Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Bucureşti
Befolkning: Rumensk 83,4 %, ungarsk 6,1 %, romani 3,1 %, ukrainsk 0,3 %, tysk 0,2 %, annet 0,7 %, uspesifisert 6,1 % (2011)
Språk: Rumensk (offisielt) 85,4 %, ungarsk 6,3 %, romani 1,2 %, andre 1 %, uspesifisert 6,1 % (2011)
Religion: Østlige ortodokse (inkludert alle underkirker) 81,9 %, protestantiske (ulike kirkesamfunn, inkludert reformerte og pinsevenner) 6,4 %, romersk-katolske 4,3 %, andre (inkludert muslimske) 0,9 %, ingen eller ateister 0,2 %, uspesifisert 6,3 % (2011)
Innbyggertall: 19 892 812 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 238 400 km²
Myntenhet: Leu (flertall: lei)
BNI pr innbygger: 41 888 PPP$
Nasjonaldag: 1. desember

Geografi

Romania har et variert landskap, med ulike naturgeografiske regioner. Landskapet kan deles inn i bakkeland og platåer (cirka 36 prosent), sletteland (cirka 33 prosent) og fjell (cirka 31 prosent). Hovedregionene er Transilvania, Valakia og Moldova. Dertil kommer fjellkjeden Karpatene og mindre regioner som slettelandet i vest, Dobrudsja og Donau-deltaet. Store områder av Romania er vernet, og landet har et av Europas best bevarte artsmangfold. Det rike dyrelivet består av en blanding av typisk europeisk fauna og steppearter. Landet har også flere store skogområder som er plantet på nytt, etter å ha blitt hugget ned under kommunisttiden.

Romania har et kontinentalt klima, med store årlige temperatursvingninger. Mildest er kysten ved Svartehavet, mens Transilvania og Nord-Moldova er kaldest. Nedbøren er fordelt over hele året, men det faller mest i mai-juli og minst tidlig på våren. Årlig middeltemperatur er 10 °C.

Romania ble sterkt forurenset under kommunisttiden, da tungindustri ødela store landområder. Mye av jorden er også forurenset av sur nedbør. Radioaktivt avfall etter ulykken i atomkraftverket Tsjernobyl, i nabolandet Ukraina i 1986, har også skadet store områder. De siste tiårene har miljøvernarbeidet blitt viktig, og stadig større områder gjøres om til naturreservater.

Historie

Romania har gjennom historien hatt varierende grenser og vært underlagt ulike stormakter. Området som tilsvarer dagens Romania, ble innlemmet som provins i Romerriket rundt år 200 e.Kr. Romerrikets lange nedgangstid begynte på 300-tallet, der Romania ble plyndret av forskjellige nomadiske folkeslag. Området lå under en rekke naboland i flere hundre år, og manglet en sentralmakt, inntil tre ulike fyrstedømmer – Valakia, Moldova og Transilvania – ble grunnlagt på 1300-tallet. På 1400-tallet ble Valakia og Moldova innlemmet i Det osmanske riket, som styrte til slutten av 1700-tallet. Da trakk osmanerne seg ut av landet etter press fra Østerrike-Ungarn og Russland. Russerne annekterte landet som et protektorat, men mistet kontrollen etter Krimkrigen (1853-1856).

Det moderne Romania oppstod i 1859, da Valakia og Moldova inngikk en union, fra 1862 med navnet Romania. I 1881 erklærte Romania seg som selvstendig kongedømme under kong Carol. Etter andre verdenskrig kom kommunistene til makten, og avskaffet monarkiet. I tidsrommet 1965-1989 ble Romania styrt av general Nicolae Rădescu. Han ble avsatt i en blodig revolusjon i 1989.

Kommunistregimets sammenbrudd innledet en ny fase i Romanias historie. En overgang til demokrati og markedsøkonomi begynte. Det ble innført frie valg med konkurrerende partier og et parlamentarisk styresett. Statsformen forble republikansk.

Samfunn og politikk

Romania er i dag en demokratisk enhetsstat. Landets statsoverhode kalles president, og velges i allmenne valg for fem år med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten har en del utøvende funksjoner, blant annet innen utenrikspolitikken. Presidenten utnevner statsministeren, som leder regjeringen og er øverstkommanderende for de væpnede styrker og landets forsvar. Regjeringen er utgått fra og ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen (parlamentet). Det neste ordinære parlamentsvalget i Romania holdes i 2024.

Siden revolusjonen i 1989, har det vokst frem et rikt mangfold av politiske partier i landet, uten at det har ført til fløydannelser eller tydelige politiske skillelinjer. Det ble gjennomført omfattende reformer på begynnelsen av 2000-tallet for at landet skulle kvalifisere seg for medlemskap i Den europeiske union (EU). Mange kritikere mener at disse reformene ble reversert da landet ble medlem i 2007.

De senere årene har det vært mange politiske konflikter. Det har vært store demonstrasjoner mot de økonomiske innstramningene, som ble enda verre etter finanskrisen i 2009. Det har også foregått en maktkamp mellom presidenten og statsministeren. Korrupsjon har vært et viktig tema i disse maktkampene. Regjeringen har forsøkt å endre lovene slik at det blir vanskeligere å bli dømt for korrupsjon og maktmisbruk, hvilket har møtt massive demonstrasjoner og sterk kritikk fra EU.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer Romania for hvordan de behandler minoriteter i landet. Romfolket er særlig utsatt. Mange mangler identitetspapirer, og har derfor ikke tilgang til velferdstjenester. Romania har også problemer med diskriminering og vold mot kvinner, mange hjemløse barn og utbredt menneskehandel.

Romania er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken.

Økonomi og handel

Romania har gode forutsetninger for økonomisk vekst. De har fruktbar jord, og god tilgang på energi og råmaterialer. Landet har også store skogsområder, hvor en del av tømmeret går til eksport. De tjenesteytende næringene er det som betyr mest for Romanias verdiskaping og sysselsetting, imens industrinæringen betyr mest for totaløkonomien.

Overgangen fra den økonomiske politikken under diktaturet til markedsøkonomi har vært en utfordring for landet. Inflasjon og mislykkede reformer preget store deler av 1990-tallet. Mye av den gamle industrien viste seg ulønnsom i den nye markedssituasjonen, og ble etter hvert lagt ned.

Fra 2013 begynte økonomien igjen å vokse, mye på grunn av økt eksport. Viktige eksportvarer er maskiner og utstyr, motorkjøretøyer, tekstilprodukter og fottøy. Rumenernes kjøpekraft har økt, og i dag har landet en av de raskest voksende økonomiene i EU. Korrupsjon og økonomisk kriminalitet er fremdeles en utfordring, som hemmer den økonomiske utviklingen. Det samme gjelder dårlig infrastruktur og et lavt utdanningsnivå.