[[suggestion]]
Tunisia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Tunis

Etniske grupper

Arabere 98%, europere 1%, jøder og andre 1%

Språk

Arabisk (offisielt), fransk, berber (tamazight)

Religion

Muslimer (offisielt; sunni) 99,1%, andre (inkludert kristne, sjiamuslimer, bahai) 1%

Innbyggertall

11 659 174 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

163 610 km2

Myntenhet

Dinarer

BNI pr innbygger

11 596 PPP$

Andre landsider

Geografi

Tunisia er et land med variert natur. I nordvest dominerer Atlasfjellene, som flere steder er skogkledte. I dette området ligger den fruktbare Medjerdadalen, landets viktigste jordbruksområde. Nord i landet ligger et våtmarksområde oppført på UNESCOs verdensarvliste. Landets midtre del består av steppelandskap, fjellplatåer og saltsjøer. I sør går landskapet over i ørken, og i sørvest begynner Saharaørkenen. Klimaet varierer mellom middelhavsklima med tørre somre og våte vintre i nord og langs kysten, til ørkenklima nesten uten nedbør i sør.

Landets største miljøproblemer er utslipp av miljøgifter som følge av dårlig søppelhåndtering, og forurensing av vann på grunn av dårlig kloakkrensing. Andre miljøutfordringer er knyttet til avskoging, overbeiting, jorderosjon og ørkenspredning. Tunisia har også begrenset tilgang på ferskvann, og er derfor utsatt for tørke.

Earth Ecoprint

1.2 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tunisia ville vi trenge 1.2 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Fønikerne etablerte seg i Tunisia på 800-tallet fvt. De drev handel og grunnla bystaten Karthago, som ble en økonomisk og militær stormakt. Karthago ble innlemmet i Romerriket rundt 150 fvt. og utviklet seg til å bli hovedsetet for den romerske provinsen Afrika. Fremveksten av islam spredte seg til Nord-Afrika på 600-tallet evt. noe som endte med Karthagos fall i 698.

Fra 1207 tok en berberfamilie over styringen i landet og grunnla et dynasti som varte frem til 1574, da landet ble en del av Det osmanske riket. Et eget familiedynasti, Hussein-dynastiet, regjerte på vegne av Det osmanske riket fram til 1881. Da ble landet lagt under fransk styre, et styre som varte til Tunisia oppnådde selvstendighet i 1957.

Etter selvstendigheten ble monarkiet avskaffet, og landet ble en republikk. Mangel på et fungerende demokrati førte landet inn i en lang periode med diktatur og økonomisk nedgang. Diktaturet fortsatte frem til 2011, da den såkalte «jasminrevolusjonen» fant sted. Store demonstrasjoner og opptøyer tvang diktatoren til å gå av, og et nytt folkevalgt styre ble innsatt. I den forbindelse ble en ny demokratisk grunnlov vedtatt, og tatt i bruk i 2014.

Du kan lese mer om jasminrevolusjonen, som utviklet seg til «Den arabiske våren» her.

Samfunn og politikk

Etter mange år med ettpartistyre og diktatur vedtok Tunisia en ny grunnlov i 2014, der en folkevalgt president og en statsminister deler den utøvende makten. Presidenten og parlamentet blir valgt hvert femte år. Presidenten har ansvaret for rikets sikkerhet og utenrikspolitikk. Statsministeren blir valgt av presidenten og har ansvaret for innenrikspolitikken. 

Landet ansees for å være det mest demokratiske landet i den arabiske verden, hvor kvinner og menn har like rettigheter. Til tross for demokratiseringen av landet og de nye lovendringene sliter landet med høy arbeidsledighet og har enda ikke fått på plass en sivil domstol. I tillegg har flere av de foreslåtte lovendringene splittet befolkningen, slik som forslaget om lik arv for sønner og døtre. Landet har også dårlige rettigheter for seksuelle minoriteter, hvor homofili kan straffes med opptil tre års fengsel.

Økonomi og handel

De økonomiske utfordringene i Tunisia er store. Et tungrodd byråkrati, korrupsjon og høy arbeidsledighet, særlig blant unge, utgjør store problemer. Resultatene av regjeringens løfter om ny og forbedret økonomisk utvikling har uteblitt.

Landet har gode forutsetninger for økonomisk vekst innen jordbruk, turisme og eksport av varer som olivenolje. De senere tids uroligheter, og utbredt korrupsjon, har imidlertid gjort at landet tiltrekker seg færre turister og utenlandsinvesteringer enn tidligere. Jordbruket er den næringen som sysselsetter flest, men produktiviteten er lav, og effektiviteten er dårlig. Turismen har blitt særlig skadet av sosiale opptøyer og terrorangrep. De viktigste eksportartiklene er fosfat og petroleum.

På landsbasis har Tunisias økonomi hatt en fremgang de senere årene. Veksten har imidlertid vært svak, og de geografiske ulikhetene mellom kysten og innlandet har ikke minsket. Etter de sosiale og politiske opptøyene mellom 2011 og 2015 har landet tatt opp store lån fra Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken. Dette har resultert i at landet har høy utenlandsgjeld som det kommer til å ta lang tid å nedbetale.  

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Tunisia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet