[[suggestion]]
Seychellene

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Victoria

Etniske grupper

kreol (hovedsakelig av østafrikansk og madagassisk opphav), fransk, indisk, kinesisk, arabisk

Språk

Seychellisk kreol (offisielt) 89,1%, engelsk (offisielt) 5,1%, fransk (offisielt) 0,7%, andre 3,8%, uspesifisert 1,4% (2010)

Religion

Katolikker 76,2%, protestanter 10,5% , andre kristne 2,4%, hinduer 2,4%, muslimer 1,6%, andre/ingen 6,8% (2010)

Innbyggertall

95 235 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

460 km2

Myntenhet

Seychellisk rupi

BNI pr innbygger

28 384 PPP$

Nasjonaldag

18. juni

Andre landsider

Geografi

Seychellene består av 115 øyer fordelt på to øygrupper i det indiske hav. Hovedøygruppen, med landets største øy Mahé, ligger i nord. I sør ligger en gruppe med 83 koralløyer, de fleste av dem ubebodde. Hovedøyene er unike i verden ettersom de består av granitt, og er toppene av et eget mikrokontinent (et lite kontinent adskilt fra et annet større kontinent). Mikrokontinentet Seychellene ligger på ble adskilt fra andre kontinenter før det fantes pattedyr. Derfor har øyene en helt spesiell flora og fauna med mange arter som bare finnes der. Hovedøyene består av fjell og kupert terreng, omkranset av smale lavereliggende kyststriper med sandstrender og korallrev. Landets høyeste punkt er Morne Seychellois på 906 m.o.h. De resterende 83 øyene er koralløyer og atoller som så vidt stikker over havoverflaten. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. Det kommer mest nedbør fra november til mars.

Seychellene har få miljøutfordringer, og har lenge jobbet for å beskytte øyenes unike natur. De lavereliggende øyene er imidlertid truet av havstigning, mens landets korallrev er truet av globalt stigende havtemperaturer.

Historie

Seychellene var ubebodde da de ble oppdaget av europeiske sjøfarere på 1500-tallet. Øyene var sannsynligvis kjent for arabiske sjøfarer lenge før europeerne oppdaget dem, men den første dokumenterte landgangen var av britiske sjømenn i 1609. Frem til øyene ble kolonisert av Frankrike i 1756 ble de utforsket av flere ekspedisjoner og sjørøvere. Franskmennene grunnla plantasjer utover 1760-tallet, og brakte med seg afrikanske slaver som arbeidskraft. Som følge av Paris-traktaten i 1814 fikk Storbritannia administrasjonen over øyene, og i 1903 ble Seychellene en britisk kronkoloni.

Øyenes strategiske beliggenhet i det indiske hav gjorde dem til viktige telekommunikasjonssentere under begge verdenskrigene. Etter andre verdenskrig fikk kolonien gradvis mer selvstendighet. I 1948 ble en lovgivende forsamling valgt, og i 1964 ble de første politiske partiene dannet. Landet ble gitt indre selvstyre i 1975 og fikk full selvstendighet i 1976. Raskt etter selvstendigheten ble det gjennomført et politisk kupp, og i 1979 ble Seychellene en ettpartistat gjennom en grunnlovsendring. Regimet overlevde en rekke kuppforsøk, inkludert invasjonsforsøk av leiesoldater fra Sør-Afrika i 1981. Først i 1991 ble det gjennomført demokratiske reformer som tillot andre partier å stille til valg.

Samfunn og politikk

Seychellene er Afrikas minste land både i folketall og areal. Landet er en republikk der presidenten har mye makt. Presidenten, som også er statsminister og militærets øverstkommanderende, blir valgt for fem år av gangen. Presidenten velger selv regjeringen, som hovedsakelig har en rådgivende rolle. Den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen som blir valgt hvert femte år. Nasjonalforsamlingen består av 25 folkevalgte representanter, og ni representanter fra de største politiske partiene.

Landet ble styrt av det samme politiske partiet fra 1977 til 2016, og var en ettpartistat mellom 1979 og 1993. Etter 1993 har politikken blitt mer demokratisk og åpen, men systemet har fortsatt store brister. Landets domstoler, politikere og valg blir kritisert for korrupsjon og bestikkelser.

Øystaten har en av de høyeste levestandardene i Afrika. Nesten alle har tilgang på rent drikkevann og lukkede avløpssystemer. Staten har et sosialforsikringsfond som dekker innbyggernes pensjoner, samt garanterer støtte til funksjonshemmede, langtidssyke, foreldreløse barn og nyfødte. Kvinner og menn har like rettigheter, og kvinner har en sterk stilling i samfunnet. I 2016 ble homoseksualitet avkriminalisert.

Økonomi og handel

Seychellene er et av Afrikas rikeste land. Siden selvstendigheten i 1976 har bruttonasjonalproduktet per innbygger blitt tidoblet. Arbeidsledigheten er lav, og det er lite fattigdom. Økonomien er hovedsakelig basert på turisme. Turismen og servicenæringen utgjør rundt en fjerdedel av bruttonasjonalproduktet, og sysselsetter over 70 prosent av befolkningen. Turismen er imidlertid strengt regulert av myndighetene for å beskytte den sårbare og unike naturen. For å tjene mest mulig på turismen blir det satset på luksushoteller og dyre feriesteder for å tiltrekke seg velstående turister. Økonomien er imidlertid sårbar, ettersom antallet turister blir påvirket av den globale økonomien, flybillettpriser og naturkatastrofer. Dette ble tydelig etter den globale finanskrisen i 2008, da færre turister kom til landet. Resultatet ble en kraftig økonomisk nedgang og en utbetalingskrise i landet.

Det er lite av dyrkbar jord i landet. De har et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer), ettersom nesten all mat, drivstoff og alle industriprodukter blir importert. Hermetisk tunfisk er det viktigste eksportproduktet, og utgjør over 90 prosent av eksportinntektene.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Seychellene på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.