Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Doha
Befolkning: Ikke-qatarer 88,4 %, qaterer 11,6 % (2015)
Språk: Arabisk (offisielt), engelsk
Religion: Muslimer 65,2 %, kristne 13,7 %, hinduer 15,9 %, buddhister 3,8 % (2020)
Innbyggertall: 2 716 391 (2023)
Styreform: Emirat
Areal: 11 610 km2
Myntenhet: Riyal
BNI pr innbygger: 114 648 PPP$
Nasjonaldag: 18 desember

Geografi

Det meste av Qatar består av tørt ørkenlandskap, som uten kunstvanning er lite egnet for landbruk. Landet er flatt, og det høyeste punktet ligger bare 105 m.o.h. Om sommeren kan temperaturen komme opp i 50ºC, mens den på vinterstid ligger rundt 20ºC. Landet har lite nedbør, men høy luftfuktighet, noe som skyldes fordampning fra Persiabukta.

Qatar har en rekke miljøutfordringer. I tillegg til smog og sur nedbør, har landet vært plaget av luftforurensing etter Gulfkrigen på begynnelsen av 1990-tallet. I tillegg har utslipp fra oljeindustrien forurenset grunnvannet, mens jordsmonnet har blitt ødelagt av sprøytemidler og kunstgjødsel. Qatar er blant landene i verden som slipper ut mest Co2 per innbygger.

Historie

Allerede 4000 år fvt. fantes det bosettinger i Qatar, men historisk sett har ikke landet spilt noen fremtredende rolle. På 1700-tallet la beduinklanen Khalifa både Bahrain og Qatar under seg. I 1867 oppstod en intern maktkamp i Khalifaklanen. Dagens herskere, al-Thanifamilien, tok ved hjelp av britene makten i Qatar, og i 1916 ble landet utnevnt til britisk protektorat. Planen var at Qatar skulle inngå i De forente arabiske emirater, men partene ble ikke enige om kravene for medlemskap.

I 1971 ble Qatar i stedet en selvstendig stat. I perioden etter uavhengigheten var det interne konflikter i al-Thanifamilien om rollen som leder, eller emir. I 1995 gjennomførte Amir Hamad bin Khalifa al-Thani ett blodløst kupp mot sin egen far og tok styringen av landet. Siden kuppet har landet blitt modernisert gjennom en rekke reformer både politisk og økonomisk.

Den arabiske våren fikk ingen stor innvirkning på forholdene i Qatar, men landet har siden 2011 støttet flere revolusjoner og islamistgrupper i regionen. Denne strategien førte til en luft-, sjø- og landblokade i 2017, pålagt Qatar av fire arabiske stater: Saudi Arabia, De forente arabisk emirater, Bahrain og Egypt.

Samfunn og politikk

Qatar er et emirat (et slags monarki) der den utøvende makten ligger hos Al-Thanifamilien og en emir. Nesten alle medlemmer av regjeringen er slektninger eller tilhengere av familien. Fordi regjeringen i Qatar bruker mye penger på velferd og utdanning, er dagens emir ganske populær blant befolkningen.

I 2005 fikk Qatar ny grunnlov, og opprettet en lovgivende forsamling (et parlament), der 30 av 45 medlemmer skulle velges av folket. Valget ble utsatt i mange år, og ikke før i 2021 holdt landet sitt første parlaments valg. Kun de som er etterkommere av familier som hadde statsborgerskap 1930 har stemmerett. Det vil si at de fleste av Qatars innbyggere ikke får stemme. Poliske partier er fortsatt forbudt, og emiren tar alle større beslutninger.

Kun én av fem qatarer er født i landet. De fleste innbyggerne er gjestearbeidere fra India, Iran og Nord-Afrika. Gjestearbeiderne utgjør rundt 1.5 millioner mennesker, som tilsvarer omlag 90 prosent av arbeidsstyrken i landet. Fremmedarbeiderne har svært få rettigheter, og arbeider som regel under veldig dårlige arbeidsforhold. Etter at Qatar ble tildelt fotball-VM i 2022 har rettighetene og behandlingen av gjestearbeiderne blitt kritisert internasjonalt.

Økonomi og handel

Før oljefunnene på begynnelsen av 1940-tallet var området Qatar ligger i blant de fattigste i Midtøsten. Oljen forandret landets økonomi, og Qatar er i dag et av verdens rikeste land. Befolkningen har svært høy levestandard, men på bekostning av utenlandske arbeidere som er mye dårligere stilt enn de som er statsborgere.

Landet har en relativt beskjeden produksjon av råolje, men har verdens tredje største reserve av naturgass som landet deler med Iran. Industrisektoren er rettet mot olje- og gassindustrien, og det drives i liten grad med jordbruk. For å redusere avhengigheten av inntektene fra olje- og gassvirksomheten forsøker landet å utvikle privat sektor. Som del av denne strategien ble en teknologi- og vitenskapspark etablert i 2004. Målet er å trekke til seg både lokale og utenlandske bedrifter.

Etter blokaden som ble innført mot Qatar i 2017 fra nabolandene har de mistet noen av sine viktigste handelspartnere i Gulfen. Tiltros for motgangen har Qatar mye på grunn av tildelingen av fotball-VM i 2022 klart å få inn økonomiske investeringer ved å bygge infrastruktur knyttet til arrangementet.