[[suggestion]]
Tyskland

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Berlin

Etniske grupper

Tyskere 92 %, tyrkere 2 %, andre 6 %

Språk

Tysk

Religion

Katolikker 29 %, protestanter 27 %, muslimer 4 %, ortodokse kristne 2 %, andre/ingen/uspesifisert 38 % (2015)

Innbyggertall

82 114 000 (2017)

Styreform

Føderal republikk

Areal

357 170 km²

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

48 861 PPP$

Nasjonaldag

3. oktober

Andre landsider

Geografi

Tyskland består av tre forskjellige landskapsområder – det nordtyske lavlandet, med kystområdene mot Nordsjøen og Østersjøen, fjellområdene midt i landet og høyfjellslandskapet lengst sør, som utgjør Alpenes nordligste deler. Disse landskapsvariasjonene gjør at landet har et variert klima, med temperert kystklima i nord og typisk sentraleuropeisk innenlandsklima lenger sør. Høydeforskjellen mellom nord og sør bidrar til store temperaturforskjeller, med størst forskjeller mellom sesongene lengst sør i høyfjellene, og stadig jevnere temperaturer året rundt jo lenger nord man kommer.

Det tyske landskapet gjennomskjæres av en rekke elver, som har vært viktige for landets sentrale rolle i europeisk handel. Store deler av landet er sterkt forurenset på grunn av utslipp fra tungindustrien, som har ført til sur nedbør og dårlig jordsmonn. Særlig områder i det tidligere Øst-Tyskland sliter med forurensning etter mange år med dårlig miljøregulering.

Earth Earth Ecoprint

2.8 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Tyskland ville vi trenge 2.8 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Noen århundrer f.Kr. grunnla romerne flere kolonier i dagens Tyskland. På 400-tallet ble romerne fordrevet av frankiske folkeslag, som styrte store deler av Sentral-Europa fram til 800-tallet. Området ble delt i en rekke mindre enheter, som ble utgangspunkt for mange av dagens europeiske nasjonalstater. Dagens Tyskland ble del av Det tysk-romerske imperiet, som eksisterte mer eller mindre samlet fram til Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.

Etter gjentatte forsøk på unioner mellom mindre kongedømmer utover på 1800-tallet, ble Det tyske imperiet opprettet i 1871, med Wilhelm I som keiser. Imperiet omfattet store deler av det som i dag er Polen, og fikk etter hvert også flere kolonier i Afrika. Det tyske imperiet gikk under, etter å ha deltatt på den tapende siden under første verdenskrig. Imperiet ble erstattet av Weimar-republikken, som måtte gi fra seg store landområder og betale enorme beløp i krigserstatning under krigsoppgjøret. De harde vilkårene bidro til nazismens fremvekst under Adolf Hitler på begynnelsen av 1930-tallet. I 1939 startet Tyskland andre verdenskrig ved å invadere Polen. Etter å ha tapt andre verdenskrig ble landet delt i to, det kommunistiske Øst-Tyskland og det demokratiske Vest-Tyskland. Etter flere ti-år som to stater ble Tyskland gjenforent som ett land i 1990.

Samfunn og politikk

Etter gjenforeningen i 1990 overtok det nye Tyskland den vesttyske grunnloven fra 1949. Landet er en føderal republikk, og består av 16 delstater med en viss grad av indre selvstyre. Landets formelle overhode er presidenten, men i realiteten ligger mesteparten av makten hos forbundskansleren, som leder regjeringen. Politikken domineres av det sosialdemokratiske SPD og det kristenkonservative CDU, som har dannet flere koalisjonsregjeringer siden gjenforeningen. Landet har et stabilt demokrati og en velutviklet velferdsstat.

Innvandring og flyktningpolitikk er et viktig innenrikspolitiske tema i Tyskland. Landet har mottatt nesten en million flyktninger siden 2015, og motstanden mot dette førte til at det innvandrings- og islamfiendtlige partiet AfD for første gang kom inn i nasjonalforsamlingen

Til tross for at Tyskland i dag er en samlet nasjon, ligger de tidligere østtyske delstatene fortsatt langt etter i sosial og økonomisk utvikling. Arbeidsledigheten er langt større i de østlige delene av landet.

Tyskland var med på å grunnlegge Den europeiske union (EU), og spiller i dag en sentral rolle i regionalt og internasjonalt samarbeid. De siste årene har Tyskland begynt å bidra i internasjonale militære operasjoner, for første gang siden andre verdenskrig.

Økonomi og handel

Tyskland er verdens fjerde største økonomi, etter USA, Japan og Kina. Størrelsen skyldes først og fremst en svært velutbygget eksportindustri, som produserer alt fra finelektronikk og datamateriell til biler og industrimaskiner. Landet er ikke rikt på naturressurser, og importerer både energi og mesteparten av råvarene til industrien. Etter gjenforeningen gikk landet inn i en periode med sterk økonomisk tilbakegang, på grunn av de enorme kostnadene ved å omstille de tidligere østtyske områdene til en moderne markedsøkonomi.

Fra å være en av de vesteuropeiske økonomiene med størst problemer på 1990-, og tidlig på 2000-tallet, er dagens Tyskland et foregangsland. Utover 2010-tallet har den tyske økonomien hatt høyere vekst enn de fleste andre land i eurosonen. De er blant landene med lavest arbeidsledigheten i EU, og har siden 2014 hatt budsjettoverskudd. Til tross for den gode utviklingen, kan den kommende eldrebølgen, og store statelige utgifter til pensjoner, bli en utfordring for den tyske økonomien i fremtiden.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2019-20 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Tyskland er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etter hvert som det gjenforente Tyskland har spilt en stadig viktigere rolle i Europa og verden, har forventningene fra USA og andre vært at landet skal ta et stadig større ansvar for global fred og sikkerhet. Dette er imidlertid omstridt pga. Tysklands historiske rolle i verdenskrigene i det 20. århundre. I 1994 vedtok den tyske forfatningsdomstolen at Tyskland kan delta i internasjonale fredsoperasjoner så lenge de har mandat fra FNs Sikkerhetsråd. Tyskland er i dag fjerde største bidragsyter til FNs fredsoperasjoner, og nest største giver til FNs utviklingsbistand.

Tyskland har et nært forhold til Frankrike på grunn av den sentrale rollen disse to landene spiller i EU. Forholdet til Russland har tradisjonelt vært forholdsvis bra, men har kjølnet noe etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014. Tyskland har ellers gode handelsforbindelser med Kina. Tyskland er et viktig medlem i NATO og har både amerikanske militærbaser og taktiske atomvåpen utplassert på sitt territorium.

Tips

Tyskland er et av de tre store EU-landene som var med å forhandle frem atomavtalen med Iran i 2015. Landet er en sterk tilhenger av at avtalen skal overleve til tross for at USA har trukket seg ut, og at Iran har begynt å anrike mer uran enn det avtalen tillater. Tyskland er, sammen med Frankrike og Storbritannia, et av de sentrale landene som bestemmer hva EU skal mene om konflikten etter hvert som den utvikler seg.

For Tyskland er det viktig at atomavtalen overlever fordi den uttrykker et samarbeid mellom verdens stormakter som på sikt både kan dempe motsetningene i Midtøsten og bidra til at kontrollmekanismene i Ikkespredningsavtalen styrkes. Landet har derfor stor tillit til at inspeksjonene gjennomført av Atomenergibyrået (IAEA) i Iran virker etter hensikten. Tyskland er en varm forsvarer av Ikkespredningsavtalen, og gir vesentlige bidrag til kontrollarbeidet som blir gjennomført av IAEA. Takket være IAEA, er det inngått hundrevis av avtaler om kontroller og inspeksjoner, gjennomført tusenvis av besøk på atomanlegg og gjennomgått en million dokumenter som omhandler ulike lands sivile atomprogrammer. Ingen ting av dette ville vært mulig uten en organisasjon om IAEA. 

Tyskland er ett av landene som jobber for å stable på beina en alternativ handelsmekanisme (INSTEX) slik at Iran kan fortsette å handle med Europa uten at bedrifter i disse landene blir rammet av sanksjonene fra USA. INSTEX inneholder foreløpig ordninger som skal gjøre det mulig å handle mat og medisiner med Iran i euro i stedet for dollar, men få firmaer har foreløpig benyttet seg av disse. Iran er på sin side positiv til INSTEX, men mener at mekanismen også må omfatte oljehandel for å imøtekomme landets økonomiske behov. Hvis ikke INSTEX utvides, truer Iran med gradvis å øke sin anrikning av uran utover det som atomavtalen fra 2015 tillater.

Tyskland må sammen med de andre EU-landene i atomavtalen vurdere om de skal imøtekomme Irans krav om at oljehandel skal inkluderes i INSTEX. Skjer dette, vil Tyskland og de andre landene i EU komme på en enda mer alvorlig kollisjonskurs med USA. EU har åpnet for at også land utenfor EU – inkludert Russland og Kina – kan delta i INSTEX.

En velvilje til Iran under atomavtalen, betyr ikke at Tyskland og de andre EU-landene støtter Iran på alle andre områder. EU har de siste årene uttrykt stor bekymring for Irans rolle i regionale konflikter i Midtøsten (som Syria, Jemen og Irak), og ønsker at Iran skal legge frivillige begrensninger på sitt militære rakett- og missilprogram. EU har i 2019 også innført sanksjoner mot enkeltpersoner og organisasjoner i Iran som de mener står bak forsøk på å drepe iranske dissidenter bosatt i Europa. Iran har avvist å forhandle om sitt rakettprogram, og har også kritisert EU-landene for å gi beskyttelse til det de kaller terrorgrupper som prøver å styrte det iranske regimet. De benekter enhver befatning med planer og aksjoner for å drepe dissidenter på europeisk jord.

Når det gjelder de siste urolighetene i Hormuz-stredet, har Tyskland bedt både USA og Iran om å vise tilbakeholdenhet. Tyskland deltar sammen med flere andre EU-land i marinestyrken Combined Maritime Forces, som patruljerer Den persiske gulf for å forhindre ulike typer kriminalitet til sjøs (narkosmugling, terrorisme, piratvirksomhet). USA har foreslått at styrken kan fungere som eskorte for handelsskip som skal seile gjennom området, men dette frykter Tyskland kan føre til at styrken blir ufrivillig trukket inn i den harde konfrontasjonen som USA ønsker med Iran. Tyskland har derfor takket nei til å delta i marinestyrken som skal eskortere handelsskip gjennom Hormuz.

Tyskland er for øvrig tilhenger av at det snart blir opprettet en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Landet har imidlertid en viss forståelse for at alle landene i regionen må være enig om dette før sonen opprettes.

Tyskland er som nevnt ett av NATO-landene som har amerikanske taktiske atomvåpen utplassert på sitt territorium, som del av NATOs sikkerhetsparaply for Europa. Det har vært stor politisk diskusjon om fremtiden til disse våpnene, men foreløpig slutter Tyskland opp om det de anser som ett av hovedfundamentene for sikkerhet og byrdefordeling innenfor NATO-alliansen.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Tyskland på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet