Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Singapore
Befolkning: Kinesisk 74,3 %, malaysisk 13,5 %, indisk 9 %, andre 3,2 % (2020)
Språk: Engelsk (offisielt) 48,3 %, mandarin (offisielt) 29,9 %, andre kinesiske dialekter 8,7 %, malayisk (offisielt) 9,2 %, tamil (offisielt) 2,5 %, andre 1,4 % (2020)
Religion: Buddhister 31,1 %, kristne 18,9 %, muslimer 15,6 %, taoister 8,8 %, hinduister 5 %, ingen/andre 20,6 % (2020)
Innbyggertall: 6 014 723 (2023)
Styreform: Republikk, enhetsstat
Areal: 716 km2
Myntenhet: Singaporske dollar
BNI pr innbygger: 127 565 PPP$
Nasjonaldag: 9. august

Geografi

Store deler av landets kyst er formet av landutfyllinger, havneanlegg og sumpdreneringer. Klimaet er fuktig tropisk og nesten uten årstidsvariasjoner med en gjennomsnittstemperatur på 27 °C. Tropisk regnskog er bevart i noen naturreservater. Singapore er en bystat, og dyrelivet er derfor i stor grad begrenset til naturreservatene og sumpskogen Nee Soon.

Miljøproblemene i Singapore er knyttet til forurensning fra industrien, begrenset tilgang på ferskvann og problemer med søppelhåndtering på grunn av lite tilgjengelig land. Landet kan også bli plaget av røyk og luftforurensning fra skogbranner i nabolandene Indonesia og Malaysia.

Historie

Siden 200-tallet har Singapore vært en handelsutpost for flere riker i regionen. Utover 1300-tallet førte flere konflikter mellom stormakter i regionen til at byen nesten ble helt forlatt. Mellom 1500- og 1800-tallet hersket Johor-sultanatet over øya. I 1819 ble byen en del av det britiske imperiet. Sammen med Penang og Malakka inngikk Singapore i den nyetablerte britiske kolonien «Straits Settlements». Singapore var en frihavn, og ble den dominerende handels- og havnebyen i Sørøst-Asia. Folketallet vokste raskt og kineserne ble den dominerende folkegruppen. Fra 1920-årene ble Singapore utbygd til en sterkt befestet britisk marinebase.

Under andre verdenskrig ble øya okkupert av Japan, og kolonien Straits Settlements ble oppløst. I 1946 ble Singapore en selvstendig britisk kronkoloni, før den ble en del Malaysia-føderasjonen i 1963. Sterke motsetninger mellom det radikale og kinesisk-dominerte Singapore, og det konservative, malaypregede Malaysia førte til at Singapore gikk ut av føderasjonen i 1965. Siden har øya vært en selvstendig republikk.

Det dominerende partiet er People’s Action Party (PAP). Partiet har hatt makten og statsministerposten siden frigjøringen i 1965. Den politiske opposisjonen undertrykkes, men den har siden 1981 fått lov til å bli representert i parlamentet

Samfunn og politikk

Offisielt er Singapore en demokratisk republikk, men i praksis har landet tydelige autoritære og udemokratiske trekk. Den utøvende makten ligger hos regjeringen og statsministeren. Statens overhode er en folkevalgt president med relativt lite makt. I 2017 ble Halimah Yacob valgt som landets første kvinnelige president.

Både mediene og internett er kontrollert av staten.

Singapore har alltid vært et viktig handelssentrum, og befolkningen er sammensatt av mange forskjellige folkeslag, kulturer, språk og religioner. Til tross for den udemokratiske regjeringen og den sammensatte befolkningen, er landet fredelig og velfungerende.

Singapore har en av de høyeste levestandardene i verden, høy gjennomsnittlig levealder, et godt helsevesen og et godt utdanningssystem. Kvinner og menn er likestilt i landets lover, men kvinner tjener gjerne mindre enn menn og er underrepresentert i politikken. Landet har en spesiell form for syke-, pensjon-, og arbeidsledighetsforsikring. Alle betaler skatt til et sentralt omsorgsfond, som innbyggerne kan bruke til å kjøpe bolig, betale helseutgifter eller pensjon.

Økonomi og handel

Under kolonitiden var Singapores frihavn en møteplass for handel mellom nabolandene. Etter selvstendigheten satset landet på industrialisering og utenlandske investeringer. Dette førte til en sterk økonomisk vekst. I dag står industri for 24 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, og det produseres blant annet skip, oljeplattformer, kjemikalier og elektronisk utstyr. Den velutviklede industrien bidrar til at landet har et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer) til tross for at de er helt avhengig av å importere mat, vann, olje og gass fra utlandet. Skipshavnen i Singapore er en av verdens aller travleste.

Øystaten har blitt et internasjonalt bank- og finanssentrum, og et stort antall multinasjonale selskaper har etablert seg der. Fra 1996 ble Singapore ikke lenger betraktet som et utviklingsland, og siden begynnelsen av 1990-årene har det vært satset på utvikling av service (handel, finans, samferdsel og turisme). I dag står service for 75 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Singapore regnes som det ledende finanssenteret i Sørøst-Asia, og det beste landet i verden å starte et selskap i. Som et av mest teknologiske avanserte landene i verden, har flere kinesiske teknologigiganter etabler seg der.