[[suggestion]]
Tadsjikistan
Flagget til Tadsjikistan

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Dusjanbe

Etniske grupper

Tadsjikere 84,3% (inkludert pamiri og yagnobi), usbekere 13,8%, andre 2% (inkludert kirgisere, russere, turkmenere, tatarer og arabere) (2014)

Språk

Tadsjikisk (offisielt) 84,4%, usbekisk 11,9%, kirgisisk 0,8%, russisk 0,5%, andre 2,4% (2010)

Religion

Sunni-muslimer 95%, sjia-muslimer 3%, andre 2% (2014)

Innbyggertall

9 107 211 (2018)

Styreform

Republic

Areal

142 550 km2

Myntenhet

Tadsjikisk somoni

BNI pr innbygger

2 979 PPP$

Nasjonaldag

9. september

Andre landsider

Geografi

Tadsjikistan er et land preget av fjell og kupert terreng. Rundt halvparten av landet ligger på over 3000 m.o.h. og flere av fjellene når over 7000 m.o.h. Landets høyeste fjell er Ismail Salmani (tidligere «Kommunistfjellet») på 7495 m.o.h. Et nettverk av elver og bekker renner i dype daler ned fra store isbreer i fjellene. Bare fire prosent av landet er dekket av skog. Lavlandet er for det meste oppdyrket og består av gressletter, halvørken og ørkenlandskap. Klimaet varierer mye utfra høyden. I lavlandet er vintrene relativt milde og somrene varme. I fjellene er vintrene kalde med mye snø, og somrene kjølige. Landet har relativt lite nedbør.

Tadsjikistan har flere store miljøproblemer. Industrialisert jordbruk og overdreven bruk av kunstgjødsel har ført til helseskadelig forurensning av elver og vann. Tappingen av elvene for vanning av jordbruket har ført til høye saltnivåer i jorden og grunnvannet. I tillegg er det mye industri- og luftforurensning fra gamle fabrikker.

Ecoprint

0.5 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tadsjikistan ville vi trenge 0.5 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Tadsjikistan har vært bebodd av iranske folkeslag fra rundt år 1000 fvt. Området var et viktig knutepunkt på silkeveien, en gammel handelsrute mellom Kina og Europa. Helt frem til 1990-tallet har det sentralasiatiske området blitt kontrollert og erobret av en rekke forskjellige folkeslag og riker. Blant disse var Alexander den Store rundt 300 fvt., Kushanariket, tyrkere og arabere. Under det arabiske styret og det islamske kalifatet på 700-tallet, ble befolkningen muslimsk. På 1000-tallet ble området erobret av Samanidene, mongolene og timuridene, og mot slutten av 1800-tallet ble regionen innlemmet i Russland.

Da området ble delt inn i ulike Sovjetrepublikker i 1924 var det første gang Tadsjikistan ble tegnet opp. Gjennom regionens historie har det ikke vært nasjonalstater, og folkeguppene har levd på tvers av geografien. Dette førte til at den «nye» republikken Tadsjikistan besto av ulike folkeslag uten en samlet nasjonal identitet. Frem til Sovjetunionens oppløsning var landet en av de fattigste delrepublikkene i unionen, og det var stor misnøye med den sovjetiske overmakten.

Etter landets selvstendighet i 1991 brøt det ut en borgerkrig som førte til utbredt lidelse og fattigdom. Minst 60 000 mennesker mistet livet, over en million ble drevet på flukt, og viktig infrastruktur som sykehus, veier, broer, hus og fabrikker ble ødelagt. Krigen sto mellom en russiskstøttet regjeringsarme og en allianse av sekulære nasjonalister og islamister. Den endte med at det russiskstøttede kommunistpartiet tok makten.

Samfunn og politikk

I dag er Tadsjikistan en presidentstyrt republikk. Presidenten er både statsoverhode og regjeringssjef. Formelt blir presidenten valgt for en syvårsperiode, men valgene er hverken frie eller demokratiske. Nasjonalforsamlingen og domstolene blir påvirket av korrupsjon og bestikkelser, og presidenten sitter med all makt.

På grunn av den ufremkommelige naturen er landets regioner nærmest avskåret fra hverandre, og klan- eller region-tilhørighet står sterkere enn nasjonstilhørighet. Den utbredte fattigdommen og den manglende nasjonale identiteten har også blitt en grobunn for radikal islamisme, narkotikasmugling og kriminalitet.

Helsevesenet er dårlig utbygd, og spredning og smitte av sykdommer er vanlig. Kvinner har en svak stilling i samfunnet og vold, menneskehandel, prostitusjon og trakassering skjer ofte. Mange giftemål er arrangerte helt fra spedbarnsalder.

Økonomi og handel

Tadsjikistan er den fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia. Oppløsningen av Sovjetunionen og borgerkrigen har ført til dype økonomiske problemer. Fra 1985–1995 sank bruttonasjonalproduktet per innbygger årlig med over ti prosent. Siden tusenårsskiftet har det vært en svak økonomisk vekst, men økonomiske reformer har tatt tid. Landet er blant verdens mest korrupte, og det er få utenlandsinvesteringer. Landets sosiale problemer har ført til at over én million tadsjikere bor i utlandet. Pengene utenlandsarbeiderne sender hjem (remisser) utgjør rundt 50 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Størstedelen av befolkningen er sysselsatt i jordbruket, der bomull er det viktigste produktet. Utvinningen av mineraler er den viktigste industrien for landets økonomi. I fjellene er det forekomster av sølv, uran, kull, aluminium og jern. Den viktigste naturressursen er fosser der det blir produsert elektrisitet. Aluminiumsverket TALCO produserer alene over halvparten av eksportinntektene, og bruker over 40 prosent av all elektrisiteten i landet. Narkotikasmugling er en annen viktig del av landets økonomi, selv om den ikke blir registrert noe sted.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Tadsjikistan på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet