Trinidad og Tobago

Trinidad og Tobago er de sørligste øyene av De små Antillene. Den nordlige delen av Trinidad består av fjellkjeden «Northern Range», der landets høyeste topp El Cerro del Aripo når opp til 940 moh. Resten av øya består hovedsakelig av lavland med hvite sandstrender langs nord- og østkysten. I sørvest ligger verdens største reservoar av asfalt «Pitch Lake».

Øya Tobago er en fortsettelse av fjellkjeden nord på Trinidad. Nesten hele øya har et kupert og bratt terreng, med vakre sandstrender langs kysten. Tropisk regnskog dekker en tredel av øyene. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året med små temperaturvariasjoner. Det regner mest mellom juli og oktober, og minst mellom januar og mai. Landet blir sjelden utsatt for tropiske orkaner som regelmessig berører andre øyene i Karibia.  

De største miljøproblemene i Trinidad og Tobago er forurensing av vann og havene rundt på grunn av kjemikalier fra jordbruket, utslipp fra industri og urenset kloakk. Oljesøl fra landets oljeindustri har også ført til at deler av kysten er ødelagt. I innlandet har avskoging gjort at store områder har omfattende jorderosjon og ødelagt jordsmonn.

Trinidad og Tobago har vært bebodd i minst 7000 år av ulike folkeslag. Tobago var hovedsakelig bebodd av karibtalende folk. De første europeerne til å bosette seg på øya var nederlendere. Frem til Tobago formelt ble en britisk koloni i 1899, gikk øyene gjennom store skifter i kolonisering av Spania, Frankrike, Nederland og Hertugdømmet Kurland og Semgallen.

Da Kristoffer Columbus gikk i land på Trinidad i 1498 som den første europeer, bodde hovedsakelig arawaktalende folk der. Spania koloniserte øya og etablerte sukkerplantasjer. Urbefolkningen ble nesten utryddet på grunn av europeiske sykdommer og slavedrift. For å opprettholde plantasjedriften ble afrikanske slaver importert, øya forble tynt befolket av spanjoler, og en stor fransk nybyggerbefolkning vokste frem. I 1797 overga Spania kolonien til Storbritannia. Dermed ble øya en britisk koloni med franske slavedrivere samlet under en spansk samfunnsstruktur. Da slaveriet opphørte i 1833 kom mange kinesiske og indiske arbeidsinnvandrere, og fra 1899 ble øyene Trinidad og Tobago samlet som én britisk koloni. Fra 1930-årene vokste det frem en oljeindustri som førte til rask økonomisk vekst. Kolonien fikk indre selvstyre i 1945, og ble selvstendig i 1962.  

Trinidad og Tobago er en demokratisk republikk. Landet er med i Samveldet av nasjoner (Commonwealth), og har den britiske monarken som statens overhode. Statssjefen er en president med hovedsakelig seremonielle roller. Den utøvende makten ligger hos regjeringen ledet av statsministeren. Regjeringen og statsministeren utgår fra et parlament som blir valgt hvert femte år. Parlamentet består av et folkevalgt representanthus, og et senat utnevnt av presidenten. Presidenten velges for fem år av representanter fra parlamentet.

Viktige politiske temaer i Trinidad og Tobago er samfunnets store ulikheter mellom fattige og rike, og landets omfattende narkotikarelaterte vold og smugling. Øyene ligger sentralt i en smuglerrute for narkotika fra Sør- til Nord-Amerika. Til tross for internasjonal kritikk har landet gjeninnført dødsstraff for å skremme vekk de kriminelle gjengene. Selv om det er store ulikheter i samfunnet er levestandarden høy sammenlignet med andre land i regionen. Helsetjenestene er avgiftsfrie og fungerer godt. Sosiale goder som helseforsikring, arbeidsledighetstrygd, pensjoner og barnebidrag er pålitelige og godt utviklet. Kvinneundertrykkelse og vold mot kvinner er et utbredt problem, men har i de senere årene blitt et viktig politisk tema.

Økonomien i Trinidad og Tobago er basert på utvinning og eksport av naturressurser. Landet har store olje og naturgassforekomster, og industri knyttet til utvinning, produksjon og eksport av disse ressursene utgjør størstedelen av økonomien. Tjenestesektoren (inkludert turisme) er en annen viktige industri og sysselsetter rundt to tredeler av befolkningen. . Jordbruket er mindre viktig og sysselsetter mindre enn fem prosent av befolkningen. Trinidad og Tobago er med i den regionale samarbeidsorganisasjonen CARICOM (Caribbean Community and Common Market). Målet med organisasjonen er å skape et felles økonomisk marked i Karibia, og at regionen skal få like tollsatser, fri flyt av kapital og arbeidskraft.

Trinidad og Tobago er blant de rikeste landene i Karibia på grunn av tilgangen til naturressurser. Fremdeles lever rundt tre prosent av befolkningen i absolutt fattigdom. Fattigdommen er mest utbredt i byene, på landsbygda er levestandarden høyere.