Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Castries
Befolkning: Afrikansk opprinnelse 85,3 %, afrikansk+europeisk opprinnelse 10,9 %, indere 2,2%, andre 1,6 %, uspesifisert 0,1 % (2010)
Språk: Engelsk (offisielt), fransk-kreolsk
Religion: Katolikker 61,5 %, protestanter 25,5 %, andre kristne 3,4 %, rastafari 1,9 %, andre 0,4 %, ingen 5,9 %, uspesifisert 1,4 % (2010)
Innbyggertall: 180 251 (2023)
Styreform: Konstitusjonelt monarki i Karibia
Areal: 620 km2
Myntenhet: Østkaribisk dollar
BNI pr innbygger: 17 756 PPP$
Nasjonaldag: 13. desember

Geografi

Saint Lucia er en øystat i den sørlige delen av De små Antiller i Karibia. Øya har vulkansk opprinnelse, og sørvest på øya er vulkanen Qualibo fremdeles aktiv. Naturen er preget av skogkledde fjell og bratte utbrente vulkaner. Fjellet «Mount Gimie» sentralt på øya er landets høyeste punkt på 950 moh. Mange elver og bekker renner ned fra fjellene i dype og brede daler. Øya er omgitt av flere korallrev, og langs kysten er det mange sandstrender. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. De tørreste månedene er fra desember til mai, mens det er regntid fra juni til november.

Saint Lucia er regelmessig utsatt for ekstremvært som er forrevet av klimaendringen, det kan føre til store ødeleggelser. De største miljøutfordringene er knyttet til avskoging og hogst av den opprinnelige regnskogen. Avskogingen har vært mest omfattende på den nordlige delen av øya, der den har ført til utbredt jorderosjon og dårlig jordkvalitet. Dette truer også øyas usedvanlig rike flora og fauna og en rekke arter som er stedegne til øya.

Historie

De første bevisene på menneskelig aktivitet på Saint Lucia stammer fra arawakfolk rundt 200-400 evt. På 800-tallet ble arawakfolkene drevet bort av det mer krigerske karib-folket. Karibene hadde et avansert samfunn med konger og sjamaner, og utviklet krigskanoer som kunne frakte mer enn 100 personer. Landet fikk sitt navn siden franske seilere kom til øyen på Luciadagen i 1502. Storbritannia prøvde å kolonisere øya på 1600-tallet, men måtte gi opp etter stor motstand fra den krigerske lokalbefolkningen. Øya kom delvis under fransk kontroll i 1642, og fremdeles blir fransk-kreolsk språk brukt på folkemunne på øya. Øyas strategiske plassering gjorde at Frankrike og Storbritannia kriget om kontrollen over øya helt frem til 1814. Mellom 1642 og 1814 byttet Frankrike og Storbritannia på å kontrollere øya hele 14 ganger.

Konfliktene mellom de europeiske stormaktene førte til at urbefolkningen ble drept. Dagens innbyggere er hovedsakelig etterkommere av afrikanske slaver brakt til øya som arbeidskraft. Fra 1814 og frem til 1962 ble øya kontrollert av Storbritannia. I 1967 fikk Saint Lucia indre selvstyre innenfor Det britiske samveldet, før øya ble helt selvstendig i 1979.

Samfunn og politikk

Saint Lucia er et parlamentarisk demokrati. Landet er med i Samveldet av nasjoner (Commonwealth), og har beholdt den britiske monarken som statsoverhode. Den utøvende makten ligger hos regjeringen ledet av statsministeren. Parlamentet består av et forsamlingshus (underhus) og et senat (overhus). Statsministeren og regjeringen utgår fra forsamlingshuset. Forsamlingshuset består av 17 folkevalgte representanter, mens senatet består av 11 folkevalgte representanter. Siden 1979 har den politiske makten i landet vekslet mellom det konservative United Labour Party (UWP) og det venstreliberale Saint Lucia Labour Party (SLP).

Landet har en godt utbygget helsesektor, med god tilgang på sykehus og leger. Velferdssystemet har imidlertid store mangler og brister. Hovedsakelig omfatter velferdsgoder som pensjoner, helseforsikring og barnebidrag kun de som er offisielt ansatt i en bedrift. Vold mot kvinner og barn er et vedvarende problem. Saint Lucia er også Landet har også spesielt strenge lover mot seksuelle minoriteter, og homoseksualitet kan bli straffet, selv om dette skjer meget sjeldent.

Økonomi og handel

Bananer tok over for sukker som viktigste eksportnæring på 1960-tallet. Økt konkurranse og fallende priser gjorde næringen mindre lønnsom utover 1990-tallet. Siden 1990-tallet har turisme tatt over som viktigste næring, og det er ventet at turismen vil vokse også i fremtiden. Likevel har det vært flere perioder med økonomiske problemer, ettersom antallet turister varierer utfra svingninger i verdensøkonomien. I dag utgjør tjenestesektoren fire femtedeler av landets bruttonasjonalprodukt. Turismeindustrien utgjør alene rundt halvparten av bruttonasjonalproduktet, og sysselsetter over halvparten av den arbeidende befolkningen.

Landet sliter med store forskjeller mellom fattige og rike. Arbeidsledigheten er høy, og størstedelen av den fattigste befolkningen lever på landsbygda der de driver jordbruk for eget forbruk. Dette betyr at denne delen av befolkningen ikke er dekket av velferdssystemet, ettersom de ikke er offisielt ansatt i en bedrift. Over 35 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Saint Lucia er med i den regionale samarbeidsorganisasjonen CARICOM (Caribbean Community and Common Market). Målet med organisasjonen er å skape et felles økonomisk marked i Karibia, og at regionen skal få like tollsatser, fri flyt av kapital og arbeidskraft.