Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Budapest
Befolkning: Ungarere 85,6 %, romanifolk 3,2 %, tyskere 1,9 %, andre eller ukjent 16,7 % (dette tilsvarer mer enn 100 % i og med at noen oppgir at de tilhører mer enn en gruppe) (2011)
Språk: Ungarsk (offisielt) 99,6 %, (engelsk 16 %, tysk 11,2 %, russisk 1,6 %, rumensk 1,3 % fransk 1,2 % annet 4,2 % (dette tilsvarer mer enn 100 % i og med at noen oppgir at de prater flere språk) (2011)
Religion: Katolikker 37,2 %, kalvinister 11,6 %, lutheranere 2,2 %, gresk katolske 1,8 %, andre/uspesifisert 29,1 %, ikke-religiøse 18,2% (2011)
Innbyggertall: 10 156 239 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 93 030 km2
Myntenhet: Ungarsk forint
BNI pr innbygger: 41 907 PPP$
Nasjonaldag: 15. mars (revolusjonen i 1848), 20. august (St. Stefansdag) og 23. oktober (frihetskampen i 1956)

Geografi

Ungarn er et land midt i Sentral-Europa som er preget av lavland og slettelandskap. Bare to prosent av landarealet når over 400 m.o.h. Landet deles i to av elven Donau som renner fra nord mot sør. Øst for Donau ligger et stort slettelandskap med fruktbar jord, og vest for Donau ligger det åslandskaper. Her finnes også Sentral-Europas største innsjø, Balatonsjøen. Ungarn ligger i skjæringspunktet mellom tre forskjellige klimasoner. Dette medfører svært ustabilt og varierende vær. Landet har som oftest kalde vintre og varme somre, men dette varierer også fra år til år.

I europeisk sammenheng har landet et rikt plante- og dyreliv, men med tiden har flere arter hatt behov for å bli vernet. Klimamessig er landet spesielt utsatt for tørke på grunn den den topografiske plasseringen. De største miljøutfordringene i Ungarn er forurensning både av luft, vann og jord som følge av dårlig avfallshåndtering. Landet møter for øyeblikket ikke EUs krav til miljømessig håndtering av menneskeskapt avfall.

Historie

Ungarns historie er preget av den sentrale beliggenheten i Europa. Mennesker har i flere tusen år oppholdt seg på steppelandet rundt Donaus elvebredder. På 800-tallet slo den nomadiske folkegruppen madjarene seg ned på steppene langs Donaus bredder, og dannet opphavet til dagens Ungarn. I år 1001 ble landets første konge kronet, og landet ble i den anledningen erklært som et selvstendig kristent kongedømme. På denne tiden var Ungarn en middelaldersk stormakt.

I 1526 ble landet invadert av Det osmanske riket. Det osmanske riket styrte lenge landet, helt til Habsburgerne arvet det ungarske kongehuset på 1600-tallet. Ungarn forble i union med Østerrike frem til 1918, da landet igjen ble en selvstendig stat. Under andre verdenskrig støttet landet Nazi-Tyskland. Etter krigen ble landet presset inn i et kommunistisk regime kontrollert av Sovjetunionen. I 1989 ble Ungarn det første landet som frigjorde seg fra Sovjetunionen, og innførte frie demokratiske valg. Landet ble medlem av NATO i 1999 og EU i 2004.

Samfunn og politikk

I Ungarn er parlamentet den lovgivende makt og regjeringen er den utøvende makt. Regjeringen utgår fra parlamentet, og blir styrt av statsministeren. Presidenten har i hovedsak en seremoniell rolle. Nasjonalkonservative politikere kom til makten ved valget i 2010. Siden dette har Ungarns politiske utvikling blitt kritisert kraftig, på bakgrunn av lovendringer og lovforslag som utfordrer demokratiet.

Flere argumenterer for at Ungarn ikke lenger kan kategoriseres som et demokrati, og mener at landet grenser mot et autoritært system. Bakgrunnen for dette er blant annet undergravingen av maktfordelingen, og ytrings- og pressefriheten. Regjeringen har fått mer makt ovenfor domstolene, ved å redusere deres uavhengighet. Regjeringen har også økt kontrollen over frie medier og over utdanningssystemet. Det er ventet spenning til om statsministeren opphever kriseloven i forbindelse med koronapandemien. Kriseloven svekket maktfordelingen ytterligere ved at statsministeren kan styre uten å være avhengig av parlamentet.

Landet blir sterkt kritisert for brudd på menneskerettighetene til asylsøkere, flyktninger og minoriteter. De homofiles rettigheter er også kritikkverdig. Fra juni 2021 ble det forbudt å «fremme homofili» ovenfor mindreårige. I praksis er dette en innskrenkes av ytringsfriheten og forbud om opplæringsprogrammer fra LHBT-grupper.

Økonomi og handel

Ungarn gikk på 1990-tallet gjennom en rask overgang fra planøkonomi til markedsøkonomi. Myndighetene overførte statlige foretak til privat sektor og betalte ned statsgjelden. Reformene medførte en sterk økonomisk vekst og en rask forbedring av levestandarden.

Tradisjonelt har Ungarns økonomi vært basert på jordbruk. Etter landet ble med i EU, har industri og tjenesteytende næringer blitt utviklet, og utgjør i dag grunnlaget for størstedelen av landets bruttonasjonalprodukt. Landet har blant annet investert i bilproduksjon, fornybar energi, turisme og informasjonsteknologi. Ungarn har med tiden blitt et populært reisemål og turismen er blitt en viktig inntektskilde. Mesteparten av handelen går innad i EU, med Tyskland som den største handelspartneren.

Finanskrisen i 2008 rammet Ungarn hardt. Landet måtte ta opp store lån fra Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken for å unngå økonomisk kollaps. Lånene fikk fart på økonomien igjen, men regjeringen fulgte ikke rådene fra Det internasjonale pengefondet. Dette gikk hardt utover folket, som merket lite til landets økonomiske fremgang.