Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Port-Vila
Befolkning: Melanesere 99,2 %, ikke-melanesere 0,8 % (2016)
Språk: Lokale språk (over 100 forskjellige) 63,2 %, bislama (offisielt) 33,7 %, engelsk (offisielt) 2 %, fransk (offisielt) 0,6 %, andre 0,5 % (2009)
Religion: Protestanter 70 %, romersk-katolske 12,4 %, tradisjonelle religioner 3,7 %, andre 12,6 %, ingen 1,1 %, uspesifisert 0,2 % (2009)
Innbyggertall: 334 506 (2023)
Styreform: Parlamentarisk republikk
Areal: 12 190 km2
Myntenhet: Vatu
BNI pr innbygger: 3 289 PPP$
Nasjonaldag: 30. juli

Geografi

Vanuatu består av tolv store og 70 mindre øyer, hvorav 65 er bebodde. Øyene strekker seg 130 mil fra sør til nord i det sørvestlige Stillehavet. Alle de største øyene er av vulkansk opprinnelse, mens de mindre øyene er i hovedsak koralløyer. Alle øyene har bratt, kupert terreng i innlandet, og en smal kystslette. Flere av øyene har også aktive vulkaner. I havområdene rundt øyene ligger mange korallrev og flere undersjøiske vulkaner. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året, med små årstidsvariasjoner. De tørreste og kaldeste månedene er fra mai til oktober.

Vanuatu er svært utsatt for jordskjelv, vulkanutbrudd og tropiske orkaner. Landet sliter også med avskoging, noe som fører til jorderosjon og utvasking av den dyrkbare jorden. Korallrevene på Vanuatus kyster, som er hjemmet til landets marine liv, er truet av skadelige fiskemetoder og jordlekkasje som følge av menneskelige aktiviteter. En rask befolkningsvekst har også ført til miljøproblemer knyttet til forurensning, på grunn av dårlig søppelhåndtering og mangelfulle sanitæranlegg.  

Historie

Arkeologiske funn viser at det har vært menneskelig aktivitet i Vanuatu i minst 4000 år, men lite er kjent om øyenes forhistorie før europeerne kom til området på 1600-tallet. De første europeerne til å oppdage øyene var portugisiske sjøfarere i 1606. Øyene ble imidlertid først kolonisert mot slutten av 1700-tallet da franske og britiske misjonærer slo seg ned. Mot slutten av 1800-tallet gikk Storbritannia og Frankrike sammen om å administrere øyene for å sikre britiske og franske nybyggeres interesser.

Ordningen var unik i verdenssammenheng fordi den felles britisk-franske kolonien fikk to sidestilte administrasjoner. Hver administrasjon hadde egne regjeringer, politistyrker, forvaltningssystemer, rettsvesen og skoler som kun var ansvarlig for sine egne landsmenn. Dette gjorde at den lokale befolkningen var statsløs, ettersom verken Frankrike eller Storbritannia hadde ansvar for dem. Under andre verdenskrig ble øyene en viktig base for de allierte. Det bidro til økt politisk bevissthet hos den lokale befolkningen. Etter krigen økte motstanden mot kolonimaktene, blant annet fordi mer enn en tredjedel av jorden var eid av utenlandske interesser. På 1970-tallet ble de første politiske partiene dannet, og i 1980 ga Storbritannia og Frankrike etter for selvstendighetskravet. I ettertid har landet vært preget av flere politiske kriser, misnøye og ustabilitet.

Samfunn og politikk

Vanuatu er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten er statens overhode og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen, og den lovgivende makten ligger hos parlamentet. Parlamentet blir valgt i allmenne valg for fire år om gangen, og utpeker statsministeren og presidenten, i tillegg til lederne av landets regionale råd. På papiret er de politiske partiene inndelt etter ideologiske forskjeller, men i praksis er politikken preget av personlige maktkamper. Etnisk tilhørighet og hvilket kirkesamfunn man tilhører, er viktigere enn lojalitet til partiet. Dette har ført til ustabilitet og hyppige regjeringsskifter.

Vanuatu består av mange folkegrupper med forskjellige tradisjoner, språk og kulturer. Majoriteten av befolkningen bor på landsbygden, der stammetilhørighet er det viktigste nettverket. På landsbygden fører gamle tradisjoner og normer til at kvinner blir mer undertrykt. Vold mot kvinner er utbredt, og kvinner er underrepresentert i politikken og i andre fremtredende roller i samfunnet. Et annet samfunnsproblem er knyttet til kosthold. Omtrent halve befolkningen blir regnet som overvektige, og hver tredje innbygger sliter med høyt blodtrykk. Helseproblemene skyldes hovedsakelig innførselen av nye produkter og matvarer, som raffinert sukker, og enkel tilgang til hurtigmat.

Økonomi og handel

Vanuatu er ett av verdens minst utviklede land. Den økonomiske utviklingen har blitt hemmet av langsom modernisering og dårlig infrastruktur, i tillegg til naturkatastrofer som tropiske orkaner, vulkanutbrudd og jordskjelv. Majoriteten av befolkningen er sysselsatt innen jordbruk og fiske, som begge er svært sårbare for vær- og klimaendringer. Jordbruk og fiske drives hovedsakelig for eget forbruk, og bare en fjerdedel av arbeiderne får utbetalt fast lønn. De viktigste inntektene for landet er turisme, byggeprosjekter og bistand. I løpet av de siste tiårene har turismenæringen vokst kraftig, som også har ført til en vekst innen byggenæringen. 

Vanuatu sliter med utbredt fattigdom. Rundt 13 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Landet er helt avhengig av å importere brensel, maskiner og matprodukter, noe som har ført til et stort handelsunderskudd. Det økonomiske underskuddet blir hovedsakelig dekket av internasjonal bistand og inntekter fra turistindustrien. De siste årene har imidlertid koronapandemien rammet økonomien hardt, ettersom landet er helt avhengig av turisme. Mangel på medisinsk utstyr har også ført til utfordringer, men landet har blant annet fått hjelp av Frankrike.