Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: São Tomé
Befolkning: Mestis, angolares (etterkommere av angolske slaver), forro-folk (etterkommere av frigjorte slaver), servicais (kontraktsarbeidere fra Angola, Mosambik, og Kapp Verde), tongas (barn av servicais født i landet), europeere (hovedsakelig portugisere), asiater (hovedsakelig kinesere)
Språk: Portugisisk (offisielt) 98,4%, forro 36,2 %, Kapp-Verde kreolsk (versjon av portugisisk) 8,5 %, fransk 6,8 %, Angola kreolsk (versjon av portugisisk) 6,6 %, engelsk 4,9 %, lunguie 1 %, andre 2,4 % (2012)
Religion: Katolikker 55,7 %, adventister 4,1 %, Assembly of God (pinsebevegelse) 3,4 %, Den nyapostoliske kirke 2,9 %, Mana kristne kirke 2,3 %, Universelle kirken (Universal Kingdom of God) 2 %, Jehovas vitner 1,2 %, andre 6,2%, uspesifisert 1 % (2012)
Innbyggertall: 231 856 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 690 km2
Myntenhet: Dobra
BNI pr innbygger: 4 738 PPP$
Nasjonaldag: 12. juli

Geografi

Landet består av øyene São Tomé og Príncipe, samt de mindre øyene Caroço, Pedras, Tinhosas og Rõlas. Begge hovedøyene er er preget av et kupert og bratt terreng. Landets høyeste topp er Pico de São Tomé på 2024 moh. Langs kysten er det lavland, klipper og sandstrender. Flere elver og bekker renner ned fra høylandet og danner store fossefall. De høyeste fjellene er dekket av fjellregnskog, mens lavlandet, der det ikke er oppdyrket, er dekket av tropisk regnskog. Begge hovedøyene er toppene av bratte undersjøiske vulkaner som skråner bratt ned i det havet utenfor kysten. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. Fra oktober til mai er det regntid.

De største miljøproblemene i landet er knyttet til avskoging og jordbruk. Overbeite og hogst av den opprinnelige regnskogen har ført til utbredt jorderosjon og dårlig jordkvalitet. Nord på São Tomé har den opprinnelige regnskogen blitt helt erstattet av savanner med gress og buskas.

Historie

São Tomé og Príncipe var ubebodde da de ble oppdaget av portugisiske sjøfarere i 1471. I 1522 ble øyene den første portugisiske kolonien i Afrika, og utviklet seg til å bli den første plantasjeøkonomien i tropene. For å skaffe arbeidskraft til øyenes sukkerplantasjer ble slaver hentet fra Benin, Gabon, Kongo og Angola. Sukkerindustrien ble imidlertid raskt utkonkurrert av den mer lønnsomme slavehandel-industrien over Atlanterhavet. Øyenes sentrale plassering mellom Afrika og Amerika gjorde dem til et viktig stoppested for slavehandelskipene, og en stor industri rundt slavehandelen vokste frem.

Blant den frie kreolbefolkningen (blanding av afrikanske og europeiske innbyggere) vokste det frem en sterk motstand mot det portugisiske styret og slaveriet. Da slaveriet formelt ble opphevet i 1875, og slavehandelen tok slutt, utviklet øyene en ny plantasjeøkonomi basert på kontraktsarbeidere. Arbeidernes levekår og arbeidsrettigheter forble imidlertid like dårlige som under slaveriet, og misnøyen mot den portugisiske kolonimakten vokste. Arbeidsforholdene var i realiteten en moderne form for slaveri helt frem til midten av 1900-tallet. Etter langvarig misnøye og protester mot kolonimakten oppnådde São Tomé og Príncipe selvstendighet i 1975.

Samfunn og politikk

São Tomé og Príncipe har vært preget av politiske opptøyer og militærkupp siden selvstendigheten. Landet fikk ny grunnlov i 1990, og hadde sitt første demokratiske maktskifte i 1991. Landet er en demokratisk presidentstyrt republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år, og kan gjenvelges en gang. Den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen. De velger en regjering som må godkjennes av presidenten. I 1994 fikk Príncipe indre selvstyre, med et parlament og en regjering som styrer interne spørsmål på øya.

Selv etter den nye grunnloven og de demokratiske reformene på 1990-tallet har landet hatt politiske opptøyer og kuppforsøk. De siste kuppforsøkene fant sted i 2003 og i 2009. Til tross for urolighetene har landet hatt en økende levestandard og minskende fattigdom. Landet har et fungerende helsevesen, noe som har bidratt til å senke barnedødeligheten og øke den forventede levealderen. Velferdsgoder som helseforsikring og pensjon dekker imidlertid kun de som er formelt ansatt i en bedrift. Dette gjør at majoriteten av den fattige befolkningen, som hovedsakelig livnærer seg av jordbruk for eget forbruk, ikke er dekket.

São Tomé og Príncipe er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

São Tomé og Príncipe har hatt en svak økonomisk vekst de siste årene. Store deler av utenlandsgjelden har blitt slettet, og landet samarbeider tett med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å bekjempe fattigdom. Til tross for veksten lever fortsatt over 65 prosent av befolkningen i fattigdom, og over 30 prosent i absolutt fattigdom.

På 2000-tallet ble det oppdaget store oljeforekomster i havområdene rundt øyene. Det er ventet at denne næringen vil føre til sterk økonomisk vekst i de kommende tiårene. Jordbruket er i dag den viktigste næringen, og sysselsetter rundt 18 prosent av befolkningen. Kakao er det viktigste jordbruksproduktet, og landets viktigste eksportvare. Produksjonen og eksporten av kakao har imidlertid vært ustabil og variert i takt med prisene på verdensmarkedet, noe som fører til økonomisk usikkerhet. Industrisektoren er lite utviklet, og sysselsetter rundt 16 prosent av befolkningen. De viktigste industriproduktene er tekstiler og forbruksvarer. Fiske og turisme er andre industrier som er ventet å vokse i de kommende årene.