Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Kigali
Befolkning: Hutu, Tutsi og Twa
Språk: Njaruanda (offisielt) 93,2 %, fransk (offisielt) <0,1, engelsk (offisielt) <0,1, swahili/kiswahili (offisielt) <0,1, flerspråklige eller annet 6,3 %, uspesifisert 0,3 % (2002)
Religion: Protestanter 57,7 % (inkludert adventister 12,6 %), romersk-katolske 38,2 %, muslimer 2,1 %, andre 1 % (inkludert tradisjonalister og Jehovas vitner), ikke-religiøse 1,1 % (2019-20)
Innbyggertall: 14 094 683 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 26 340 km2
Myntenhet: Franc
BNI pr innbygger: 2 792 PPP$
Nasjonaldag: 1. juli

Geografi

Rwanda er en innlandsstat og et høyland. Landet består av fjell, skog og lavere åser, samt av mange små og større innsjøer og elver. De høyeste toppene ligger i de vulkanske Virungafjellene, nordvest i landet. Landets høyeste punkt, toppen av Karisimbifjellet, ligger 4507 meter over havet. Det laveste punktet ligger 950 meter over havet.

Rwanda har et tropisk høylandsklima. De lavereliggende områdene er preget av varme dager og svale netter. Nattefrost og snø kan forekomme i fjellene. Landet har to årlige regntider; fra mars til mai og fra september til november. Dyrelivet er rikt og variert, og består av blant annet fjellgorillaer (i Virungafjellene), elefant, sebra, kafferbøffel, leopard og over 700 fuglearter. Landet har varierte geografiske forhold, med blant annet regnskog, bambuskratt, gressavanne og store papyrussumper.

Politisk uro og befolkningseksplosjon er en konstant trussel for dyrelivet, særlig den sjeldne fjellgorillaen. Andre miljøutfordringer er avskoging på grunn av ukontrollert hogst til brensel, overbeite, jorderosjon samt utbredt krypskyting.

Historie

Urbefolkningen twa var de første som bosatte seg i Rwanda. Mellom år 700 og 1500 ble området befolket av ulike bantustammer, senere kjent som hutu, som etablerte seg som jordbrukere. På 1400-tallet innvandret et kvegfolk, senere kjent som tutsi.

Landet ble okkupert av belgiske styrker under første verdenskrig, og i 1922 fikk Belgia ansvar for å styre Rwanda som et mandatområde under Folkeforbundet. Tutsiminoriteten ble favorisert av de belgiske myndighetene, og ble satt i sentrale maktposisjoner – noe som førte til stor misnøye blant hutuene. Forskjellsbehandlingen gjorde at motsetningene mellom folkegruppene vokste, og uroen førte til brutale aksjoner mot tutsiene allerede i 1959. Hutuenes opprør førte til at tusener av tutsier ble drept. Disse voldshandlingene fremskyndet Belgias uttrekning fra Rwanda, og landet ble en selvstendig republikk i 1962. Da vant hutuene flest seter i nasjonalforsamlingen. 60- og 70-tallet var preget av vedvarende uro mellom folkegruppene og vold mot tutsier. Mange tutsier ble fordrevet.

På 80-tallet stiftet eksiltutsier motstandsorganisasjonen Rwandas Patriotiske Front (FPR), og invaderte Rwanda. Borgerkrigen som oppsto førte til reformer og et flerpartisystem, men uroen blusset raskt opp igjen. I 1994 ble det gjort en avtale om at FPR skulle inkluderes i regjeringen og hæren. Like etter avtalen var signert, ble presidenten (som var hutu) drept da flyet hans ble skutt ned. Dette utløste det brutale folkemordet i Rwanda. I løpet av tre måneder ble minst 900 000 tutsier og moderate hutuer drept, og tre millioner flyktet.

FN og Sikkerhetsrådet har i ettertid fått kritikk for deres manglende vilje til å iverksette militære tiltak for å stoppe folkemordet. I 2004 beklaget FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan at han personlig ikke hadde gjort mer for å stanse massakrene ti år tidligere, da han satt som leder for FNs fredsbevarende avdeling.

Samfunn og politikk

Rwanda er formelt en republikk med flerpartisystem. Presidenten velges for en periode på sju år. Paul Kagame tok over som president da forgjengeren Pasteur Bizimungu trakk seg i 2000. Han ble gjenvalgt i 2003, 2010 og 2017.

Parlamentet er landets lovgivende forsamling, og har et tokammersystem med representantenes hus (80 seter) og senatet (26 seter). 24 plasser i representantenes hus er reservert for kvinner, som velges av en valgkomité, men det er ingen begrensning på hvor mange kvinner som kan sitte i parlamentet.

Etter folkemordet har landet blitt styrt av ulike koalisjonsregjeringer (regjering bestående av flere partier) med tutsier og hutuer. Siden 2000 har imidlertid tutsi-partiet fått mer og mer makt. Opposisjonen har de siste årene blitt truet og trakassert av landets myndigheter, og er nå ingen reell utfordrer til regjeringsmakten. Da den sittende presidenten har 98 prosent av oppslutningen, har Rwanda i realiteten blitt en ettparti-stat med full kontroll over opposisjonen og landets medier.

Politisk er Rwanda fortsatt preget av folkemordet på 90-tallet. Landet vedtok en ny grunnlov i 2003, som forbyr politiske partier å identifisere seg med en bestemt folkegruppe, religion eller klan. Likevel er motsetningene mellom folkegruppene fremdeles sterke.

Rwanda er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken.

Økonomi og handel

Rwanda er tradisjonelt et landbrukssamfunn. Rundt 90 prosent av befolkningen er sysselsatt i jordbruk- og kvegdriftindustri. Landet er velegnet for jordbruk, men høy befolkningstetthet har ført til at det har vært hardt press på tilgjengelig jord.

Landet har ingen kystlinje, noe som gjør handel og transport kostbart. Dette, sammen med politisk uro i nabolandene og dårlig utbygd infrastruktur, har hindret landets økonomiske utvikling. Økonomien ble også hardt rammet under folkemordet i 1994, men har vokst fra 2000-tallet.

Lav korrupsjon og en ryddig økonomi har gjort Rwanda til et populært bistandsland. Verdensbanken og IMF har avskrevet store deler av landets utenlandsgjeld. Myndighetene prioriterer programmer for å få bukt med fattigdommen. Likevel er mer enn en tredel av befolkningen underernærte. Rwanda har noe vekst i turismeindustrien, og det er særlig de sjeldne fjellgorillaene som trekker turister til landet.