[[suggestion]]
Salomonøyene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Honiara

Etniske grupper

Melanesisk 95,3%, polynesisk 3,1%, mikronesisk 1,2%, andre 0,4% (2009)

Språk

Malaysiskengelsk (pidginspråk) er fellesspråket for majoriteten, English (offisielt, men kun snakket av 1%-2% av befolkningen) ellers 120 ulike lokale språk

Religion

Protestanter (ulike) 73,4%, katolikker 19,6%, andre kristne 2,9%, andre/ingen 4,1% (2009)

Innbyggertall

623 281 (2018)

Styreform

Parlamentarisk demokrati og del av Samveldet

Areal

28 900 km2

Myntenhet

Salomonsk dollar

BNI pr innbygger

2 235 PPP$

Nasjonaldag

7. juli

Andre landsider

Geografi

Salomonøyene består av nesten tusen øyer, mange av dem små koralløyer og atoller, men hovedøyene er åtte større, vulkanske øyer som former to parallelle kjeder. Den sørligste av Salomonøyene er Rennell-øyen, verdens største korallatolløy. Den største av hovedøyene heter Guadalcanal, mens Malaita er tettest befolket. Flere av øyene er berglendte, og det høyeste fjellet ligger på Guadalcanal og er 2447 meter høyt. Klimaet er tropisk – varmt og fuktig hele året.

På de største øyene finnes fremdeles regnskog, men mange steder er skogen fjernet og erstattet av et savannelignende landskap med gress. I 2007 forårsaket et undersjøisk jordskjelv som målte 8,1 på Richters skala en tsunami som brakte store ødeleggelser. 34 mennesker døde og nesten 10 000 ble hjemløse.

Regnskogen på Salomonøyene blir hugget ned i alt for raskt tempo, noe som fører til jorderosjon. I tillegg er mange av korallrevene som omgir øyene døde eller døende. Øyene er sterkt utsatt for naturkatastrofer som tsunamier og jordskjelv, og ekstremvær som forverres av klimaendringer.

Historie

Den første innvandringen til Salomonøyene fant trolig sted 2000 år fvt. Den første europeer som kom dit, var den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira i år 1567, og han oppkalte øyene etter Bibelens kong Salomo. Senere fant verken han eller andre oppdagelsesreisende øyene igjen, og det skulle gå 200 år før de igjen fikk besøk av europeere.

I 1850-årene begynte den anglikanske kirke å drive misjon på øyene og brutal rekruttering til plantasjer i Australia begynte på samme tid. I 1885 tok Storbritannia og Tyskland kontrollen over hver sin del av øyene. Tyskland overlot i 1893 de fleste av sine øyer til Storbritannia, som opprettet et britisk protektorat.

Under den annen verdenskrig var det harde kamper om Salomonøyene, men de havnet i 1944 igjen under de alliertes kontroll. 7. juli 1978 ble Salomonøyene en selvstendig stat.

Samfunn og politikk

Den politiske situasjonen har tidligere vært ustabil, og samarbeid mellom uavhengige kandidater og grupper har avløst hverandre i rask rekkefølge. Stridigheter mellom folkegrupper har tidligere ført til borgerkriger og den etniske konflikten ble voldelig fra år 1998. I 2003 fikk Salomonøyene hjelp av en flernasjonal styrke til å gjenopprette ro og orden. Volden hadde kostet flere hundre menneskeliv og drevet 20 000 på flukt. Den flernasjonale styrken skulle også ta tak i korrupsjon for å skape politisk stabilitet. Dette har fungert, og styrkene ble sendt hjem i 2017.

Landet er et parlamentarisk demokrati og med i Det britiske samveldet, med den britiske dronningen som statsoverhode. Hun er representert gjennom en generalguvernør, valgt av Salomonøyenes nasjonalforsamling. Korrupsjon er et alvorlig problem, men dette har blitt bedre siden 2017, da en nyopprettet etterforskningsgruppe avdekket korrupsjon blant toppolitikere.

Vold mot kvinner er utbredt, og øynasjonen har mangelfulle lover for å begrense volden. I 2009 svarte 64 prosent av voksne kvinner at de hadde blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra sin partner.

Økonomi og handel

Økonomien er basert på utnytting av landets naturressurser, men mange utenlandske selskaper stikker av med fortjenesten. Rovhugst har gjort at skogen forsvinner alt for fort, noe Salomonøyene har fått hard internasjonal kritikk for. Det har også vært flere voldelige sammenstøt mellom lokalbefolkningen og utenlandske tømmerselskaper. I 2004 vakte rovhugsten internasjonal oppsikt, da tømmerselskaper snauhugde enkelte øyer på få uker. Etter dette fikk politikerne hard kritikk for bestikkelser og korrupsjon.

Salomonøyenes viktigste handelspartnere er Kina, Australia og andre asiatiske stater, og den viktigste eksportvaren er tømmer.

Omstillingen fra naturalhusholdning/bytteøkonomi til moderne pengeøkonomi går langsomt. Jordbruk, skogbruk og fiske bidro i 2003 med ca. 48 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og ni av ti jobbet i jordbruket. Det meste dyrkes på småbruk til eget hushold, men det finnes også plantasjedrift, med dyrking av palmer (palmeolje), kakao og ris. Til tross for hvite sandstrender og tropisk klima er det lite turisme. Borgerkrigen har skremt turistene bort, men i senere år har næringen vokst.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Salomonøyene på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.