Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Riyad
Befolkning: Arabere 90 %, afroasiater 10 %
Språk: Arabisk (offisielt)
Religion: Muslimer (offisiell religion: 85-90 % sunnier, 10-15 % sjiaer), andre (inkludert ortodokse kristne, protestanter, katolikker, jøder, hinduer, buddhister og sikher) (2017)
Innbyggertall: 36 947 025 (2023)
Styreform: Eneveldig monarki
Areal: 2 149 690 km²
Myntenhet: Riyal
BNI pr innbygger: 59 065 PPP$
Nasjonaldag: 23. september

Geografi

Saudi-Arabia utgjør størsteparten av den arabiske halvøya og er seks ganger så stort som Norge. Landskapet består stort sett av steppelandskap og ørken. Temperaturene om somrene er ekstreme, og kan nå opp mot 50 grader. Vintrene er kjøligere, med temperaturer fra 10-25 grader. Det er vanskelig å få noe til å vokse og gro i det ørkendekte landet; bare to prosent kan brukes til jordbruk, noe som likevel er mer dyrkbar mark enn i Norge.

Ingen av elvene har vann hele året. Saudi-Arabia bruker derfor vann som hentes opp fra bakken. I tillegg har staten utviklet teknologi som kan fjerne salt fra sjøvann. Overforbruk av vann er en stor utfordring, fordi det fører til at ørkenen sprer seg. Landet har for lite vann til å dekke befolkningens, industriens og landbrukets behov.

Landet har også miljøutfordringer knyttet til oljesøl. Saudi-Arabia står for en stor del av verdens totale CO2-utslipp på grunn av klimagasser fra industri, olje og gass.

Historie

I det som i dag er Saudi-Arabia har det bodd små nomadesamfunn og klaner i flere tusen år. Den arabiske halvøy var et viktig handelssentrum som lå midt mellom det persiske riket (Iran) og Romerriket. Rundt år 600 oppstod islam i området, rundt byene Mekka og Medina. Fra 1500-tallet og frem til første verdenskrig var Arabia formelt underlagt Det osmanske riket.

På 1700-tallet oppstod den religiøse vekkelsesbevegelsen Wahhabismen, som søkte mot en renere tolkning av islams røtter, og al-Saud-klanene sluttet seg til bevegelsen. Alliansen med religionen, som fremdeles preger dagens politikk, ga klanene mulighet til å underlegge seg større områder. Utover 1800-tallet ble Det saudiske riket presset av britiske og osmanske krefter, og mistet en del av sin makt.

I 1902 gjenerobret al-Saud-klanene hjembyen Riyadh, og utropte seg til herskere over området. De erobret stadig større områder, og i 1932 ble kongedømmet Saudi-Arabia opprettet. I 1933 begynte letingen etter olje, og innen det første funnet var gjort hadde amerikanske oljeselskaper allerede sikret seg rettighetene. I denne perioden avtok den britiske innflytelsen over den arabiske halvøy, og USA ble garantisten for kongehuset Sauds makt.

Samfunn og politikk

Saudi-Arabia er et eneveldig monarki, styrt av kongehuset al-Saud. Islam er statsreligionen, og landet mangler religionsfrihet, pressefrihet, ytringsfrihet og demokrati. Landet har ingen grunnlov, men rettsvesenet holder seg strengt til islamsk lovgivning (sharia) basert på Koranen.

Kongen er statsoverhode, regjeringssjef, høyeste tolker av loven og den fremste religiøse lederen. Han har både et ministerråd (regjering), og en rådgivende forsamling, Shura-rådet, hvor ulike grupper i samfunnet er representert. Kongen utnevner alle medlemmene.

Saudi-Arabia er spent mellom et moderne levesett og en streng tradisjonell islamsk kultur. Kvinner diskrimineres, og all kritikk mot regimet eller islam er forbudt. De siste årene har kronprins Mohammed bin Salman løsnet litt på deler av den strenge sharialoven, slik at kvinner nå bl.a. får kjøre bil – samtidig slår regimet hardt ned på politisk protest, og straffer fredelige demonstranter med tortur.

Samtidig mottar saudiere noen av de mest generøse sosiale bidragene i verden. Dette er svært effektivt for å hindre opprør mot diktaturet.

Økonomi og handel

Siden 1970-tallet har Saudi-Arabia modernisert og bygget ut velferdsstaten med oljepenger. På 1930-tallet kom landets inntekter fra husdyrhold, dyrking av dadler og pilegrimer til Mekka og Medina. I dag er landet blant verdens største produsenter av olje og gass, som utgjør 90 prosent av landets eksportinntekter, og nesten halvparten av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Andre stater er ofte forsiktige med å kritisere regimet, fordi de enorme olje- og gass-ressursene gjør Saudi-Arabia til en viktig handelspartner, særlig for Japan, Sør-Korea og USA.

Staten styrer økonomien gjennom femårsplaner. Etter at landet ble med i verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2005, ble Saudi-Arabia nødt til å åpne opp økonomien for utenlandske investorer. Privatisering og deregulering er i gang, men prosessen går sakte.

Saudi-Arabias økonomi er svært avhengig av den internasjonale prisen på olje og gass. Etter oljeprisfallet i 2014, som delvis skyldtes landets egen overproduksjon, har statsbudsjettene gått i underskudd. Sparetiltak har gått utover velferdsbudsjettet. Saudi-Arabia har store fornybarressurser, og bygger ut vind- og solkraft for å bli mindre avhengig av olje.