[[suggestion]]
Ukraina
two equal horizontal bands of azure (top) and golden yellow represent grain fields under a blue sky

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kiev

Etniske grupper

Ukrainere 77.8%, russere 17.3%, hviterussere 0.6%, moldovere 0.5%, krimtatarer 0.5%, bulgarere 0.4%, ungarere 0.3%, rumenere 0.3%, polakker 0.3%, jøder 0.2%, andre 1.8% (2001)

Språk

Ukrainsk (offisiell) 67%, russisk 24%, andre 9%

Religion

Ukrainsk-ortodokse (Kiev-patriarkatet) 50.4%, ukrainsk-ortodokse (Moskva-patriarkatet) 26.1%, ukrainsk gresk katolske 8%, ukrainsk autokefalia ortodokse 7.2%, romersk-katolske 2.2%, protestanter 2.2%, jøder 0.6%, andre 3.2% (anslag fra 2006)

Innbyggertall

44 009 214

Styreform

Republikk

Areal

603 550 km2

Myntenhet

Ukrainsk hryvnia

BNI pr innbygger

8 270 PPP$

Nasjonaldag

24. august

Andre landsider

Geografi

Mesteparten av Ukraina er slettelandskap med en gjennomsnittlig høyde på 175 meter over havet. Landet har likevel flere høylandsområder: Fjellene på Krim, Donetsplatået i sør, og det volynsk-podilske høyland i vest. Lengst vest strekker Ukraina seg over på sørsiden av Karpatene. I Karpatene ligger Ukrainas høyeste fjell, Hoverla. Mellom fjellområdene ligger det store slettelandet som dreneres av en rekke elver. Den viktigste er Dnepr, som renner fra nord til sør og munner ut i Svartehavet.

Ukraina har temperert kontinentalt klima bortsett fra de sørlige delene av Krim, som har subtropisk middelhavsklima. Ukrainas viktigste miljøproblemer er forringelse av vannkvaliteten, forurensning og avskoging. Utslipp fra industri, utstrakt bruk av plantevernmidler og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har forurenset store områder av landet. Forurensningsnivået har gått noe ned etter kommunismens fall på grunn av den dramatiske nedgangen i industriproduksjonen.

Earth Ecoprint

1.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Ukraina ville vi trenge 1.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

En rekke ulike folkegrupper har bebodd og vandret gjennom det landområdet som i dag er Ukraina. Kievriket ble grunnlagt i det som i dag er Øst-Europa mot slutten av 880-tallet. Kievriket var med på å skape ukrainernes og russernes nasjonale identitet. Riket ble oppløst på 1200-tallet, da mongolene invaderte landet. På 1300-tallet presset Litauen og Polen mongolene tilbake. Da den polsk-litauiske unionen ble inngått i 1569, kom størstedelen av dagens Ukraina under polsk styre. I spissen for motstanden mot polsk styre sto de ukrainske kosakkene. Deres opprør førte til at en del av Ukraina kom under russisk styre.

På slutten av 1700-tallet lå Ukrainas områder under både russisk og østerriksk styre. En ukrainsk selvstyrebevegelse vokste frem. Som følge av første verdenskrig og den russiske revolusjonen i 1917 erklærte Ukraina seg selvstendig. Etter tre år med konflikter og borgerkrig ble landets vestlige deler innlemmet i Polen. De midterste og østlige delene ble med i Sovjetunionen i 1922, og Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble dannet. Etter at Stalin kom til makten i Sovjetunionen på 1930-tallet ble det innført tvangskollektivisering av landbruket. I 1932-1933 led Ukraina under en menneskeskapt hungersnød som førte til at mellom tre og syv millioner mennesker døde.

Ukrainas materielle og menneskelige tap under andre verdenskrig var enorme. Anslagene på antall sivile ofre varierer fra 5 til 7 millioner mennesker, derav nesten en million jøder. Ukraina var en del av Sovjetunionen gjennom hele den kalde krigen. Ukraina ble en uavhengig stat da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

Samfunn og politikk

Ukrainas statsoverhode er presidenten, som sitter i fem år. Presidenten kan sitte i to påfølgende perioder. Parlamentet har ett kammer med 450 representanter, som velges for fem år av gangen. Høsten 2004 førte beskyldninger om valgfusk til en politisk krise og massive protester, som senere har fått navnet Oransjerevolusjonen.

Det politiske systemet i Ukraina har vært preget av maktmisbruk, korrupsjon og manipulering av valg. Striden om hvorvidt Ukraina skal knytte bånd til EU eller Russland førte i 2014 til store demonstrasjoner. Det resulterte i at presidenten, Viktor Janukovytsj, ble tvunget til å gå av. Russland tok deretter Krimhalvøya med makt, og støttet opprørsgrupper i en borgerkrig øst i Ukraina. Konflikten om Ukraina pågår fortsatt, både mellom grupperinger innad i Ukraina, mellom ukrainske myndigheter og Russland, og mellom NATO og Russland. Mer enn 3 000 mennesker har blitt drept i konflikten, ifølge FN.

Les mer om Ukraina-konflikten her

Økonomi og handel

Ukraina var svært viktig for Sovjetunionens økonomi, og landet har en betydelig industriell arv fra den tiden. Produksjon av metaller og mineraler utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi, sammen med landbruk. Landet er samtidig svært avhengig av utenlandshandel. Stål, kull, maskiner og jordbruksprodukter er de viktigste eksportproduktene.

Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi var vanskelig, og derfor sank landets produksjon drastisk de første årene etter Sovjetunionens fall. Etter dette gikk økonomien bedre, med gjennomsnittlig 7 prosent årlig vekst i perioden 2000-2007. Ukraina ble deretter kraftig rammet av den globale finanskrisen i 2008, og bruttonasjonalproduktet (BNP) falt med 15 prosent i 2009. Landet har lenge hatt store utfordringer med korrupsjon og fattigdom. Økonomiske hensyn har vært viktig i Ukrainas valg mellom å knytte seg tettest til EU eller Russland – et dilemma som utløste Ukraina-konflikten i 2014. 

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Ukraina på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet