totalen er mer enn 100 % fordi folk oppga mer enn ett språk.)

Religion

katolikker 87 %, ortodokse 1 % protestanter/uspesifiserte/andre 12% (2012)

Innbyggertall

38 171 000

Styreform

Demokratisk republikk

Areal

312 680 km2

Myntenhet

Złoty

BNI pr innbygger

27 383 PPP$

Nasjonaldag

11.november

Andre landsider

Geografi

Polen er et flatt land. Det eneste høye landskapet ligger ved Karpatene i sør, på grensa til Slovakia og Ukraina. På slettelandet er det mye landbruksjord og skog, som er landets største naturressurser. Den lengste elven Wisla renner gjennom Polens viktigste byer. Klimaet i Polen er kontinentalt, og varierer med årstidene. Generelt er det tørrere i øst og mer regn i vest.

Luftforurensing fra en kulldrevet energiproduksjon, sur nedbør og alt for mye hogst av skog er de tre største miljøproblemene. Likevel har Polens miljøsituasjon blitt mye bedre siden slutten av 1980-tallet.

Earth Earth Ecoprint

2.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Polen ville vi trenge 2.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De eldste sporene etter mennesker i det som i dag er Polen stammer fra steinalderen. Staten Polen oppstod for første gang på 900-tallet. Landets beliggenhet har gjort det utsatt, og landets grenser har flyttet seg flere ganger. Etter en storhetstid mellom 1500- og 1700-tallet gikk Polen i oppløsning. Frem til slutten av 1. verdenskrig fantes ikke landet Polen.

Polen var det første landet som ble angrepet av Hitler under 2. verdenskrig. Krigen ble en katastrofe. Tjue prosent av landets befolkning, halvparten av dem jøder, ble drept. Etter andre verdenskrig ble Polens grenser igjen endret. Store områder forble sovjetisk territorium, og som erstatning tok Polen over områder i Tyskland.

I etterkrigstiden ble Polen et kommunistisk diktatur, og politikken ble styrt av Sovjetunionen. På tross av diktaturet forekom det demonstrasjoner for demokrati, og for å øke levestandarden. På 1980-tallet førte protestene til at den første frie fagforeningen i Øst-Europa ble dannet. Den het Solidaritet, og ble ledet av Lech Walesa. På slutten av 1980-tallet holdt økonomien på å gå i oppløsning, og Solidaritet og myndighetene forhandlet frem det første frie valget i et kommunistland. Valget ble holdt i 1989, og Walesa ble landets første demokratiske president i 1990. Dette skjedde samtidig med at kommunismen falt i hele Europa.

Samfunn og politikk

Polen er en demokratisk republikk. Den lovgivende makten ligger hos parlamentet som er delt i to kamre. Den utøvende makten deles av regjeringen og presidenten. Presidenten er landets statsoverhode, men det meste av makten ligger hos regjeringen.

Politikken domineres av to partier som utgikk fra Solidaritet. Lov og rettferdighetspartiet (PIS) er nasjonalistisk, EU-kritisk og verdikonservativt. Borgerplattformen (PO) er et liberalt og Europa-vennlig parti. Skillelinjene går ofte i verdispørsmål, som familiepolitikk, abort og synet på samkjønnet ekteskap – som fremdeles er forbudt.

Etter at PIS fikk flertall ved valget i 2015 har Polen tatt flere steg vekk fra demokrati. Det er innført lover som begrenser pressefriheten og rettssikkerheten. Reformene har møtt stor motstand nasjonalt og internasjonalt. Store demonstrasjoner har gjort at enkelt lovforslag har måttet trekkes tilbake, og EU har truet med å frata Polen stemmerett i EU.

 

Økonomi og handel

Tradisjonelt har Polen vært et jordbruksland. Landbruk er fortsatt viktig, selv om de fleste polakker arbeider innen servicenæringen. Landet har også en godt utbygd tungindustri og er en stor kullprodusent.

I etterkrigstiden hadde Polen planøkonomi, og staten eide industrien. Produksjonen av varer var lite effektiv, og det var varemangel, korrupsjon og ulovlig handel på svartebørsen. I årene etter den raske overgangen til markedsøkonomi falt bruttonasjonalprodukt (BNP) på grunn av den lite effektive produksjonen. Dette førte til stor arbeidsledighet, og den polske levestandarden var mye lavere enn i Vest-Europa.

Fra 1992 har økonomien vokst jevnt. I dag er arbeidsledigheten omtrent som i andre EU-land, men lønnsnivået er fremdeles lavt. Dette gjør at en del polakker arbeider i andre EU/EØS-land. Likevel er levestandarden i ferd med å ta igjen gjennomsnittet i EU, og økonomien har de siste årene vokst raskere enn EU-gjennomsnittet.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs Sikkerhetsråd (Iran og atomspørsmålet). Polen er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til detter spillet. Mer om FN-rollespillet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Siden kommunismens fall har Polen gått fra østlig til vestlig orientering i sin utenrikspolitikk. Landet er i dag medlem av både EU og NATO. Polen ligger utsatt til geografisk, og i utenrikspolitikken søker de et tett forhold til en sterk alliert som kan hjelpe dem militært hvis behovet oppstår. Selv om forholdet til EU og USA har blitt noe dårligere etter at PIS (et nasjonalistisk parti) tok over regjeringsmakten, forblir USA en svært viktig alliert i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Dette gjenspeiles også i Sikkerhetsrådet. Polen har et anstrengt forhold til Russland, et forhold som ble forverret etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014.

Tips

Som EU-medlem er Polen enig i EUs felles syn om at atomavtalen med Iran må videreføres. Landet er imidlertid mer forsiktig enn mange andre EU-medlemmer når det gjelder å fremme åpen kritikk av USAs utmelding fra avtalen. Polen ønsker at både USA og Iran kommer tilbake til forhandlingsbordet for sammen med de andre partene forsøke å berge atomavtalen.

Når det gjelder spørsmålet om å opprette en atomvåpenfri sone i Midtøsten, vil Polen kunne trekke historiske linjer til Den kalde krigen, da landet prøve å foreslå opprettelsen av en slik atomvåpenfri sone i deler av Øst- og Sentral-Europa. Dette forsøket strandet fordi supermaktene USA og Sovjetunionen var for uenige. Den samme historien er i ferd med å gjenta seg i Midtøsten fordi de to landene som står mest i fiendskap til hverandre – Iran og Israel – er for uenige. Så selv om Polen støtter forslaget om en atomvåpenfri sone i Midtøsten, vil de ut ifra sine historiske minner, og sin nære tilknytning til USA, kunne ha en viss sympati for Israels syn på saken (vente med sonen inntil regionale konflikter mellom Israel og nabolandene er løst).

Polen er ellers sterkt kritisk til russisk atompolitikk i Europa, og mener at da Ukraina frivillig gav fra seg de russiske atomvåpnene som var utplassert i republikken under Sovjet-perioden, så fulgte det også med et løfte fra Russland om at Ukrainas geografiske grenser skulle bli respektert for ettertiden. Slik har det som kjent ikke gått, noe Polen holder Russland hovedansvarlig for.

I NATO er Polen med i en undergruppe av nye medlemmer som er skeptiske til endringer av NATOs atomparaply for Europa. Polen mener at det fra et sentral-europeisk perspektiv vil sende et uheldig signal om svakhet til Russland, hvis forsvarsalliansen fjerner sine forhåndslagrede atomvåpen i ulike NATO-land (Belgia, Tyskland, Nederland, Italia og Tyrkia).             

I et møte om atomnedrustning i FNs Sikkerhetsråd i september 2018, uttalte Polen at nye stater som ønsker å skaffe seg atomvåpen, nå i stor grad må begå handlinger som er ulovlige i henhold til folkeretten. Dette innebærer at man må kunne straffe stater som bryter Ikkespredningsavtalen, og som ikke følger inspeksjonsreglene til Atomenergibyrået (IAEA). Polen berømmet IAEA for sine inspeksjoner av Iran, og mener at revisjonskonferansen for Ikkespredningsavtalen som skal avholdes i mai 2020, er en gylden mulighet til å fornye og styrke avtalen.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Polen på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet