Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Mogadishu
Befolkning: Somali 85 %, bantu og ikke-somali 15 % (inkludert 30 000 arabere)
Språk: Somali (offisielt), arabisk (offisielt), italiensk, engelsk
Religion: Sunnimuslimer
Innbyggertall: 18 143 378 (2023)
Styreform: Føderal republikk
Areal: 637 660 km2
Myntenhet: Somalisk shilling
BNI pr innbygger: 1 364 PPP$
Nasjonaldag: 1. juli

Geografi

Somalia har Afrikas lengste kystlinje. Store deler av landet er dekket av tørt slettelandskap. Klimaet er varmt med uregelmessige regnfall og lange tørkeperioder. De mer fruktbare og dyrkbare områdene ligger sør i landet.

Avskoging og overbeite er alvorlige miljøproblemer, noe som gjør livssituasjonen vanskelig for landets mange bønder. Somalia er utsatt for mye ekstremvær som flom, ekstrem tørke og tropiske stormer. Mangel på rent vann er et stort helseproblem. I 2010 - 2012 ble Somalia rammet av den verste tørken på 60 år. Dette førte til en alvorlig hungersnød som tok livet av nærmere 260 000 mennesker.

Historie

I over 2500 år har Somalia vært befolket av somaliere. Siden 900-tallet, da hovedstaden Mogadishu ble opprettet, har landet vært muslimsk. Den somaliske befolkningen har vært, og er fremdeles i dag delt inn i seks hovedklaner: Darod, Dir, Digili, Ishak, Hawiya og Rahanwin. Disse blir igjen delt opp i hundrevis av småklaner.

Under kolonitiden var Somalia under både britisk, fransk og italiensk styre. Somalia ble selvstendig i 1960, og har siden vært i en rekke kriger og konflikter. Like etter selvstendigheten tok kommandanten Muhammed Siad Barre makten i et militærkupp støttet av Sovjetunionen. Gjennom hele den kalde krigen var Somalia en viktig brikke i det strategiske spillet mellom USA og Sovjetunionen.

I 1991 ble diktatoren Barre styrtet og det brøt ut borgerkrig mellom forskjellige klaner i landet. Samme år erklærte det nordvestlige området Somaliland sin uavhengighet, etterfulgt av Puntland syv år senere. Dette ble ikke anerkjent av Somalias regjering.

Samfunn og politikk

Selv om Somalia formelt er en republikk, har manglende demokrati og lovløshet preget landet siden diktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991. Flere overgangsregjeringen har vært svake og kun hatt kontroll over en liten del av landet. Somalia ble omgjort til en føderalstat med ny grunnlov i 2012. Områdene Somaliland og Puntland ble da ansett som to av landets delstater fremfor uavhengige stater. Den samme oppfatningen gjelder internasjonalt.

Befolkningen har lenge vært avhengig av klansystemets regler og islamske rettssystemer. Somalia fremstår i dag mer som et klanvelde enn en fungerende samlet somalisk stat.

På grunn av den pågående borgerkrigen, konflikten mellom klanene, og gjentakende naturkatastrofer har sentralmakten i Somalia brutt sammen. Dette har gjort livene til de fleste somaliere særdeles vanskelig og fremtiden ser mørk ut. Over 1,1 millioner somaliere er drevet på flukt innad i landet, og over 1 million har flyktet ut av landet. Lovløsheten i landet har gitt terrorgruppen al-Shabaab fotfeste. Al-Shabaab har de siste årene stått bak terrorhandlinger i Kenya og Uganda som hevn for den afrikanske unions tilstedeværelse i Somalia.

Du kan lese mer om konflikten med al-Shabaab her

Økonomi og handel

Somalisk økonomi preges av den politiske situasjonen i landet og mangelen på infrastruktur. De fleste somaliere arbeider med husdyrhold, og mangelen på god beitemark gjør at mange bønder lever som nomader. De viktigste eksportvarene kommer fra kvegbruk, fiske og andre typer kjøtt til land i nærheten. Selv om eksporten har økt, har Somalia et stort handelsunderskudd. Derfor er den somaliske økonomien avhengig av penger fra somaliere i utlandet som årlig overfører ca. 12 milliarder dollar til slektninger i hjemlandet.

Selv om Somalia mangler en fungerende sentralmakt, har private tiltak forbedret infrastrukturen i landet. Likevel hindres videre økonomisk utvikling og tilgang på utviklingshjelp av mye korrupsjon og konflikt mellom klaner.