Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Seoul
Befolkning: Koreanere
Språk: Koreansk, engelsk
Religion: Protestanter 20 %, buddhister 16 %, katolikker 8 %, ingen 57 % (2015) Mange praktiserer konfutsianisme uavhengig av religiøs tilhørighet
Innbyggertall: 51 784 059 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 99 720 km²
Myntenhet: Sørkoreansk won
BNI pr innbygger: 50 070 PPP$
Nasjonaldag: 15. august

Geografi

Sør-Korea er et fjellrikt land på den sørlige delen av den koreanske halvøya. 70 prosent av landområdet er fjell. Langs østkysten stuper fjellene bratt ned i havet. I vest derimot, i det grunne Gulehavet, finnes det mange øyer og naturlige havner. Landet har monsunklima, med kalde, tørre vintre og varme, fuktige somre. Fra slutten av juni til august er det regntid, og mer enn halvparten av den årlige nedbøren faller i denne perioden. Bare de sørligste delene av landet har plussgrader om vinteren. Disse områdene blir ofte rammet av tyfoner.

Sør-Korea har i de senere år hugget ned mye skog, og de opprinnelige skogområdene er stort sett borte. Andre miljøproblemer i landet er sur nedbør, overfiske og forurensing av vann som følge av fabrikkutslipp. Luftkvaliteten er også dårlig i de største byene. I tillegg har Sør-Korea verdens niende høyeste klimagassutslipp.

Historie

Den koreanske sivilisasjonen er mer enn 4000 år gammel. Før andre verdenskrig var området en del av landet Korea, som ble samlet i år 668. Den geografiske plasseringen mellom Kina og Japan har preget historien; i mange århundrer hadde Kina størst innflytelse over den koreanske halvøya, men fra slutten av 1800-tallet fikk Japan overtaket. Landet var et japansk protektorat fra 1905 til andre verdenskrig sluttet.

Etter Japans nederlag i krigen ble Korea delt i to soner, som egentlig skulle være midlertidige. Sovjetunionen administrerte den nordlige sonen, USA den sørlige. Rivaliserende regjeringer ble etablert i de to landsdelene. I 1948 ble først Sør-Korea og så Nord-Korea selvstendige stater, og USA og Sovjetunionen trakk seg ut. Likevel fortsatte USA å spille en viktig rolle i Sør-Korea, både økonomisk, militært og politisk.

Koreakrigen brøt ut i 1950 etter nordkoreansk aggresjon. Mens USA og en FN-støttet styrker forsvarte Sør-Korea, fikk Nord-Korea militærstøtte av Kina og Sovjetunionen. Etter tre år endte krigen. Grensen var omtrent uendret, og 2,5 millioner mennesker hadde mistet livet. En fredsavtale mellom de to statene er enda ikke undertegnet, og grensen er en FN-administrert, demilitarisert sone.

Militærdiktatoren Park Chung-hee regjerte fra 1961-79. Først i 1988 tvang protester frem demokrati og en ny grunnlov som sikret menneskerettighetene.

Samfunn og politikk

Sør-Korea er en enhetsstat med presidentstyre, der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Landet har vært demokratisk siden den nye grunnloven i 1988, som svekket presidentens makt og styrket parlamentets. Presidenten blir valgt for en periode på fem år, men kan ikke gjenvelges. Til tross for den nye grunnloven har presidenten fortsatt mye makt.

Forholdet til Nord-Korea preger politikken, og er også en demokratisk utfordring. Den nasjonale sikkerhetsloven forbyr «statsfiendtlige aktiviteter» og kontakt med nordkoreanere uten regjeringens tillatelse. Loven har lenge blitt brukt for å begrense politisk virksomhet og undertrykke opposisjonen. Nord-Korea sine atomprøvesprengninger og rakettoppskytinger har det siste tiåret ført til hardere krigsretorikk og fiendtlig holdninger mellom landene.

Tette bånd mellom politikere og ulike næringslivsledere har vært problematisk i Sør-Korea. Store korrupsjonsavsløringer har ført til at de to forrige presidentene er fengslet for underslag og bestikkelser. Tidligere president, Park Geun-hye, ble valgt i 2013 og var landets første kvinnelige president. I 2017 ble hun avsatt og samme år stilt for riksrett på grunn av korrupsjonsanklager. Hun soner nå en dom på 24 år. I mai 2017 ble den liberale Moon Jae-in fra Det demokratiske partiet valgt etter to presidentperioder med konservativt styre.

Økonomi og handel

Sør-Korea har hatt en enorm økonomisk vekst etter Koreakrigen i 1950-53, og har gått fra å være et av verdens fattigste land til å bli en av verdens største økonomier. Dette har latt seg gjøre ved å kombinere statlig kontroll med markedsøkonomi, samt at de har importert råvarer som de videreutvikler til ulike eksportartikler. Sør-Korea har lite naturressurser, og både importerer og eksporterer veldig mye.

Landet er i dag en av verdens største skipsbyggingsnasjoner, og er også langt framme når det gjelder produksjon av biler og ulike petrokjemiske og avanserte elektroniske produkter. Sør-Korea er også en av de ledende fiskerinasjonene i verden, men den posisjonen er i dag truet på grunn av overfiske.

Sør-Koreas økonomi er dominert av store, familieeide grupper av foretak (konglomerater) som kalles chaebol. Hyundai og Samsung er to av dem. Landet ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på slutten av 1990-tallet, og av den internasjonale finanskrisen i 2008-2009. Siden da har økonomien stabilisert seg igjen.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Sør-Korea er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Sør-Korea har en veldig nær relasjon til USA, både diplomatisk, økonomisk og militært. Sør-Korea er også viktig for USA, ikke bare i konflikten med Nord-Korea, men også i landets konflikt med Kina. Sør-Korea kan fort bli trukket inn i en konflikt med Kina, som følge av konflikt mellom Kina og USA.

USA støttet Sør-Korea (mot Nord-Korea og Kina) under Koreakrigen på 1950-tallet, og har hatt en beskyttende hånd over landet siden. Det er fortsatt over 20 000 amerikanske soldater stasjonert i Sør-Korea.

Forholdet mellom Sør-Korea og Kina er komplisert. På den ene siden samarbeider landene godt på en rekke områder, blant annet innen handel og turisme, og uttrykker vilje til å utvikle dette forholdet. På den andre siden er Kina politisk alliert med Nord-Korea, og i strategisk konflikt med USA, noe som setter sine begrensninger på forholdet mellom Sør-Korea og Kina.

Forholdet mellom Sør-Korea og Russland har vært dårlig siden Russlands storskala invasjon av Ukraina i 2022. Sør-Korea innførte sanksjoner mot Russland, og Russland svarte med å kategorisere Sør-Korea som et såkalte uvennlige land.

Av relasjonene i Sikkerhetsrådet er det altså forholdet til USA som er viktigst for Sør-Korea. Men de ønsker helst å få til samarbeid med alle landene, og vil derfor foreslå konstruktive løsninger på konfliktene som diskuteres.

Tips 

Sør-Korea er opptatt av en regelstyrt verdensorden. Det betyr at de ønsker et bredt internasjonalt samarbeid, og at FN skal ha en aktiv rolle i å løse de store globale utfordringene. Sør-Korea har bidratt med soldater i flere av FNs fredsbevarende operasjoner. Landet vil være villig til å stille en del ressurser til rådighet, om Sikkerhetsrådet vedtar tiltak der dette viser seg å være nødvendig.

Sør-Korea er kritiske til at Russland og russiske leiesoldater fra det private selskapet Wagner har blitt myndighetene i Malis foretrukne samarbeidspartnere. Det begrunnes i at Wagner anklages for menneskerettighetsbrudd, men handler også om at Sør-Korea har nærere relasjon til Frankrike og de andre vestlige landene, som også kritiserer Wagner, enn de har til Russland. Russlands krigføring i Ukraina har bidratt til å forsterke motstanden mot Russland og Wagners tilstedeværelse i Afrika. 

FN-styrken MINUSMA var i Mali i perioden 2013-2023. Dere som spiller Sør-Korea vil vektlegge de positive sidene med MINUSMAs rolle i Mali, spesielt hvis andre land i Sikkerhetsrådet snakker negativt om FNs innsats i landet. 

Sør-Korea ønsker at presidentvalget i Mali, som er lovet avholdt i 2024, gjennomføres så tidlig som mulig, og at det gjennomføres på en pålitelig måte. Sør-Korea mener også at FN bør spille en rolle som valgobservatører, for å sikre at valget i Mali gjennomføres fritt og rettferdig. Sør-Korea må ta stilling til om det i tilfelle krever militære ressurser for et sånt politisk oppdrag, fordi sikkerhetssituasjonen rundt et valg kan bli veldig krevende.

Det viktigste er uansett at myndighetene i Mali holder seg til løftet om at det skal gjennomføres et demokratisk valg i 2024. Sør-Korea er åpen for at Sikkerhetsrådet legger mye press på Mali for at myndighetene der skal holde seg til dette løftet.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.