[[suggestion]]
Saint Kitts og Nevis

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Basseterre

Etniske grupper

Afrikansk opprinnelse 92,5%, blanding 3%, europeisk opprinnelse 2,1%, indisk 1,5%, andre/uspesifisert 0,9% (2001)

Språk

Engelsk (offisielt)

Religion

Protestanter 74,4%, katolikker 6,7%, rastafari 1,7%, jehovas vitner 1,3%, andre/uspesifisert 10,8%, ingen 5,2% (2001)

Innbyggertall

55 850 (2018)

Styreform

Konstitusjonelt monarki i Karibia

Myntenhet

Østkaribisk dollar

BNI pr innbygger

26 383 PPP$

Nasjonaldag

19. september

Andre landsider

Geografi

Landet består av øyene Saint Kitts (også kjent som Saint Christopher) og Nevis i øygruppen «de små Antillene». Begge øyene har vulkansk opprinnelse. Naturen er preget av fjell dekket av tropisk regnskog. Mount Liamuiga på Saint Kitts er landets høyeste fjell på 1156 moh. Ned fra fjellene renner flere bekker gjennom fruktbare daler. Saint Kitts har sandstrender langs nord- og vest-kysten, mens sørkysten består av sump og mangroveskog. Nevis er omgitt av korallrev og har hvite sandstrender langs hele kysten. Over 80 prosent av befolkningen bor på Saint Kitts. De fleste bor i de flatere kystområdene, mens fjellsidene er nærmest ubebodde. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. De tørreste månedene er fra januar til april, mens den våteste perioden er fra mai til desember.

Værmessig er Saint Kitts og Nevis svært utsatt for store tropiske orkaner i perioden august til oktober. De største miljøutfordringene er knyttet til avskoging av store områder og hogst av den opprinnelige regnskogen. Avskogingen har ført til jorderosjon og dårligere jordkvalitet. Utvasking av den eroderte jorden har også ført til at korallene langs kysten er truet.  

Historie

Saint Kitts og Nevis har vært bebodd i over 5000 år. Rundt 1000 fvt. kom fredelige folkeslag med jordbrukskunnskap til øyene, men rundt 1300-tallet ble de fredelige jordbrukssamfunnene drevet bort av krigerske kalinago-folk. I 1493 kom Columbus til øyene som den første europeer. De første europeiske nybyggerne var franske hugenott-flyktninger (religiøse flyktninger). Utover 1600-tallet oppstod en kamp mellom Frankrike, Spania og England om kontrollen over øyene. Øyene ble hovedsakelig brukt til sukkerplantasjer, der afrikanske slaver ble brakt inn som arbeidskraft. Konfliktene om hvem som kontrollerte øyene fortsatte frem til 1713, da Saint Kitts ble en britisk koloni. Under konflikten mellom de europeiske stormaktene ble de fleste urfolkene drept.

Øyene ble kontrollert av Storbritannia frem til 1967. Siden ble Saint Kitts og Nevis, inkludert naboøya Anguilla, en fri assosiert stat under den britiske tronen. Øyene hadde mye indre selvstyre, men utenrikspolitikken og forsvaret ble styrt av Storbritannia. I 1980 ble Anguilla direkte underlagt britisk kontroll. Etter en langvarig forhandlingsprosess ble Saint Kitts og Nevis helt selvstendig i 1983. Etter selvstendigheten har øya Nevis flere ganger forsøkt å bryte seg løs for å bli et selvstendig land.

Samfunn og politikk

Saint Kitts og Nevis er en parlamentarisk demokratisk forbundsstat. Landet er med i Samveldet av nasjoner (Commonwealth), og har beholdt den britiske monarken som statens overhode. Den utøvende makten ligger hos regjeringen ledet av statsministeren. Statsministeren og regjeringen utgår fra nasjonalforsamlingen, som består av 11 folkevalgte representanter, samt den britiske monarkens representant i landet.

Landets politikk er preget av den utbredte narkotikasmuglingen og narkotikarelaterte volden i landet. Øyene ligger sentralt i en smuglerrute for narkotika fra Sør- til Nord-Amerika. Landet har et av verdens de høyeste antall mord per innbygger. Saint Kitts og Nevis har også fått mye internasjonal kritikk for at utlendinger kan kjøpe statsborgerskap i bytte mot investeringer. Land som USA og Canada mener dette gjør øystaten til et fristed for kriminelle på flukt.

Sammenlignet med andre land i regionen har innbyggerne en relativt god levestandard. Helsesektoren er godt utbygget, og det er god tilgang på akutthjelp og sykehus. Nesten alle har tilgang på rent ferskvann. Velferdssystemet har imidlertid flere mangler. Goder som pensjon, barnebidrag og helseforsikring er bare tilgjengelig for de som er offisielt ansatt i en bedrift.  

Økonomi og handel

Saint Kitts og Nevis er en gjeldstynget nasjon, og er avhengig av internasjonal bistand. Tjenestesektoren (spesielt turisme) er den viktigste næringen, og utgjør over 70 prosent av bruttonasjonalproduktet. Industri står for nesten 25 prosent av bruttonasjonalproduktet. Her er sukkerprodukter som råsukker, etanol og rom store. Også produksjon av elektronikk, bomull, maskiner og sko er viktige industrier. Landet har et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Saint Kitts og Nevis er med i den regionale samarbeidsorganisasjonen CARICOM (Caribbean Community and Common Market). Målet med organisasjonen er å skape et felles økonomisk marked i Karibia, og at regionen skal få like tollsatser, fri flyt av kapital og arbeidskraft.

Befolkningen er preget av store ulikheter mellom fattige og rike. De som bor på landsbygda livnærer seg hovedsakelig av jordbruk for eget forbruk. Dette betyr at de ikke er dekket av det offentlige velferdssystemet. Blant denne delen av befolkningen er også utdanningsnivået lavere. Mangelen på arbeidsmuligheter og tilgang på velferd på landsbygda har ført til økt urbanisering i og rundt byene, og en stor utvandring til utlandet.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Saint Kitts og Nevis på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.