Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Port of Spain
Befolkning: Indere 35,4 %, afrikanskættede 34,2 %, blanding-andre 15,3 %, blanding afrikanskættede-indere 7,7 %, andre/uspesifisert 7,5 % (2011)
Språk: Engelsk (offisielt), trinidadisk kreol-engelsk, tobagisk kreol-engelsk, karribisk hindustani, trinidadisk kreol-fransk, spansk, kinesisk
Religion: Protestanter 32,1 %, katolikker 21,6 %, hinduer 18,2 %, muslimer 5 %, Jehovahs vitner 1,5 %, andre 8,4 %, ingen 2,2 %, uspesifisert 11,1 % (2011)
Innbyggertall: 1 534 937 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 5 130 km2
Myntenhet: Trinidad og Tobago Dollar
BNI pr innbygger: 27 778 PPP$
Nasjonaldag: 31. august

Geografi

Trinidad og Tobago er de sørligste øyene av De små Antillene, øst i Det karibiske hav. Den nordlige delen av Trinidad består av fjellkjeden «Northern Range», og resten av øya består hovedsakelig av lavland med hvite sandstrender langs nord- og østkysten. I sørvest ligger asfaltsjøen «Pitch Lake», som er verdens største forekomst av naturlig asfalt.

Øya Tobago er en fortsettelse av fjellkjeden nord på Trinidad. Nesten hele øya har et kupert og bratt terreng, med vakre sandstrender langs kysten. Tropisk regnskog dekker en tredel av øyene. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året med små temperaturvariasjoner. Det regner mest mellom juli og oktober, og minst mellom januar og mai. Landet blir sjeldent utsatt for tropiske orkaner som regelmessig berører andre øyer i Karibia.

De største miljøproblemene i Trinidad og Tobago er forurensing av vann og hav på grunn av kjemikalier fra jordbruket, utslipp fra industri og urenset kloakk. Hundrevis av oljelekkasjer fra landets oljeindustri har også ført til at deler av kysten og marine økosystemer er ødelagt. I innlandet har avskoging gjort at store områder har omfattende jorderosjon og ødelagt jordsmonn.

Historie

Trinidad har vært bebodd i minst 7000 år, og de opprinnelige innbyggerne var av søramerikansk opprinnelse. Da Kristoffer Columbus gikk i land på Trinidad i 1498 som den første europeer, bodde hovedsakelig arawak-talende folk der. Tobago var ubebodd i tiden før Columbus, men karib-talende folk etablerte seg der etter hvert. De første europeerne til å bosette seg på øya var nederlendere. Frem til Trinidad og Tobago formelt ble en britisk koloni i 1899, gikk øyene gjennom store skifter da de ble kolonisert av Spania, Frankrike, Nederland og Hertugdømmet Kurland og Semgallen.

Spania koloniserte Trinidad på begynnelsen av 1500-tallet, og etablerte sukkerplantasjer. Urbefolkningen ble nesten utryddet på grunn av europeiske sykdommer og slavedrift. For å opprettholde plantasjedriften ble afrikanske slaver kjøpt og importert. Spania overga Trinidad til Storbritannia i 1797, og i 1814 overtok britene også Tobago. Da slaveriet ble avskaffet i 1833 kom mange kinesiske og indiske arbeidsinnvandrere, og fra 1899 ble øyene Trinidad og Tobago samlet som én britisk koloni.

Befolkningen besto hovedsakelig av indere og afrikanere, ettersom kineserne forlot kolonien etter kort tid. En hvit overklasse hadde likevel den økonomiske og politiske kontrollen. Fra 1930-årene vokste det frem en oljeindustri som førte til rask økonomisk vekst. Kolonien fikk indre selvstyre i 1945, og ble selvstendig i 1962.

Samfunn og politikk

Trinidad og Tobago er en demokratisk republikk. Landet er med i Samveldet av nasjoner (Commonwealth), og har den britiske monarken som statens overhode. Statssjefen er en president med hovedsakelig en seremoniell rolle, som velges hvert femte år. Den utøvende makten ligger hos regjeringen, ledet av statsministeren. Og den lovgivende makten ligger hos parlamentet. Parlamentet består av to kamre: et folkevalgt representanthus, og et senat utnevnt av presidenten.

Viktige politiske temaer i Trinidad og Tobago er samfunnets store ulikheter mellom fattige og rike, og landets omfattende narkotikarelaterte vold og smugling. Øyene ligger sentralt i en smuglerrute for narkotika fra Sør- til Nord-Amerika. Til tross for internasjonal kritikk har landet gjeninnført dødsstraff for å skremme vekk de kriminelle gjengene.

Selv om det er store ulikheter i samfunnet, er levestandarden høy sammenlignet med andre land i regionen. Helsetjenestene er avgiftsfrie og fungerer godt. Sosiale goder som helseforsikring, arbeidsledighetstrygd, pensjoner og barnebidrag er pålitelige og godt utviklet. Kvinneundertrykkelse og vold mot kvinner er et utbredt problem, men har i de senere årene blitt et viktig politisk tema.

Økonomi og handel

Økonomien i Trinidad og Tobago er hovedsakelig basert på utvinning og eksport av naturgass og olje. Landets viktigste handelspartner er USA. Tjenestesektoren (inkludert turisme) er en annen viktig industri, og sysselsetter rundt to tredeler av befolkningen. Jordbruket produserer særlig sukker, kakao og kokosnøtter, men denne sektoren er mindre viktig.

Trinidad og Tobago er med i den regionale samarbeidsorganisasjonen CARICOM (Caribbean Community and Common Market). Målet med organisasjonen er å skape et felles økonomisk marked i Karibia, og at regionen skal få like tollsatser, fri flyt av kapital og arbeidskraft.

Av de karibiske statene er Trinidad og Tobago blant de rikeste landene på grunn av tilgangen til naturressurser. Likevel lever rundt tre prosent av befolkningen i absolutt fattigdom. Fattigdommen er mest utbredt i byene, på landsbygda er levestandarden høyere.