Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Ukraina
two equal horizontal bands of azure (top) and golden yellow represent grain fields under a blue sky

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Kiev

Etniske grupper

Ukrainere 77.8%, russere 17.3%, whiterussere 0.6%, moldovere 0.5%, krimtatarer 0.5%, bulgarere 0.4%, ungarere 0.3%, rumenere 0.3%, polakker 0.3%, jøder 0.2%, andre 1.8% (2001)

Språk

Ukrainsk (offisiell) 67%, russisk 24%, andre 9%

Religion

Ukrainsk-ortodokse (Kiev patriarkatet) 50.4%, ukrainsk-ortodokse (Moskva patriarkatet) 26.1%, ukrainsk gresk katolske 8%, ukrainsk autokefalia ortodokse 7.2%, romersk katolske 2.2%, protestanter 2.2%, jøder0.6%, andre 3.2% (anslag fra 2006)

Innbyggertall

45,4 millioner

Styreform

Republikk

Areal

603 550 km2

Myntenhet

Ukrainsk hryvnia

BNI pr innbygger

7 916 PPP$

Nasjonaldag

24. august

Andre landsider

Geografi

Mesteparten av Ukraina er slettelandskap med en gjennomsnittlig høyde på 175 meter over havet. Landet har likevel flere høylandsområder: Fjellene på Krim, Donetsplatået i sør, og det volynsk-podilske høyland i vest. Lengst vest strekker Ukraina seg over på sørsiden av Karpatene. I Karpatene ligger Ukrainas høyeste fjell, Hoverla. Mellom fjellområdene ligger det store slettelandet som dreneres av en rekke elver. Den viktigste er Dnepr, som renner fra nord til sør og munner ut i Svartehavet.

Ukraina har temperert kontinentalt klima bortsett fra de sørlige delene av Krim, som har subtropisk middelhavsklima. Ukrainas viktigste miljøproblemer er forringelse av vannkvaliteten, forurensning og avskoging. Utslipp fra industri, utstrakt bruk av plantevernmidler og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-katastrofen har forurenset store områder av landet. Forurensningsnivået har gått noe ned etter kommunismens fall på grunn av den dramatiske nedgangen i industriproduksjonen.

Earth Ecoprint

1.6 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Ukraina ville vi trenge 1.6 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

En rekke ulike folkegrupper har bebodd og vandret gjennom det landområdet som i dag er Ukraina. Kievriket ble grunnlagt i det som i dag er Øst-Europa mot slutten av 880-tallet. Kievriket var med på å skape ukrainernes og russernes nasjonale identitet. Riket ble oppløst på 1200-tallet, da mongolene invaderte landet.  På 1300-tallet presset Litauen og Polen mongolene tilbake. Da den polsk-litauiske unionen ble inngått i 1569, kom størstedelen av dagens Ukraina under polsk styre. I spissen for motstanden mot polsk styre sto de ukrainske kosakkene. Deres opprør førte til at en del av Ukraina kom under russisk styre.

På slutten av 1700-tallet lå Ukrainas områder under både russisk og østerriksk styre. En ukrainsk selvstyrebevegelse vokste frem. Som følge av første verdenskrig og Den russiske revolusjonen i 1917 erklærte Ukraina seg selvstendig. Etter tre år med konflikter og borgerkrig ble landets vestlige deler innlemmet i Polen. De midterste og østlige delene ble med i Sovjetunionen i 1922. Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk ble født. Etter at Stalin kom til makten i Sovjetunionen på 1930-tallet ble det innført tvangskollektivisering av landbruket. De kulturelle og politiske elitene i Ukraina ble så godt som utryddet. I 1932-1933 led Ukraina under en menneskeskapt hungersnød som førte til at mellom tre og syv millioner mennesker døde.

Ukrainas materielle og menneskelige tap under andre verdenskrig var enorme. Anslagene på antall sivile ofre varierer fra 5 til 7 millioner mennesker, derav nesten en million jøder. Ukraina var en del av Sovjetunionen gjennom hele Den kalde krigen. Etter ulykken i kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986 vokste det fram grupper som jobbet for mer selvstendighet. Ukraina ble en uavhengig stat da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.

Samfunn og politikk

Ukrainas statsoverhode er presidenten, som velges ved valg hvert femte år. Presidenten kan sitte i to påfølgende perioder. Parlamentet har ett kammer med 450 medlemmer, som velges for fem år av gangen. Ukraina har slitt med politiske utfordringer siden uavhengigheten. Høsten 2004 ble det avholdt presidentvalg. Beskyldninger om valgfusk førte til en politisk krise i landet, og hendelsene har senere fått navnet Oransjerevolusjonen.

Landets politikk har vært preget av strid om graden av tilknytning til Russland og om graden av liberalisering av økonomien. De regionale spenningene har også vært store. I tillegg har tilliten til det politiske systemet vært svekket på grunn av maktmisbruk og manipulering av valgene. Striden om hvorvidt Ukraina skal rette seg mot EU eller mot Russland førte i 2014 til store demonstrasjoner i deler av landet. Den Russlandsvennlige presidenten Viktor Janukovytsj ble tvunget til å gå av, og det ble annonsert nyvalg i mai 2014. Kort tid etter inntok russiske soldater Krimhalvøya, et område der Russland har militærbase, og hvor det bor mange etniske russere.

Etter en folkeavstemning i mars 2014 vedtok myndighetene på Krim å be om å få bli en del av Russland, som godtok forespørselen dagen etter. Det er kun Russland som anerkjenner folkeavstemningen og innlemmelsen av Krim i Russland. Det internasjonale samfunnet har fordømt Russland for brudd på folkeretten. På samme tid støttet Russland opprøret til prorussiske separatister øst i Ukraina. Krigen pågår fortsatt. 

Økonomi og handel

Ukraina var svært viktig for Sovjetunionens økonomi, og landet har en betydelig industriell arv fra den tiden. Produksjon av metaller og mineraler utgjør ryggraden i ukrainsk økonomi, sammen med landbruk. Landet er avhengig av utenlandshandel. Stål, kull, maskiner og jordbruksprodukter er de viktigste eksportproduktene. Overgangen fra planstyrt økonomi til markedsøkonomi var vanskelig og medførte at landets produksjon sank drastisk de første årene etter Sovjetunionens fall. Økonomien har de senere år vokst, for så å bli hardt rammet av finanskrisen. Landet har store utfordringer knyttet til korrupsjon og en stor andel av befolkningen lever i fattigdom. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2017/2018 et spill der elevene skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Ukraina er medlem i Sikkerhetsrådet og informasjonen som følger er knyttet til deres rolle i spillet. Mer om FN-rollespillet.

Forholdet til de andre landene i Sikkerhetsrådet

Siden Ukraina ble et selvstendig land, har utenrikspolitikken dreid seg om å være mindre avhengige av Russland. De ønsker også å skape god kontakt med vestlige land. Siden midten av 2000-tallet har EU- og NATO-medlemskap vært et mål for mange ukrainske politikere. Det er imidlertid stor intern strid om hvorvidt dette er bra, ettersom det bor veldig mange russere i landet. Ukraina har historiske tette bånd til Russland, og mange russiske innbyggere. Etter at Russland tok Krimhalvøya ved militær maktbruk, og støttet et væpnet opprør øst i Ukraina i 2014, har forholdet landene imellom vært svært anspent. 

Ukraina har et godt forhold til USA, som også jobber for at Ukraina skal få NATO-medlemskap. Etter at konflikten om Krimhalvøya brøt ut i 2014, har Ukraina søkt et enda tettere samarbeid med europeiske land.

Tips

Ukraina sier i Sikkerhetsrådet at de i det siste har sett en del land tolke FN-pakten på en unødvendig aggressiv måte, og til og med bryte den enkelte ganger. Dette gjelder i forbindelse med militære operasjoner. Sannsynligvis vil da Ukraina være tilbakeholdne med å stemme for forslag som innebærer militær inngripen.

11. mars 2017 holdt Ukraina et innlegg om Jemen i Sikkerhetsrådet, hvor de la vekt på behovet for nødhjelp og at den humanitære tilgangen til landet må sikres. De tok også til orde for at alle nødvendige tiltak må settes i verk for å hindre at voldsbruken mellom gruppene eskalerer videre. I så måte mener Ukraina at leveransene av våpen til houthi-bevegelsen må stoppe. I tillegg er de bekymret over at al-Qaida fortsetter å ekspandere i Jemen.

Ukraina mener at dagens verdensbilde med nye konflikter rundt om i verden, øker behovet for flere verktøy for Sikkerhetsrådet, for eksempel når det gjelder forebygging og mekling. De mener de selv har mye å tilby på disse områdene etter sine erfaringer fra Krim-halvøya i nyere tid. Derfor vil Ukraina sannsynligvis være aktive meklere, og prøve å få stormaktene til å bli enige, slik at det blir en løsning på konflikten. De er også opptatt av å hindre terrorisme, og vil jobbe for å få på plass en god antiterrorstrategi i FN.

Ukraina har ikke noen tett forbindelse til konflikten i Jemen, men vil nok helst unngå å bruke de hardeste virkemidlene for å oppnå fred. Det vil si at de er skeptiske til militær maktbruk i form av luftangrep, og militær invasjon i form av både luft- og bakkestyrker.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Ukraina på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Klikk på knappene for å få mer informasjon om indikatoren

  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Arbeidsledighet blant kvinner
    6,5
    Prosent
    Arbeidsledighet blant unge
    21,3
    Prosent
    Arbeidsledighet
    7,7
    Prosent
    Primærnæring
    12
    Prosent
    Sekundærnæring
    25
    Prosent
    Sårbar sysselsetting, kvinner
    0
    Prosent
    Tertiærnæring
    63
    Prosent
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Areal
    603 550
    Kvadratkilometer
    Arealbruk, dyrkbar mark
    56,2
    Prosent av totalt landareal
    Landområder dekket av skog
    16,7
    Prosent
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Befolkningstall
    44 223
    1000 innbyggere
    Fruktbarhetstall
    1,5
    Antall barn per kvinne
    Forventet levealder
    69
    År
    Forventet levealder for kvinner
    75
    År
    Forventet levealder for menn
    64
    År
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Barnearbeid
    2,4
    Prosent av barn 5-17 år.
    Drapsrate
    5
    Antall drap per 100.000 innbyggere
    Offentlig registrerte fødsler
    99,8
    Prosent av barn under fem år
    GDI - likestillingsutvikling
    1,000
    Skala
    Likestilling - Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene
    0,284
    Skala: 0-1 (der 0 er best)
    HDI - indeks for menneskelig utvikling
    0,743
    Skala: 0-1 (der 1 er best)
    Innsatte uten dom
    15,30
    Prosent av insatte
    Korrupsjon
    29
    Skala:0-100
    Likestilling i styring av landet
    12,09
    Prosent
    Global lykkeindeks
    26,4
    Skala: 1-100 (der 100 er best)
    Sårbare stater
    76,3
    Indeks (0-120)
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Atomkraft
    88 389
    millioner kilowattimer (kWh)
    Fornybar energi
    3
    Prosent fornybar av totalt energikonsum
    Strømforbruk pr innbygger
    3 600
    Kwt per innbygger
    Tilgang til strøm
    100,0
    Prosent
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Ekstrem fattigdom
    0,0
    Prosent
    Befolkning som lever i slum i byer
    Mangler data
    Prosent av bybefolkningen
    Underernært befolkning
    Mangler data
    Prosent
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Asylsøkere etter ankomstland
    5 908
    Personer
    Flyktninger, etter land de har flyktet fra
    321 300
    Personer
    Flyktninger, flyktet til
    3 273
    Personer
    Internt fordrevne
    1 431 800
    Internt fordrevne
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Antall drepte i væpnede konflikter
    4 352
    Fredsindeksen
    1,953
    Skala: 1-5 (1 er best)
    Militærutgifter
    3,1
    Prosent av BNP
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Barnedødelighet
    9
    Antall per 1000 levendefødte
    Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
    27
    Levendefødte per 1000 kvinner (15-19 år)
    Svangerskapsrelatert dødelighet
    24
    Dødsfall per 100.000 levendefødte
    Tuberkulosetilfeller
    94
    Tilfeller per 100.000 innb.
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Barneekteskap
    9
    Henrettelser
    Mangler data
    Antall henrettede
    Kvinner i lederstillinger
    39,0
    Prosent
    Politiske rettigheter
    4
    Skala: 1-7 (1 er best)
    Pressefrihet
    33,19
    Skala der 0 er best
    Sivile rettigheter
    3
    Skala: 1-7 (1 er best)
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Biologisk mangfold
    0,94
    Rødlisteindeks
    CO2-utslipp per innbygger
    5,96
    Tonn CO2 per innbygger
    Materielt fotavtrykk
    7,01
    Tonn per innbygger
    Økologisk fotavtrykk
    2,8
    Hektar per person
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Mobildekning
    35
    Prosent
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Lese- og skrivekyndighet blant unge
    99,8
    Prosent
    Alfabetisme
    99,8
    Prosent
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Tilgang til rent vann
    96,2
    Prosent
    Tilgang til velutbyggede sanitæranlegg
    96
    Prosent
  •  

    Ukraina

    Enhet

    Vis graf

    Bruttonasjonalprodukt
    90 615 023 324
    US Dollar
    BNP per innbygger
    2 115
    US Dollar
    Økonomisk vekst
    -6,49