[[suggestion]]
Saint Vincent og Grenadinene
Flagget til Saint Vincent og Grenadinene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kingstown

Etniske grupper

Afrikansk opprinnelse 72,8%, afrikansk+europeisk opprinnelse 20%, urbefolkning 3,6%, indere 1,4%, europeisk opprinnelse 4%, andre/uspesifisert 2,1% (2001)

Språk

Engelsk, sanktvincentisk kreolsk engelsk, fransk patois

Religion

Protestanter 70,6%, katolikker 7,5%, evangelikere 2,8%, rastafari 1,5%, jehovas vitner 0,6%, ingen 8,8%, andre/uspesifisert 8,2% (2001)

Innbyggertall

110 200 (2018)

Styreform

Konstitusjonelt monarki

Areal

390 km2

Myntenhet

Østkaribisk dollar

BNI pr innbygger

11 457 PPP$

Nasjonaldag

27. oktober

Andre landsider

Geografi

Saint Vincent og Grenadinene består av hovedøya Saint Vincent, samt 30 mindre øyer i øygruppen Grenadinene. Øyene består av vulkanske bergarter, og vulkanen Soufrière på Saint Vincent er landets høyeste topp på 1234 moh. Øyenes landskap er preget av fjell og kupert terreng dekket av tropisk regnskog. Ned fra fjellene renner mange elver og bekker. Kysten på Saint Vincent er flatere enn innlandet, og har mange svarte vulkansandstrender. De resterende øyene i Grenadinene har hvite sandstrender beskyttet av korallrev utenfor kysten. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. De tørreste månedene er fra januar til mai, mens det er regntid fra juni til september.

Saint Vincent og Grenadinene er regelmessig utsatt for store ødeleggende orkaner i perioden juni til november. Landet er også utsatt for store vulkanutbrudd fra Soufrière på Saint Vincent. De siste store utbruddene fant sted i 1812, 1902 og 1979 og førte til mange dødsfall og store ødeleggelser. Landets største miljøutfordringer er knyttet til forurensning av havområdene langs kysten. Forurensningen stammer hovedsakelig fra avfall og kloakk fra store luksusbåter. Noen områder har blitt så forurenset at bading er frarådet.  

Historie

Saint Vincent og Grenadinene var bebodd av forskjellige urfolk som utvandret fra Sør-Amerika. Urfolkene hadde jordbrukskunnskap, og utviklet avanserte samfunn. Da de første europeerne oppdaget Saint Vincent sent på 1400-tallet, var øya bebodd av krigerske karibfolk. På 1600-tallet ble øyene bebodd av rømte afrikanske slaver fra andre øyer i regionen. Etterkommerne av urbefolkningen og de rømte afrikanske slavene ble kjent som garifuna-folk.

Den lokale befolkningen og garifunaene gjorde stor motstand mot de europeiske forsøkene på å kolonisere øyene. Storbritannia og Frankrike utkjempet en rekke kriger, og kontrollen over øyene skiftet mellom de europeiske stormaktene en rekke ganger. I 1787 greide britene å okkupere Saint Vincent, og etter et mislykket opprør mot kolonimakten ble størstedelen av lokalbefolkningen deportert. Lokalbefolkningen ble hovedsakelig erstattet med afrikanske slaver, og etter at slaveriet ble forbudt hentet britene arbeidere fra India. En stor del av øyas befolkning omkom i et voldsomt vulkanutbrudd i 1902. Mellom 1958 og 1962 var øyene medlem av Den vestindiske føderasjonen. Føderasjonen hadde delvis indre selvstyre, men var fortsatt kontrollert av Storbritannia. I 1979 ble Saint Vincent og Grenadinene helt selvstendig.

Samfunn og politikk

Saint Vincent og Grenadinene er et parlamentarisk demokrati. Landet er med i Samveldet av nasjoner (Commonwealth), og har beholdt den britiske monarken som statens overhode. Den utøvende makten ligger hos regjeringen ledet av statsministeren. Statsministeren og regjeringen utgår fra forsamlingshuset. Forsamlingshuset består av 15 folkevalgte representanter, samt syv senatorer utnevnt av den britiske monarkens representant i landet.

Politikken er preget av store sosiale problemer og den økende narkotikatrafikken gjennom Karibia. Regionen har blitt en gjennomfartsrute for narkotika fra Sør- til Nord-Amerika. Landet har hatt en kraftig økning i kriminalitet som følge av smuglervirksomheten. Øystaten har greid å balansere gode internasjonale forbindelser med ideologisk motstridende land. Blant annet har landet et nært samarbeid med Cuba og Venezuela samtidig som de har gode forbindelser til USA og Taiwan.  

Saint Vincent og Grenadinene har et dårlig utviklet velferdssystemet. Hovedsakelig dekker velferdsgoder som pensjoner, helseforsikring og barnebidrag kun de som er offisielt ansatt i en bedrift. Vold mot kvinner og barn er et stort problem. Landet har også strenge lover mot seksuelle minoriteter, og homoseksualitet kan bli straffet med fem års fengsel.

Økonomi og handel

Saint Vincent og Grenadinene er et av de fattigste landene i østre Karibia. I 1979 ble øyene rammet av et stort vulkanutbrudd som ødela halvparten av bananplantasjene. Året etter sørget orkanen Allan for nye ødeleggelser. Disse naturkatastrofene, sammen med et ustabilt eksportmarked, har ført til langvarige økonomiske vanskeligheter og høy arbeidsledighet. Arbeidsledigheten har ligget på rundt 20 prosent over lang tid. I de senere årene har servicenæringen og turismen blitt landets viktigste inntektskilde, og utgjør i dag nesten 75 prosent av bruttonasjonalproduktet. Landet sliter med store forskjeller mellom fattige og rike. Mange av de fattigste innbyggerne arbeider med jordbruk for eget forbruk, og er derfor ikke dekket av velferdsgodene. Det organiserte jordbruket utgjør kun rundt syv prosent av landets bruttonasjonalprodukt.    

Saint Vincent og Grenadinene er med i den regionale samarbeidsorganisasjonen CARICOM (Caribbean Community and Common Market). Målet med organisasjonen er å skape et felles økonomisk marked i Karibia, og at regionen skal få like tollsatser, fri flyt av kapital og arbeidskraft.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Saint Vincent og Grenadinene på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet