[[suggestion]]
Senegal

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Dakar

Etniske grupper

Wolof 37,1%, pular 26,2%, serer 17%, mandinka 5,6%, jola 4,5%, soninke 1,4%, andre 8,3% (2017)

Språk

Fransk(offisielt), wolof, pulaar, jola, mandinka, serer, soninke

Religion

Muslimer 95,9% (flest sufister), kristne 4,1% (flest katolikker) (2016)

Innbyggertall

16 294 270 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

196 710 km2

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

2 566 PPP$

Nasjonaldag

4.april

Andre landsider

Geografi

Senegal er et lite land i Vest-Afrika. Halvøya Kapp Vert, der hovedstaden Dakar ligger, er det vestligste punktet på det afrikanske fastlandet. Landskapet består av småkupert lavland, og det høyeste punktet er en navnløs høyde i sørøst på 581 moh. Kysten er relativt jevn, kun brutt av noen elveløp og mangrovesumper. Landets lengste elv, Senegalelven, utgjør grensen mot Mauritania i nord. Senegal har et tropisk regnklima i sør og et steppeklima i nord. Den nordlige delen av landet tilhører det tørre Sahelbeltet med savanne og buskas. Mot sør er savannen frodig. Helt i sørvest ligger et belte med tropisk regnskog. Regnperioden varer fra juni til oktober. Nedbøren er ustabil, og det er ofte tørkeperioder.

De største miljøproblemene i Senegal er knyttet til avskoging, overbeite og jorderosjon, som bidrar til ørkenspredning. I tillegg fører ulovlig jakt, krypskyting og overfiske til at artsmangfoldet i landet er svært truet. Utilstrekkelige sanitets- og avfallsanlegg fører også til mye forurensning av elver og vann.

Ecoprint

0.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Senegal ville vi trenge 0.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har bodd folk i Senegal i minst 15 000 år. Deler av dagens Senegal var i perioder med i de mektige kongerikene Ghana, Mali og Songhai. Etter hvert etablerte woloffolk og diolafolk egne mindre riker. Samtidig som smårikene blomstret ble islam gradvis introdusert i regionen. På midten av 1400-tallet kom portugisiske sjøfarere til området. Utover 1500-tallet begynte også Frankrike, Nederland og Storbritannia å rivalisere om kontrollen i området, som var strategisk viktig for overfart av slaver til Amerika. I 1885 ble Senegal offisielt en fransk koloni, som senere inngikk i den større konføderasjonen Fransk Vest-Afrika.

Senegal deltok på de alliertes side i andre verdenskrig, og mange senegalesere omkom. Etter krigen vokste det frem en senegalesisk nasjonalisme, og et krav om selvstendighet. I 1946 fikk alle innbyggere i de franske koloniene status som borgere, med stemmerett til det franske parlament. I 1958 ble Senegal et selvstyrt område, før landet ble helt selvstendig i 1960. Frem til 1970-tallet var Senegal preget av autoritære styresett, før politiske reformer førte til at opposisjonspartier ble tillatt på midten av 1970-tallet.

Samfunn og politikk

Senegal er en republikk der presidenten er statens overhode og militærets øverstkommanderende. Den utøvende makten ligger hos presidenten som velges i almene valg for fem år om gangen. Regjeringen og statsministeren blir valgt av presidenten. Den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen, som blir valgt i almene valg for fem år om gangen. Landets demokrati er relativt godt fungerende og fritt, til tross for etniske, religiøse og regionale spenninger. Ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet er nedfelt i grunnloven. Senegal var et av de første landene i Afrika som fikk et flerpartisystem. I motsetning til de fleste nabolandene, har det aldri vært militær- eller statskupp i landet. I den sørligste regionen har imidlertid bevegelsen Casamances demokratiske krefter (MFDC) drevet en væpnet kamp for selvstendighet siden 1982.

Helsesystemet i Senegal har store brister og mangler. Forholdene på landsbygden er ofte betraktelig verre enn i byene. Nesten halve befolkningen på landsbygden mangler rent drikkevann, noe som bidrar til at sykdommer og parasitter blir spredd. Landet sliter også med utbredt barnearbeid. Kvinners rettigheter er svake, og tradisjonelle kulturelle normer og regler har gjort samfunnet svært kjønnsinndelt.

Økonomi og handel

Senegals hovedstad Dakar er et nasjonalt og regionalt handelssenter. Industrisektoren er forholdsvis godt utviklet, og er for det meste lokalisert rundt Dakar. Senegals ledende stilling i regionen, som et fritt og stabilt land, har sørget for en bred industri og en bærekraftig økonomi. Til tross for en sterk økonomisk vekst i løpet av de siste årene er økonomien relativt liten, og landet har et lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger. Over 45 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, og nesten 40 prosent lever i absolutt fattigdom.

Hovednæringen for folk flest er jordbruk og fiske. Under kolonitiden var jordbruket kun fokusert på peanøtter, noe som gjorde økonomien veldig sårbar. Fra 1990-årene har Senegal jobbet med å gjøre seg mindre avhengig av peanøtter. Landet har satset på turisme, eksport av fosfat, tekstil og fiske. Fisk og salg av fiskelisenser har blitt Senegals viktigste eksportvare de siste 20 årene. Utenlandsk bistand er også en viktig inntektskilde. På 1980- og 1990-tallet gjennomførte landet flere økonomiske reformer for å få bistand av Verdensbanken. Fra 2020-tallet er det ventet at landet vil begynne å utvinne olje og gass.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Senegal på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.